Pleier ikke folk å stå opp sammen med "store" barn om morra'n? (4-5 år og eldre)

[Gjest]

Jeg har en sønn på 5 1/2 år, og med få unntak nå som jeg er høygravid, står jeg alltid opp sammen med ham om morgenen. Ser ikke vitsen i at han skal sitte oppe alene!? (Hadde han hatt søsken hadde jeg muligens tenkt annerledes, hvem vet- men klarer ikke helt å se for meg at det hadde hatt noen betydning for min del..)

Men det virker som om de fleste her tenker annerledes enn meg; at barna deres står opp alene om morgenen hver eneste dag, - iallfall i helgene!? Eller har jeg misforstått? Har igrunnen aldri snakket med venner om dette, så vet ikke hvordan dette ligger an i vennegjengen..

[Anonym bruker]

Vi har stått opp med ungene så lenge ungene synes det er greit - det skulle bare mangle. Men nå synes den yngste at det er stas å stå opp først i helgene og dekke bordet før hun vekker oss, men hun er skolejente.

[Anonym bruker]

Jeg står alltid opp med 6-åringen. Jeg steller frokost, vi ser på barne-TV, skravler og koser oss. Mye mer verdt enn å ligge å sove.

[Anonym bruker]

Hvis man har en baby som har holdt deg våken hele natten kan det være godt å la tv være barnevakt en time, slik at man får litt ekstra søvn. Vi står stort sett opp med våre barn på 6 og 9 år, men når vi får en baby vil jeg sikkert benytte meg av litt tv barnevakt.

[Anonym bruker]

Det er jo flott at du står opp med barnet ditt! Mitt barn sitter apatisk foran tv'en og kan fint gjøre det alene. Da sover jeg heller en time lenger og er mer opplagt til helgens strabaser.

[Anonym bruker]

Har to barn, en på snart 3 og en på snart 6. I helgene får de lov å se på barne-tv om morgenen før vi lager skikkelig familiefrokost, og til nå har enten jeg eller pappaen slumret på sofaen sammen med dem. Men ser ikke helt problemet med at unger på 4-5 år og eldre er oppe alene om morgenen i helgene. Selvfølgelig må man se an barna.

[Anonym bruker]

Hater tidlige morgener....

Så så fort ungene har vært store nok til å klare ting selv har jeg sovet godt jeg

Såklart vært oppe og smørt noen skiver, hjulpet med tv osv om det trengs, men jeg vil helst sove ut i helgen. Jeg har desverre et stort søvnbehov og trenger det for å klare ukene

 

Ja jeg er uhelbredelig B-menneske!!!

 

Er forskjell på hvor tidlig ungene klarer sånnt selv da... jentungen var vel ca 4 når hun så smått begynnte å stå opp uten oss, men guttungen har begynnt først nå når han er 6,5.

 

Og tro meg, jeg har jo ikke noe valg om de ikke vil være oppe alene... da hopper de på meg til jeg ikke orker lenger eller maser hull i hodet på meg el. l. så vil de ha med mor opp, må jeg bare finne meg i det....

 

Hadde såklart aldri vurdert det med et barn som var så lite at det kunne finne på å gjøre en masse ugang om det var oppe alene...

[Anonym bruker]

Her står de opp alene på helgen. Drar med seg dyna ned i sofaen, slår på tv og henter seg drikke og kjeks/rester fra gårsdagens godteri. Sånn kan de sitte et par timer før jeg står opp. Jeg syns det er helt greit. Etter en stresset uke er det godt for dem å sløve lenge om morgenen, man MÅ ikke ha full frokost og ut på tur/masse kvalitetsting som familie på helga. Det er helt greit at det ikke skjer så mye heller, bare vi er sammen. Vi lader opp til neste uke

[Anonym bruker]

Vi lar ofte fireåringen stå opp alene. Han er kjempestolt over at han kan slå på tv selv, og trykke på tre-tallet. (Nrk super) Så kryper han inn i et teppe i sofaen, og lever seg helt inn i tv-verden en times tid.

