Ang. kristen tro..

[Anonym bruker]

00:53 her.

Kjære HI!

Vi er og blir bare mennesker. Derfor er og blir vi aldri fullkomne. Kristne mennesker er ikke bedre enn andre. Men vi kan ha Jesus som forbilde og ideal. Der syns jeg det høres ut som du er godt i gang. Og så har du lov å be Jesus hjelpe deg å tenke og gjøre det rette.

Jeg tror at Gud er kjærlighet og at alt det gode kommer fra ham.

Og jeg tror det er så enkelt som at når du har Jesus som ideal, så har du Jesus i hjertet ditt

[Anonym bruker]

00:53, det var Peter som spurte Jesus hvor mange ganger man skal tilgi sin neste, og han svarer "ikke 7 men 70 ganger 7".

Det er mange ganger for samme tingen, det..

 

 

[Anonym bruker]

Dette kapittelet er viktig. Og mine egne tanker akkurat nå handler veldig mye om jordskjelv overalt, pest (aids, seksuelt overførbare sykdommer, svineinfluensa, m.m) og krig i hele verden.

 

Les eller la det være.

[Anonym bruker]

Mennesket er like jævlig nå som den gangen Jesus vandret på jorda.

 

Like syndig eller jævlig innvendig, om man skal kalle en spade en spade, en synder en synder.

 

Vi trenger Jesus like mye i dag.

Tilgivelse for synd er like godt for et tungt hjerte nå som da.

 

Men for de som ikke trenger Jesus, de kan gå videre med sine liv.

Han kom ikke for de friske. Han kom for de syke. De som trengte hjelp.

 

 

Jeg er en av dem, og er takknemlig for at Jesus strakk ut armen og hjalp meg når jeg trengte Han mest.

[Anonym bruker]

Vel, for oss som tror på inkarnasjon så er det ikke snakk om straff, men om utligning av energi.

Dersom en person har gjort mye vondt mot et menneske, så har dette som konsekvens at den som gjorde disse handlingene vil få oppleve det samme i sitt neste liv.

 

Dette er ikke ment som en straff, men som læring/erfaring.

 

 

[Anonym bruker]

Hvorfor lese slikt som bare skaper frykt og engstelse?

[Anonym bruker]

Hei HI;)

Skjønner godt at du syns dette er vanskelig.. Jeg er heller ikke vokst opp i et kristent hjem, men blitt kristen i voksen alder. Jeg hørte en gang en historie som gjorde dette opplegget med Gud og Jesus så mye mer forståelig.

Tenk deg at en pappa tar med seg sønnen sin på jobb. Pappaen jobber som kranfører og holder på å løfte på plass nye skinner til togbanen. Sønnen skulle sove i brakka, mens faren skulle ordne. Mens pappaen var ute gikk det en krisemelding over høytalerene på arbeidsplassen. Et tog som ikke hadde fått med seg at skinnebytte pågikk, var på vei og dersom de ikke fikk på plass skinnene ville toget spore av og alle ville sansynligvis dø. Pappaen haster opp i krana for å få på plass skinnene. Akkurat i det han skal til å legge ned den siste skinna ser han at sønnen, har kommet seg ut og krabber rundt akkurat der han skal legge skinna. Skal han ta livet av sin egen sønn for å redde de på toget eller skal han redde sønnen og la de på toget dø? Han valgte det første... Han ofret sin egen sønn for at de andre skulle få leve. Menneskene på toget kjørte videre uten å ane noenting.

[Anonym bruker]

Når det gjelder tvil og om vi er gode nok og den slags, så tenker jeg at det er en grunn til at Jesus døde for meg. Han tok på seg all min skyld slik at jeg skulle få evig liv. Jeg er ikke perfekt kristen og gjør mange feil, men i mitt hjerte vet jeg at Gud elsker meg og Han tilgir meg dersom jeg ber om det. Og det er nok. Jeg er kristen takket være Guds nåde. Jeg fortjener det ikke, men jeg har fått det i gave.

 

Vanskelig å sette ord på sine tanker rundt dette, så hjalp deg kanskje ikke så mye,men.

Veldig viktig at du ikke gir opp søken din. Du vil aldri kunne forstå alt, men det viktigste er egentlig at Jesus døde for deg og at du er høyt elsket av Gud:)

[Anonym bruker]

Det er vanskelig å forstå dette med Gud og Jesus, evig liv, himmel og helvete.

