Gå til innhold

Ang. kristen tro..


Anbefalte innlegg

Det er noe jeg har lurt mye på, og prøver her. Det er vel endel kristne her? Jeg har vokst opp i et ateistisk hjem. Både moren og faren min har meldt seg ut av statskirken og moren min går så langt som å si at hun vil "spøke for oss" hvis vi holder en kirkelig begravelse ved hennes bortgang... hun vil heller ikke ha gravsten. Hvis jeg hadde kommet hjem og sagt jeg var kristen hadde de bare fnyst av meg, ikke tatt det seriøst, og tenkt at jeg nok vil komme over nykkene etterhvert... :-) Dette sier jeg bare for å forklare hvor "anti" de er.

 

Jeg har imidlertid vært nysgjerrig og søkende hele mitt liv. Jeg er nok mer åpen enn min mor og far er. Jeg har lest endel i bibelen, har endel kristne venner, gikk på kristen høyskole osv... men jeg tror ikke! Dvs... jeg får det ikke til! Jeg skulle på mange måter ønske jeg kunne tro, men jeg får det bare ikke til!

 

Jeg får på en måte ikke til å prøve helhjertet heller, selv om jeg prøver. Kanskje er det at jeg ikke våger, men det er ikke bare å slippe garden heller... Jeg har ikke nøkkelen som passer.. Jeg aner ikke hvordan jeg evt skal gjøre det...

 

 

Spørsmålet mitt er: hvorfor viser ikke Jesus seg for meg da? jeg mener, er det ikke litt urettferdig på en måte at han ikke kan vise seg for meg slik at jeg kan greie å tro? og dessuten, hvis det er sånn at bare kristne kommer til himmelen (hvis det nå viser seg at dere kristne hadde rett;-)... kommer jeg ikke dit da? Fordi jeg ikke er kristen.. Jeg skjønner at det kan høres barnslig ut, men jeg synes rett og slett det er blodig urettferdig...

 

hva tenker dere kristne, eller ikke-kristne for den saks skyld om dette?

 

Jeg ville satt veldig stor pris på tanker om dette :-)

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/141424239-ang-kristen-tro/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er ingen som søker Gud.

 

Jesus viser seg heller ikke for noen. Men Han kaller på folk. Høres ut som om du er kalt, fordi du egentlig ønsker å tro.

Når du tror i hjertet, kommer også tvilen. Ikke la deg lurer til å tro noe annet.

 

Fortsett å lese i Bibelen, og se hva som skjer framover. Du har noe på gang her,men er litt redd fordi foreldrene dine er som de er.

Vært i dine sko.

Mange er kalt. Få er utvalgt. Hvorfor aner jeg ikke.

 

Tusen takk for svar.

 

Jeg er redd jeg ikke forstår helt, kan jeg stille et par oppfølgingsspørsmål?

 

kaller bare jesus på enkelte mener du, og ikke andre? hvorfor det i så fall?

 

og, mener du at de som ikke tror helhjertet (evt ikke får det til) ikke kommer til himmelen?

jeg leser ikke bibelen, og har faktisk ikke bladd i den heller, så for meg lever jeg ikke etter en bok, heller ikke tror jeg på ''adam og eva''.

Bibelen samt alle de andre bøkene er menneskelaget. og det sier sitt.

 

Nå husker ikke jeg hva denne fyren het, han som skriver bøker der han snakket med gud. han hadde spurt på hvorfor gud ikke viste seg. Han fikk da til svar, at hvis gud hadde vist seg i en for av f.eks et menneske, hadde jo fortsatt ikke folk trudd på dette.

 

Jeg anbefaler at du leser disse bøkene:) vet den er nevnt i en annen tråd her inne:)

 

Hilsen meg:)

Annonse

Nå sa jo den rike mannen som døde samtidlig som fattige Lasarus, at han ville gå tilbake til verden etter sin død, for å advare sine brødre mot denne fryktelige plassen han kom til etter sin død, sånn at de slapp å komme dit han var, men heller kunne komme til det gode stedet Abraham og Lasarus var.

 

Han fikk beskjed om at de hadde profetene (Bibelen)

Trodde de ikke det som står skrevet, vil de heller ikke tro det om noen oppstår fra de døde, var svaret han fikk.

 

 

 

Dette er en historie Jesus fortalte.

 

 

Jeg vil gjerne tro på rettferdighet, og at folk skal stå foran en DOMMER en vakker dag, for det som er gjort i det skjulte også!

 

 

 

Rettferdigheten skal seire!

 

Tenk på alle barnemordere som har dødd, som ikke har blitt dømt.

Skal disse komme fra alt de har gjort, uten dom??