 

Hvis en av oss står opp og lager frokost, eller ber ham komme og stelle og kle seg, så blir han irritert og vil helst få meg seg programmene sine.

 

Nå har vi barn nr to på vei, og kommer selvfølgelig til å stå opp med babyen. Men eldste er blitt så stor at han setter stor pris på å få en times tid alene med tv før dagen starter for fullt, og jeg ser ikke noe galt i at han får det. (han sier ifra om han er sulten, tørst, fryser eller annet, da står vi selvfølgelig opp og hjelper ham.)

[Anonym bruker]

Våre to på 4,5 og 7 år står ofte opp i helgene selv. De syns det er kjempe stas og jeg ser overhodet ikke hva som er problemet i at de gjør det.

[Anonym bruker]

Har ei jente på 5 år nå, som har stått opp alene siden ho var 2 1/2 år. Våkner jeg når ho står opp, tusler jeg gjerne opp sammen med henne. Men som regel våkner jeg ikke når ho står opp, og gidder ikke sette ringe klokka på seks i tilfelle ho står opp da.

 

Ho storkoser seg alene om morgenen. kommer og vekker oss hvis ho vil ha oss opp.

[Anonym bruker]

Det er sjeldent vi står opp sammen med ungene i helgene. Ungene pleier å komme opp i senga vår om morra for å kose og småprate litt. så spør de om de kan sette seg i stua og se på tv, og det syns jeg er helt greit. Stua og soverommet vårt er såpass nerme at vi hører de selv om de ikke har kommet inn til oss.

 

Ungene trives med dette, og de har blitt sure noen ganger om vi har stått opp sammen med de. De ser ikke mye på tv, så tv på lørdag/søndagsmorgen er stor stas. Nå er det flere som sitter sammen og ser på tv, så de er ikke alene heller.

[Anonym bruker]

Jentungen her på 3 år våkner kl 6 om morgenen, hun er så musestille som det går ann og bli og sniker seg inn i stua for og se på barnetv, så hun liker og få se tv i fred og ro, hviss jeg våkner og står opp etter en time eller to kan hun bli sutrette og vil jeg skal gå og legge meg igjen, men jeg står som regel alltid opp etter en time og finner mat og drikke så legger jeg meg igjen.

[AndreVonDrei]

En av oss står alltid opp, men ligger gjerne og slumrer litt på sofa'n med tv'n på. Eldstemann klarer seg fint alene, men synes liksom det er greit at en av oss er der om enn litt søvnig tilstede.

Så slapper vi av et par timers tid, før det er frokost med lys. Veldig viktig for eldstemann at det er MED lys, for da er det litt ekstra helgestas. Jeg sover litt lengre på lørdag mens far får sove ut på søndag ;-)

[AndreVonDrei]

Mine er forøvrig 5 og snart 2.

[Anonym bruker]

Mine har er et år eldre enn dine og de kan fint stå opp alene i helgene.

Eldste lager "frokost" til yngste og de koser seg som bare det.

Jeg ligger med soveromsdøra oppe og smuglytter på dem fordi jeg ikke får sove når dem er våkne.

 

[Anonym bruker]

Har to på 6 og 10,i ukene står vi alltid opp sammen.Men i helgene sover vi stort sett så lenge minsten (11mnd) sover (opp til en time el to etter di har stått opp) Di setter enten på tv eller leiker alikevel,hadde ikke merket om vi var oppe eller ikke ;0)

[Anonym bruker]

Jeg er sånn som deg jeg, anonym 09.15.

 

Er B-mennesker og syns det er så vanskelig å stå opp om morgen.

 

Fra mandag - fredag står jeg opp med guttungen, som er 5 år. Må gjøre det, for han skal i bhg, og jeg på jobb (sykemeldt for øyeblikket).

