Gruer meg, jeg...

[flikkiflakkaflikkflakk]

... selv om jeg har gjort dette to ganger før. Eller, det er kanskje nettopp derfor, fordi jeg vet mer hva jeg går til. Jeg gleder meg selvsagt også, for når det er i gang, stopper det jo ikke før vidunderet er ute. Og DET blir jo helt fantastisk! Men jeg tenker en del på smertene, på om jeg rekker epidural (fått det begge gangene tidligere), og på hvordan det blir å komme meg gjennom riene fram til 10 cm UTEN lystgass... (sykehuset jeg skal føde på nå har ikke det lenger...)

 

Men jeg prøver å tenke at det hele er en prosess som kommer gradvis, kroppen venner seg til smertene, og jeg går inn i en slags døs/ boble, der kropp og sjel er max fokusert på oppgaven. Vet jo at det nærmest går "av seg selv" når det først er i gang. Da mener jeg ikke at jeg ikke må jobbe... kroppen skal ut i den storestore styrkeprøven nok en gang. Og premien...

 

... en deilig baby som skal kose oss med og bli kjent med! Gleder meg!!!

[Gjest Gladjenta74]

Kan tenke meg at du har blandede følelser, siden du har opplevd det hele før. Æ e førstegangsfødende og lykkelig uvitende om ka som venter meg. Satse på at kroppen ordner opp. men vi får se kossen det går.

Det e bra at du tenker positivt og fokuserer på målet. :-)

Ønsker deg masse lykke til. Det kommer sikkert til å gå kjempebra. :-)

[72-modell]

Hei,

Enig med deg! Jeg er også tredjegangsfødende og husker så altfor godt hvordan fødselene var! Gruer meg til smertene, men begge gangene har det gått fort og jeg har ikke brukt annet enn lystgass. Har vært oppe og gått etter kort tid, så skal ikke klage. Men jeg vet at jeg kommer til å få litt panikk når fødselen starter...