Alle som har pint mennesker, og ikke stått til doms her på jorden, skal de slippe unna tror du?

I think not.

 

Annonse

Jeg har vokst opp i et kristent hjem med konservativ, kristen oppdragelse. Så jeg har gått motsatt vei av deg. Har tatt et oppgjør med min bakgrunn, som jeg mener ikke var sunn.

Anti-kristne har på en måte en like sterk religion som andre, hvis de er helt lukket for andre tanker og meninger.

Jesus har aldri vist seg for meg eller noen jeg kjenner, så det tror jeg ikke du skal regne med å få oppleve.

Det jeg har tatt med meg inn i voksenlivet er Jesu holdning til de svake og hjelpeløse. At han så og hørte dem som var utstøtt av det gode selskap. At han snakket med kvinner. At han opphøyet samaritaneren som et forbilde ( samaritanerne var en gruppe som var lavest på rangstigen), at han refset de skriftlærde, de som mente seg rettroende og bedre enn andre. At han preket kjærlighet og det du vil at andre skal gjøre mot deg, det skal du gjøre mot dem.

At han var Gud som ble menneske, dermed tok han den høytflyvende religionen "ned på jorda" bokstavelig talt.

Og jeg holder fast på Bibelens ord: "Så blir de stående disse tre, tro håp og kjærlighet. Og størst blant dem er kjærligheten"

 

Hørte en muslim i radioen en dag. Han sa at Allah og den kristne Gud er den samme. MEN han sa at islam ikke sier at man skal snu det andre kinnet til, og at man ikke skal tilgi urett.

Men Jesus svarer kvinnen som spør om det er nok å tilgi 7 ganger, at man skal tilgi 7x 70 ganger.

Derfor er jeg kristen og ikke muslim!

 

 

Mange av historiene som jesus fortalte tror jeg må forstå billedlig. På den tiden jesus vandret på jorden var samfunnet helt anderledes enn i dag. Menneskene hadde ikke utdannelse og den rasjonelle og logiske tankegangen som vi er kjent med var neppe like utbredt på den tiden. Det var vanlig å snakke i bilder og metaforer.

Men mange kristne i dag leser bibelen bokstavtro, uten å ta hensyn til at det er svært mye symbolikk i bibelen.

 

Dessuten, hvor mange ganger er ikke bibelen revidert? Mye har blitt utelatt og endret i århundrenes løp.

 

Lukas evangeliet, kapittel 21

 

Jesus så opp og la merke til hvordan de rike la sine gaver i tempelkisten. 2 Da fikk han se en fattig enke legge to småmynter i den, 3 og han sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre. 4 For alle de andre la gaver i kisten av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun hadde å leve av.»

 

JESUS TALER OM DE TIDER SOM SKAL KOMME (21,5–38)

Tempelet skal ødelegges

5 Det var noen som snakket om tempelet, hvor fint det var utsmykket med vakre steiner og tempelgaver. Da sa Jesus: 6 «Det skal komme dager da alt dere ser her, skal rives ned, så det ikke blir stein tilbake på stein.»

 

7 Da spurte de: «Mester, når skal dette skje, og hva er tegnet på at dette skal begynne?» 8 Han svarte:

«Pass på at dere ikke blir ført vill! For mange skal komme i mitt navn og si: 'Det er jeg! Tiden er kommet!' Men følg dem ikke. 9 Når dere hører om krig og opprør, så la dere ikke skremme! For først må dette skje, men enden kommer ikke med en gang.» 10 Og han fortsatte: «Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. 11 Det skal bli kraftige jordskjelv, og mange steder hungersnød og pest; det skal skje forferdelige ting og vise seg store tegn fra himmelen.

12 Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på dere og forfølge dere, utlevere dere til synagogene og kaste dere i fengsel, og for mitt navns skyld skal dere føres fram for konger og landshøvdinger. 13 Da skal dere få vitne. 14 Men legg dere på sinne at dere ikke behøver å tenke ut på forhånd hvordan dere skal forsvare dere. 15 For jeg vil gi dere ord og visdom som ingen av deres motstandere skal kunne motstå eller motsi. 16 Men selv foreldre og søsken, slektninger og venner skal forråde dere og sende noen av dere i døden. 17 Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld. 18 Men ikke et hårstrå på hodet skal dere miste. 19 Hold ut, så skal dere vinne livet!

 

20 Når dere ser Jerusalem kringsatt av hærer, da skal dere vite at byen snart blir lagt øde. 21 Da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene, de som er i byen, må komme seg ut, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i byen. 22 For straffens tid er kommet, da alt som står skrevet, skal oppfylles. 23 Ve dem som venter barn og dem som gir bryst i de dager! For det skal bli stor nød i landet; vreden skal ramme dette folket. 24 De skal falle for sverd og bli bortført til alle folkeslag som fanger. Og Jerusalem skal tråkkes under fot av hedninger helt til hedningenes tider er til ende.