 

Men i helgene, så er det alltid han som står opp først. Han smører seg en brødskive, skjenke i et glass melk...så sitter han i stua og ser på barnetv mens han spiser. Jeg kan ligger opptil 1 time ekstra, og det er så deilig. Og når jeg står opp, så lager jeg litt mer ordentlig frokos med egg og bacon. Da sitter vi og spiser sammen på kjøkkenet.

 

Så slik gjør vi det hos oss.

[Gjest vinterbrud]

Jeg står opp sammen med jenta mi på nesten 6.5 år i helgene,da lager vi frokost og koser oss med barnetv.

Eller de fleste gangene står jeg opp før henne,jeg er evig A menneske.

Det er godt for henne å få hvile seg så lenge hun vil i helgene.

[Mandalas]

Vi står ikke opp med tre-åringen engang. Men det kommer vel helt an på når de våkner og sånt. Det er helt uaktuelt for oss å stå opp kl 5-6 i helgene, så da får hun sitte våken selv.

[Anonym bruker]

Vi står i hvert fall opp med våre barn 7 og 4 år.

 

 

[Anonym bruker]

Da vi hadde to store barn sto de opp alene i helgene. Jeg og pappaen lå i senga og koste oss og nøt lange helgemorgener. Av og til satte vi på en film i senga, mens ungene så barnetv rett utenfor soveromsdøra. Ungene brukte av og til å "handle" Go morgen yoghurt, som de serverte til hele familien. Senere på dagen samlet vi oss rundt et skikkelig forkostbord før vi gikk ut.

 

Nå har vi baby og jeg står opp kl 06 hver dag. Eldstemann har begynt å synes at det er deilig å sove litt lengre og mellomste liker å være sammen med meg og babyen. Så det er slutt på barnetv for nå.

[Fire småtroll]

Jeg er ikke B-menneske, men ungene her i huset er ektremt A-mennesker så de står opp alene

 

Eldste på 8,5 år står opp klokka seks hver eneste dag, uansett når han legger seg om kvelden. Nest eldste på 6 år står gjerne opp halv sju og det gjør også lillesøster på 2,5 år.

 

På ukedagene står eldstemann opp alene og ser litt TV frem til de andre kommer tuslende. Jeg står opp halv syv og steller meg før barna blir ropt inn på badet klokka sju. Halv åtte spiser hele familien frokost sammen.

 

I helgene står også barna opp alene, en av oss voksne står opp når mistesnuppa på 1 år våkner, det er gjerne i halv syv-syv tiden. Den av oss som ligger lenge, ligger gjerne til åtte-halv ni også har vi resten av dagen sammen.

 

Ser overhodet ikke noe problem i at ungene ser litt på tv alene fra seks til sju om morgenen, så lenge det fungerer, alle er fornøyd og vi har en koselig familiefrokost sammen etterpå har jeg ikke dårlig samvittighet i det hele tatt

[Anonym bruker]

Eldste har stått opp alene i helgene fra han var 3 år, minste var kanskje enda yngre siden det er over 5 år mellom de, og eldste da har kommet å sagt fra om det var noe. Samboern brukte vel av og til å stå opp med minste, men hun fikk alltid tørr bleie med an gang hun våknet.

[Tommage♀♂]

Mine er 4 og snart 3. Jeg står opp med dem, lar dem velge hva de vil se på tv, finner litt brødskive, kjeks eller frukt. Bytter en bleie og finner kanskje litt klær. Så kryper jeg under dyna igjen. Da sitter de og ser barneTV eller leker, og henter meg om det er noe. Hender jeg er oppe flere ganger og finner melk, bytter bleie, skifter kanal osv, men soverommet er like ved stua, så jeg legger meg inn der igjen.

 

Dette skjer kun i helgene altså, på hverdager går vi jo på jobb. Men med barn som står opp mellom 6 og 7 HVER dag er det godt å få slappe litt ekstra av i helgene.

 

Husker selv når jeg var barn at det var stas å være oppe i stua bare sammen med storesøster, ingen foreldre.