Bare et lite spørsmål

[apriljente-66]

Hei, hører til av de som har hatt veldig mange forsøk opp gjennom årene. Vil spørre dere som har lykkes å bli gravide mht symptomer, som man stadig lurer på etter et forsøk

 

- Er det noen som har blitt gravide UTEN symptomer av murringer, menssmerter eller ømme bryster dagene før test?

 

Har hatt et ED (donasjonsforsøk), og er derfor spent og har høyere odds enn noen gang, men har ingen sympt. Flere sier det varierer men vil høre med dere vedr. spørsmål over.

 

 

[Sweet tooth]

Hei Apriljente, så koselig å se en melding fra deg på forumet! Husker så godt den gode hjelpen jeg fikk fra deg da jeg hadde en vanskelig tid i forrige svangerskap.

 

Så utrolig spennende at dere forsøker med ED å få barn og har fått så gode odds!! Jeg heier på dere og tror og håper inderlig at det nå er deres tur. Det er virkelig vel fortjent!

 

Vedr. sprøsmålet ditt, så kjenner jeg flere som ikke har hatt noen symptomer i det hele tatt de første måndene av svangerskapet, og som har blitt kjempeoverrasket over å være gravide. Selv innbiller jeg meg at jeg har merket små symptomer før testing, men tror også at endel kommer at en kjenner ekstra godt etter når en vet at en prøver å få barn. Så vet ikke sikkert hva som er hva :-)

 

Alt går bra med oss. Våre to gutter er 2 og 5 år nå, og vi er verdens lykkeligste over at alt har gått så bra. Går faktisk og grubler litt på om vi ønsker ett barn til, tenker at det vil være kjempekoselig for både barna og oss, men vil i såfall vente en stund til. Vi får se hva som skjer.

 

Lykke lykke til!!

 

Klem fra

 

 

[apriljente-66]

Hei du, ja det var lenge siden . Jeg husker vi hadde mye kontakt . Tenk at din minste alt er 2 år??? - SOM tiden flyr. Og her sitter jeg, fortsatt på "start." sukk. Flere her og andre jeg kjenner har ett barn eller to nå.

 

Etter flere år på aleris, et par år i Danmark med ass.hatching så fant vi ut at donasjon er det neste for oss. Selvom jeg har hatt veldig bra egg, og mange- ifølge legen ble jeg aldri gravid etter det første svangerskapet som dessverre ble en abort. Sjansene har vært under 10%. Nå skal de være rundt 60. Men jeg har som sagt ingen symptomer ift. første gangen der det var helt tydelige tegn. Spørsmålet er om man kan kjenne forskjell fra gang til gang. Mange sier at de hadde menssmerter - men det er jo faktisk et gravidtegn også..... Så jeg venter med lengsel og spenning til mandag, uten hjemmetest i mellomtiden..

 

Så dere har tenkt litt på nr 3. Ønsker du deg en jente kanskje? Høres jo hærlig ut at du har lyst på flere barn. Du har jo alderen på din side også så det er ihvertfall ganske store odds Det blir spennende å se hva fremtidne bringer for deg - og oss

 

 

[Sweet tooth]

Hei igjen, så fantastisk at dere har fått så store sjanser for at det skal gå bra denne gangen!

 

Det som er hovedgrunnen til at jeg/vi tenker på et barn til, i tillegg til at det er en fantastisk opplevelse å skape og se et barn vokse til, er at barna- og vi- får en større familie. Min mann har ingen søsken, og jeg en bror som trolig ikke kommer til å få barn, så føler at familien vår er litt liten og sårbar med tanke på fremtiden. Men med tanke på alle bekymringeen vi hadde forrige gang, er jeg jo redd for at ting ikke skal gå så bra denne gangen...Er jo redd for hva avgjørelsen skal føre med seg for de to nydelige barna vi har. Ikke bare med tanke på at en kan få et barn med spesielle behov, men også at en i en lang peride vil være sliten og en må jo nødvendigvis få mindre tid per barn ved å ha flere. Men vet jo ikke om det blir noe av ennå, så vi får se hva fremtiden bringer av gleder og bekymringer :-)

 

Håper du skriver her, eller sender en melding til meg, dersom det skjer noe.

 

stor klem og masse lykkeønskinger fra meg

 

 

[coscos]

Hei,

 

Vil bare si at jeg ikke har hatt noe særlig med symptomer noen ganger. Jeg hadde 3 aborter før førstemann kom i 2007, og venter nå en til om 5 uker.

 

Så, tror ikke du bare skal gå ut fra at du ikke har noen av de vanlige symptomene, du kan likefult være gravid.

 

Krysser fingre for at det skal lykkes for deg nå :-)

[apriljente-66]

Takk for svar sweet tooth og coscos

 

Jeg hadde bestemt meg for å ikke være inne her disse to ukene, men man blir jo litt nyskjerrig på andre i samme situasjon

Jeg har hatt 9 negative forsøk. 1 positivt som sagt. Den gang hadde jeg tydelige tegn midt i perioden, så derfor lurer jeg på om det kan være forskjell fra gang til gang.

 

Skjønner deg godt sweet tooth mht faren for at barnet skal ha misdannelser, sjansene er jo der. Når jeg var 39/40 var sjansene 1/100 og jeg traff jo den prosenten. Hvis man ber om duotest og får sjekket i tidlig stadium så er det jo en fordel. 100 pst garanti har man aldri, hverken ung eller gammel. Fordelen med eldre gravide er at man kan få sjekket tidlig.