 

25 Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og rådløshet i larmen fra hav og brenninger. 26 Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelens krefter skal rokkes. 27 Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. 28 Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.»

 

29 Han fortalte dem en lignelse:

«Se på fikentreet og alle andre trær! 30 Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. 31 Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær. 32 Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt skal ikke forgå før alt dette skjer. 33 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.

Våk og be!

34 Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere 35 som en snare. For den dagen skal komme over alle som bor over hele jorden. 36 Våk hver tid og stund og be om å få kraft til å komme velberget fra alt det som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.»

37 Om dagen var Jesus i tempelet og underviste, men om kvelden gikk han ut til den høyden som heter Oljeberget, og ble der natten over. 38 Og tidlig om morgenen flokket folket seg om ham på tempelplassen for å høre ham.

 

 

 

00.53 - Jeg er i utgangspunktet helt enig med deg i at den kristne holdningen til svake (eller ihvertfall jesus sin holdning) er kjernen i det hele. Jeg jobber som sosialarbeider og forsøker hver dag å bekjempe fordommer mot mennesker som kommer inn på mitt kontor, som har tatt valg jeg ikke forstår eller som jeg faktisk også vemmes av (altså, valgene, ikke menneskene)... men, jeg kjenner jo disse fordommene i mitt hjerte.. og, jeg antar at det er menneskelig og en del av min oppdragelse og påvirkning fra samfunnet for øvrig. Jeg prøver virkelig hardt å kjempe mot disse, og gjør alt jeg kan for å behandle alle mennesker med respekt, selv om de f.eks har vært voldelige mot barna sine (jeg jobber i barnevernet)... Det er en vanskelig kamp, men jeg vinner den av og til... og av og til ikke... Mener du at hvis jeg hadde greid å tro, og hatt jesus i mitt hjerte eller hva man sier, at disse fordommene eller forurensningen i mitt sinn ikke hadde vært der? Forstår du hva jeg mener?

 

HI

Nå er ikke jeg kristen, men jeg tror på Gud.

I bøkene "samtaler med Gud" sier N.D. Walsch at himmelen er for alle, ingen utestenges. Det finnes ingen djevel og ingen helvete. Det eneste helvete som finnes er her på jorda hvor vi er separert fra sjelen vår og den guddommelige kjærligheten.

 

Hvorfor søker du en religion som du egentlig ikke tror på? Er du redd for døden og for hva som skjer etter det?

Jeg føler det er så feil å skremme mennesker til kristendommen med trusler om helvete (som ikke finnes)

Ja, jeg er redd for døden... jeg skal innrømme det. Motivasjonen er vel således litt gal, men jeg føler det er mer også... Det er en søken etter noe, men jeg får ikke plassert det. Jeg ønsker å tro på noe allgodt, og jeg synes tankene mine om verden er kjedelige, makaniske, og til tider lite troverdige. Evolusjon og rasjonalitet kverner som en evig mantra i meg..

 

HI

Du kommer aldri til å leve andre steder enn her i verden mens du lever, så tvilen vil alltid være en del av troen, selv om du tok imot Jesus i hjertet ditt. Men da hadde du en å gå til med tvilen. Skjønner du? ;)

 

Jeg kan ikke se for meg et liv uten gudstroen nå.

Vokste opp i ateisthjem selv, og det fantes ingen bibel hjemme. Snakket ikke om Gud, og mamma er fnysende sinna på kristendommen. Men hun må jo bare godta at datteren hennes er kristen. Hva ellers kan hun gjøre? Dette er mitt liv, min avgjørelse. En avgjørelse jeg ikke angrer at jeg tok.

Nå har jeg et håp jeg aldri hadde før.

Det føles enormt trygt og godt.

 

Hva andre velger å tro eller ikke tro, det er opp til dem. Men jeg skjønner ikke hvordan noen greier å leve livet uten å be til Jesus hver eneste dag.

Bare å ha noen å TAKKE for alt det gode livet hart å by på. Det er så fjern en tanke nå, at jeg ikke klarer å tenke den en gang.

 

Hver dag er en ny gave. Fra Gud.

 

 

 

Jeg mener ikke å tråkke på noen, men bibelsitater kan føles ganske fremmedgjørende og lite avklarende for de som ikke er kjent med bibelen eller den kristne måten å tenke på .... Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, og har lest sitatene, så tusen takk:-), men jeg forstår ikke hvordan de gir svar på det jeg spør om... Beklager...

 

Jeg var nok ute etter deres egne tanker, i (for meg) forståelige ord...

 

HI

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...