Men for å ta det enkle først (min erfaring):

Jesus kommer ikke til deg for å "tvinge" deg til å tro på han.Men den dagen du kontakter han så vil han være der for deg.

Både Gud og Jesus hjelper de som ber om det, men det kan komme i en annen pakke en du ventet på. Feks, ber du om å vinne en mill i lotto så kan det være noen byr deg en million over planlagt pris for huset ditt. (hendte noen jeg kjenner).

Og det viktigste av alt, Gud skapte mennesket i sitt bilde. Så Gud har forståelse for at vi mennesker er barn som prøver/feiler og søker.

Om du har lyst til å bli kjent med Jesus er mitt råd at du ber til han. Du vil da etterhvert kjenne han bedre,det vil gå av seg selv.

Du trenger ikke å kunne biblen på rams,eller gå i kirken hver dag.Jesus (og Gud) blir som "venner" man ikke treffer,men som gjør at hjertet svulmer.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er ikke HI, men jeg blir ganske sint på noen av svarene hun får, og det er veldig forståelig at mange hater kristendommen som pesten når den framstilles slik noen av dere gjør.

Gud er ingen trollmann som sitter i himmelen og tryller fram det vi mennesker ber om.

Mange sterkt og alvorlig troende har opplevd at Gud er taus.

Min erfaring er:

Gud svarer ikke nå foreldre ber for sitt dødssyke barn, Gud svarer ikke når jeg ber om at jeg må greie å holde ut i det vonde ekteskapet mitt, Gud svarer ikke når barn blir misbrukt og mishandlet av sine omsorgspersoner osv. osv.

Bønn er ingen magisk trylleformel.

Bønn er en meditasjon der jeg tar kontakt med verdensaltets kjærlighet og ber om hjelp i min ytterste nød.

Noen ganger kan jeg oppleve å få det, da greier jeg å mobilisere mine egne innerste krefter.

 

Slutt å svare lettvint og overfladisk til mennesker som er på alvorlig søkning etter et holdepunkt for sitt liv!

[Anonym bruker]

Hei, HI.

Kjenner meg igjen i dette med familiemedlemmer som nærmest er antikristelige...

Ingen kan kreve å få se Jesus, men man kan jo håpe. I mellomtida kan du prøve og be en frelsesbønn. Det er en i denne artikkelen, ellers finnes det mange rundt på nettet:

 

http://mjl.no/art.php?i=397

 

Tanta mi og mannen min har opplevd å se Jesus, men det har dessverre ikke jeg selv.

Angående barnemishandling, er det riktig å bli opprørt når noen skader barna sine. Jesus ville også blitt sint for det, tror jeg. Disse foreldrene synder mot sine barn.

Likevel har de mulighet til å vende om, be om tilgivelse og starte på nytt. Det å vende om betyr at de slutter med sin gamle, skadelige oppførsel.

 

Samtidig som det er greit å bli litt opprørt over synd, kan man også se med medlidenhet på mennesker som ligger nede i elendighet. De vet jo ikke bedre, og lider ofte under situasjonen selv.

 

[Anonym bruker]

Frykt og engstelse? Ikke for oss som tror på Jesus. Da er dette vannvittig trøstende. Tegn i tiden er noe vi tar avorlig, og forstår at det går veien Jesus snakket om.

Det står mer også. Barna skal sette seg opp mot sine foreldre blandt andre ting som skjer mer og mer.

Jeg er ikke redd så lenge jeg holder meg til Jesus.

[Anonym bruker]

Bare en ond slekt krever tegn, sa Jesus.

 

Å tro uten noensinne å se noe, det er en ekte tro.

[Anonym bruker]

Hei,

 

prøv www.brunstad.org

 

 

Hilsen meg

[Anonym bruker]

Jeg vil si det så enkelt som dette. Hvis du tar en kristen kompis og koker vedkommende, for så å sile avkoket, så vil du ikke finne jesus. Jesus er inni hele konstruksjonen!

 

Og du vil heller ikke kunne putte jesus inn i hver eneste celle i kroppen på de som ikke er troende. Kanskje det dukker opp en åpenbaring for deg, kanskje ikke. Hørt om agnostiker? Kanskje du er en sånn.

 

Lykke til med religions "problemet" ditt.

[Anonym bruker]

Jo men dette med skyld... Hva er poenget liksom. Man døper nyfødte for å fri dem fra skyld? De har jo ingen skyld? De har jo ikke gjort noe galt? Trenger liksom ikke å be om unnskyldning hvis man ikke gjør noe galt?

