Kanskje dette kan hjelpe noen i det vanskelige valget.

[Anonym bruker]

Jeg har blogget om aborten, fra jeg oppdaget graviditeten, under aborten og etter aborten. Kanskje det kan hjelpe noen med sitt valg, jeg beskriver følelser og tanker rundt tiden før aborten og det å velge abort og hvordan det føles etterpå. Og om prosessen, hvordan en abort er.

 

http://ilouisitthode.blogspot.com/

[Anonym bruker]

Godt skrevet, men jeg kan ikke si at jeg kjente meg igjen i det du skriver og jeg har også tatt abort

[Anonym bruker]

Takk Nei det er jo selvfølgelig forskjellig for alle hvordan det føles. Men for noen kan det kanskej hjelpe når de er usikre på hva de skal velge, evt de kan i allefall lese og kjenne på følelsen av å ikke være alene.

Vet ikke jeg, men håper det kanskje kan hjelpe noen

[Anonym bruker]

.

[Anonym bruker]

Hei,

Jeg kjente meg veldig igjen i det du skrev, og det var godt å få bekreftet at mine følelser rundt dette ikke er helt ute av proposjoner.

 

Er godt voksen og har allerede to barn, denne gravidteten var ikke planlagt og selvom jeg av hele mitt hjerte ønsket å beholde barnet ble jeg satt under så sterkt press fra faren at jeg ikke så noen annen utvei enn å avslutte det hele.

 

I tillegg til den rent fysiske sorgen (ja, jeg tror kroppen sørget over tapet!) er jeg sint på meg selv for at jeg ikke greide å forsvare det spirende livet (som jeg tenker på som et barn, i og med at det var det det skulle bli), føler meg som en elendig mor og et feigt menneske. Hvordan kunne jeg handle så til de grader på tvers av mine egne følelser og min egen selvrespekt?

 

Selvbestemt abort er et uvurderlig gode. Men egentlig tror jeg mange aborter i realiteten blir bestemt av andre - ikke sjelden av en sterkt argumenterende, rasjonell og kanskje truende barnefar. Sikkert desperat han og, men.... På en måte burde man kanskje stille spørsmål ved hvor kvinne - og barnevennlig loven egentlig er i praksis????

[NikitaMG]

Jeg er i uke 9 snart uke 10 og aborten er i uke 11...så jeg har mye jeg gruer meg til. Kjenner igjen det du skriver om at du følte deg presset av barnefaren. Jeg har samme tilfelle men med mange andre elementer inn i bildet. Han er ufølsom og egoistisk. Jeg gruer meg veldig...mest for ettertid.