livredd for å dø ..

[Anonym bruker]

Jeg er redd for å dø ifra ungene mine,hvem skal ha dem ?

Jeg har ei jente på 8år hun er ikke in samboer sin,hun har ikke far da han droppet henne,da vi flyttet fra hverandre ,igen kontakt han er alkoholiker.

Har en gutt på 23 mnd med min samboer.

Men han får vel ikke henne hvis jeg faller bort eller??

[Anonym bruker]

Er det noen grunn for at du er redd for å dø?

 

Du kan kontakte en advokat, og lage et testamente, hvor du bestemmer hvem du vil skal ha barna. Men du bør jo snakke med vedkommende om dette først.

 

[Anonym bruker]

Uff, du må ikke tenke på slike ting. Jeg har selv slitt med dødsangst i perioder i livet, men klarte å komme meg utav angsten på egen hånd. Fant ut at det ikke er vits i å bruke dagene i det dyrebare livet mitt til å sitte å være redd for å dø. Man må bare akseptere at døden er det ingen som vet noe om, ei heller vet vi noe om når den kommer.

 

Når det gjelder din datter på 8 år som ikke har kontakt med sin far... Har dere undersøkt om din nye samboer kan adoptere henne? Jeg har ei venninne som har en sønn som førstefødte og de har null kontakt med barnefaren. I det tilfellet har hennes nye mann adoptert sønnen. Det ville kanskje føles litt tryggere om dere gjorde dette?

[Gjest]

Uffda, det er ikke greit å slite med slike tanker. Det er veldig lurt om du for det første sørger for å ha en livsforsikring hvor det står at halvparten skal gå til dattera di. Jeg tror man registrerer det samtidig med opprettelsen av forsikringa. Og så er det lurt om du tenker gjennom hvem du vil at skal ha dattera di om noe skulle skje deg. Om din samboer er en god reservefar som ønsker å ta seg av henne blir det jo den mest stabile situasjonen (hun slipper å flytte og kan bo sammen med broren sin om noe skulle skje) Eller om du har noen andre slektninger som er i stand til å overta henne? Det er ingen automatikk i hva som gjøres med barn om noe tragisk skulle skje, men det hjelper jo veldig om foreldrene har tenkt gjennom dette på forhånd.

 

Og husk at det er ødeleggende for livskvaliteten å gruble så mye på dette:) Det er forståelig men når du har det praktiske i orden kan du faktisk ikek gjøre mer, selv om det hadde vært fint å kunen forhåndsbestemme at man minst skal leve til barna er vel etablerte:)

[Anonym bruker]

Ja jeg føler meg ikke bra ,men legen finer ikke årsaken.Har hatt magesmerter i 3 år nå kraftige smerter,i dag er det ganske vondt kommer å går så jeg går å brekker meg.Avføringen er hard og jeg er ikke på do hver dag,men det som er så rart er at for en tid siden da smertene satte i gang så var jeg løs i magen rant ut av meg .

Har tatt CT men fant ikke noe.

Min mor hadde tarm kreft og hadde samme symptomer som je har nå.

Så selvfølgelig begynner mitt dumme hue å surre.

Føler meg sliten hele tiden.

[Anonym bruker]

Jeg har også hatt det i perioder men nå er det helt ille huff..

Har så vidt lufta det for han med adopsjon ,men han sier ikke snakk om sånt..

[Anonym bruker]

Infeksjon i mage/tarm? Ulcerøs kolitt? Crohns sykdom? Psykiske ting kan sette seg i magen og gi symptomer som du har. Du har tatt CT og den var ok, da er det vel lite sansynlig at det er noe farlig (svulst etc). I og med at din mor hadde tarmkreft så er det en selvfølge at du sikkert tenker mye på dette både bevisst og ubevisst og at det gir deg både sykdomsangst og dødsangst.

 

Uten at jeg er noe lege eller noe slikt så syns jeg det kan høres ut som du har irritabel tarm: (du nevner ikke om avføringen din inneholder blod og slim -noe som kan være en indikasjon på noe "farligere")

 

Sakset litt til deg:

Hva er irritabel tykktarm?

En ufarlig tilstand med bevegelsesforstyrrelser og endret følesans i tykktarmen. Viser seg med symptomene magesmerter, vekslende avføring, hard mave eller diaré. Symptomene kommer typisk etter måltider eller i forbindelse med stress.

 

Irritabel tykktarm er hverken ondartet, smittsom eller arvelig. Den er 3 ganger så vanlig hos kvinner som hos menn.

 

Hvordan oppstår den?

 

Årsaken kjennes ikke i detalj, men det synes å være en kombinasjon av personlige faktorer og utløsende miljøfaktorer.

 

Hvordan oppleves irritabel tykktarm?

 

Symptomene kommer ofte etter at man har spist. Symptomene oppstår normalt tidlig i voksentilværelsen, og varer som regel måneder eller år.

Symptomene er:

Ubehag eller smerter i magen. Smerten går ofte over når man har hatt avføring eller luftavgang.

Kvalme.

Oppblåsthet og luftavgang.

Smerter i endetarmen eller i ryggen.

Hodepine.

Diaré eller hard mage, ofte skiftevis.

Tretthet.

Bekymring, engstelse eller frykt.

Vanskeligheter med å konsentrere seg.

Ofte blyanttynn avføring.

 

Hva kan man gjøre for å unngå irritabel tykktarm?

Unngå stress.

Opparbeide sunne kost- og livsvaner.

 

 

Har du hatt disse smertene i tre år så hadde du nok vært VELDIG dårlig nå om det hadde vært kreft e.l. Og du hadde nok hatt andre symptomer i tillegg. Dessuten er tarmkreft en kreftform som er veldig sjelden før fyllte 50 år.

 

Hva med å gå til legen evt. bytte til en ny lege, ta med lista de med symtomer og be om full utredning på ny? Det er grusomt for deg å gå rundt å være redd for skumle sykdommer og dermed død, og det går ut over hele livskvaliteten til både deg og din lille familie.

 

Jeg er ganske sikker på at det ikke er noe farlig du lider av! Lykke til videre! *klem*