 

Synes det er så bakvent at... La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke, sa jesus. Han sa ikke BÆR dem til meg. De kunne komme hvis de VILLE...! Religion er og blir mystisk og unaturlig i mitt liv..

[Anonym bruker]

Jeg er ikke fra noe kristent hjem, og foreldrene mine er ikke troende på noe som helst måte. Jeg hadde en del store spørsmål i tenårene, og begynte å søke. Jeg følte at bibelen ga meg svar på en del av de spørsmålene jeg hadde. Likevel kom ikke troen med en gang, men jeg snakket med Jesus om hvordan jeg hadde det hele tiden. (Dvs. jeg snakket med meg selv da det på den tiden var helt fjernt for meg å be, men jeg ønsket at Jesus skulle høre det jeg sa). Jeg er i dag en personlig troende, men jeg kaller meg ikke kristen utad. Det er fordi folk ikke forbinder kriste(dom) med Jesus og det han stod for, derimot dømmer folk meg umiddelbart som en intorlerant kjedelig person som dømmer alt og alle rundt seg. Det er ikke slik jeg oppfatter meg selv. Det er heller ikke slik jeg oppfatter Jesus. Jesus kom med nåde og kjærlighet til oss mennesker. Han anbefaler en rekke leveregler, vel vitende om at vi ikke klarer å holde de, men mange er verdt å prøve å leve etter likevel. Blant annet evnen til å være ælig, tilgi og til å velge det gode fremfor det onde. Jeg tror ikke på noen dømmende og streng Gud. Gud sendte ikke Jesus til verden for å dømme verden, men for å frelse oss. Kristendom for meg handler i først og fremst om en enorm kjærlighet til menneskene, og troen på en rettferdig og kjærlig Gud er det som bærer meg mye i hverdagen.

Lykke til i din søken. Jeg håper du finner det livet du leter etter og at du vil leve livet ditt glad og tilfreds!

[Anonym bruker]

Jeg er personlig kristen, og deler gjerne mine tanker om tro med deg. Jeg tror ikke at noen kan velge å tro, det er en gave av Gud. Jeg tror man må et behov for å få troen, og en dyp og inderlig erkjennelse av at man er syndig og fortapt uten Gud.(Syndebegrepet brukes nesten ikke lenger, men rommer alt som er imot Guds vilje). Gud sendte jo Jesus nettopp fordi vi ikke er perfekte, og det blir vi heller aldri mens vi lever her på jorda. Som noen sa ovenfor her så er ikke vi kristne noe bedre enn andre, men vi PRØVER å leve sånn som Bibelen sier. Og når man ikke klarer det er det alltid tilgivelse å få hvis man angrer. Og troen får man gjennom ordet, via andre kristne. Jeg tror ikke det er et eneste eksempel i bibelen på at noen har fått troen av seg selv mens de satt alene på en stein i skogen. Fellesskapet med andre kristne er viktig!

 

Som kristen tror jeg at det fiinnes en himmel og et helvete, og jeg tror at bare troende kommer til himmelen. Det kan virke urettferdig, men jeg tror de aller fleste har hørt om kristendommen, og dermed hatt mulighet til å oppsøke den.

Jeg er ikke kristen bare fordi jeg er redd for døden. Selve livet som kristen innebærer så mange gode verdier, ta for eksempel tilgivelsen. I ekteskapet mitt er tilgivelsen kjempeviktig. Det skjer jo stadig vekk at man blir utolmodig, sint og sier ting som sårer den andre. Da er det godt å kunne be om tilgivelse, og vite at det er tilgitt og glemt. Og ting som er tilgitt av en kristen skal aldri tas opp igjen. Det er ikke det samme som å si unnskyld, for deretter å ta opp samme sak i neste krangel.

Dette var bare noen tanker fra meg. Skjønner at dette er kjempevanskelig å forstå og finne ut av, og det finnes jo så mange forskjellige menigheter der ute. Jeg er overbevist om at min tro vil holde og føre meg hjem når den dagen kommer, og jeg kan derfor ikke anbefale noe annet enn det. Selv er jeg i den læstadianske forsamling. Vi står innenfor statskirken, men har møter også ved siden av. Kirken har jo etterhvert fjernet seg fra mye av det som står i bibelen. Vi har menigheter blant annet i porsgrunn, oslo, bergen, trondheim, steinkjer, bodø, narvik, så bor du i nærheten er du hjertelig velkommen: )