 

Spennende tid du har fremfor deg coscos, termin i mars må være fint med fortsatt litt vinter også et snev av vårsol som stikker frem.

 

klem

[..snøklokke..]

Hei:) Spennende å høre hvordan det går videre med deg. Vedr symptomer, så er vel det like individuelt som allt annet. Noen har alle symptomer de kan ha, andre kjenner ikke noenting i de hele tatt. Denne gangen har jeg lite symptomer, men er likevel gravid. Hadde mange flere før pos test, så tror mye er psykisk:) Det eneste som kan kjennes inimellom er en slags stivhet i magen, og små stikkninger i brystene. Ellers nada! Jeg er for øvring kun i uke 5.

 

Lykke lykke til videre!!

[apriljente-66]

Blodprøvetesten viste negativ i dag. Selv med litt ømmere bryst og litt murringer så er det definitivt. Ingen blod eller spot. Men man reiser seg atter igjen og ser frem til neste forsøk, donasjon. Det som er litt synd er ventetiden og at donor ikke hadde noen på frys.

Ønsker alle gravide lykke til, det blir vel min tur en gang.

 

klem

[Sweet tooth]

Det var leit at det ikke gikk denne gangen, det er alltid en skuffelse når en tester negativt...Men flott at dere ønsker å prøve igjen! Var dette første forsøk med eggdonasjon? Hvor lang ventetid tror du det blir før du kan prøve igjen? Du får prøve å tenke at du nå har fått en frisk start med veldig gode sjanser, og at det jo er vanlig med flere/mange prøveperioder. Jeg håper ventetiden og utholdenheten din/deres kommer til å bli belønnet!

 

Stor klem fra

[coscos]

Trist å høre at det var negativt resultat. Får håpe dere lykkes på neste forsøk. Vet hvordan du har det med tanke på å gå vente. Når man først har bestemt seg for å få barn, så vil man jo ha dem med en gang. Krysser fingre for at ventetiden ikke blir for lang og at det sitter en spire hos deg innen kort tid :-)

[apriljente-66]

Takk for sympatien. Ja det var første ed-forsøk der sjansene var over 60%, og med to så var jo prosentene enda litt høyere!.. men de ville ikke være hos meg

De sier det er 3-6 mnd ventetid på Island, men interne kilder så kan det å over 6 mnd pga lite donorer. Island er et lite land, men det går fortere i Hellas, Riga, Finland, St.petersburg. Men det er liksom Island som er "vårt" land. Vi får vente å se. Jeg håper vi lykkes med tid og stunder. Bare lurer på om det er noe med "miljøet" ini livmoren som gjør at eggene ikke trives...? Det har det aldri vært forsket på.

Men jeg er nå på venteliste, så prosessen er i gang . Tålmodighet har dessverre aldri vært min sterke side.. :I

[coscos]

Hei,

 

Hadde bare lyst til å skrive litt til ang. ditt spørsmål om "miljøet inne i livmoren".

 

Regner med du har vært på grundig utredning, i og med at dere nå er på eggdonasjonsprosessen. Men, tenkte jeg kunne informere om at under min utredning etter 3 aborter, fant de ut at det kunne ha noen sammenheng med at jeg hadde sen eggløsning, og således at egget ikke fikk tid til å feste seg skikkelig før syklusen var over. Så, jeg fikk Crinone gel som jeg tok fra jeg oppdaget at jeg var gravid og som jeg tok til uke 12, for å hjelpe det gule legemet til ikke å støte fra seg egget. Vet at det kanskje ikke er akkurat det samme tilfelle for deg, men har hørt om andre som har tatt dette fra de har fått satt inn egg (ved vanlig IVF-forsøk, i og med at man da vet når befruktning har skjedd). Og, jeg fikk beskjed om at dette ikke var skadelig, så jeg synes det var verdt et forsøk.

[apriljente-66]

Heisann coscos

 

Jeg har hatt progesteronstøtte ved alle forsøk, både gel og stikkpiller. Tar akupunktur for å få blodgjennomstrømming og har også prøvd fosterklister. Så det er tydeligvis ikke ddet som er feilen heller.

Så flott at du ble gravid etter å ha funnet ut av dette. Har du blitt gravid på egen hånd? Har hørt om noen som har hatt progesteronfall noen dager hver måned og mistet, men fant ut av dette ved gjevne blodprøver og fikk hjelp. Stikkpillene eller gel kan gjøre underverker altså.

 

Men ingen har sjekket ph verdi enda, har aldri hørt noen som har nevnt dette. Har fått tips om å spise syrenøytraliserende C-vitamin også, men det gjenstår att se om det også vil helpe . Jeg ser frem til neste forsøk ihvertfall

[coscos]

hei igjen,

 

Ja, jeg har blitt gravid på egenhånd (dvs. sammen med min mann, da...), men ingen annen form for hjelp. Det som har vært mitt problem, har vært å beholde fosteret, så jeg har gått/går på Crinone, Fragmin og Albyl-E (de to siste er blodfortynnende, med tanke på at det ikke skal bli blodpropp og problemer med morkaken når det er gått lenger tid).

 

Jeg ville nok også prøvd flere alternativer, og C-vitaminer vil jeg tro er ganske så uskyldig. Ønsker deg lykke til med neste forsøk.