Anonym bruker Skrevet 11. februar 2010 #1 Skrevet 11. februar 2010 Og hvorfor? Det har vært mye om dette i media i det siste, og jeg studerer faget, derfor er jeg svært opptatt av å høre DIN mening!
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2010 #2 Skrevet 11. februar 2010 Jeg vil trekke fram to kjerneområder: Evnen til å reagere kjapt og fokusere under stress (type være i stand til å gjøre de undersøkelser som skal til for å se hva skaden er gjennom masse blod og gørr) Empati og ro (der pasienten er ved bevissthet er disse egenskapene svært viktige - vi vet alle at redsel gjør opplevelsen av en skade/sykdom langt mer skummel/alvorlig) Interessant tråd, jeg følger med for å høre hva andre mener:-)
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2010 #3 Skrevet 11. februar 2010 Evne til å holde seg rolig og tenke klart i stressende situasjoner, tre inn i situasjonen med autoritet og lederskap, men også omsorg. Se forbi eventuelle personlige fordommer de måtte ha mot enkelte grupper (som narkomane, innvandrere) og møte alle pasienter med samme respekt og verdighet og selvsagt gi alle samme kvalitet i behandlingen. Virker for meg som et ekstremt givende men krevende yrke. Lykke til med studiene!
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2010 #4 Skrevet 11. februar 2010 HI her! Takk for det, det er utrolig krevende studier, men også så spennende at jeg hele tiden gleder meg til å jobbe med det, lekser er mer gøy enn noensinne;) Dere kommer med gode synspunkter her, gleder meg til å se fleres mening!
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2010 #5 Skrevet 11. februar 2010 Jeg har jobbet i amb noen år. Det første jeg tenkte på når jeg leste innlegget ditt var en jeg jobbet sammen med før. En stødig, rolig og meget faglig flink mann. Vi var å hentet en pasient som hadde får akutt hjerteinfarkt, han hadde vært bevisstløs og hadde sirkulasjonssvikt. Det var imponerende og være med å se roen og effektiviteten makkeren min viste og en ting som jeg husker veldig godt fra den turen er at han fikk pasienten til å le. Men denne ambulansearbeideren hadde den type personlighet at han kunne tillate seg (og klare) noe slik, det er nok en medfødt egenskap? Jeg ser i hvert fall veldig opp til han, men jeg har (desverre) ikke de gode sosiale egenskapene som han har. Selv setter jeg det veldig høyt og få en god, spesiell kontakt med pasienten, hvor jeg lytter og tar alle spørsmål og nonverbale uttrykk alvorlig, samtidig som jeg er bevisst mitt eget språk og kroppsspråk. Empati er et vidt begrep, men jeg prøver å være empatisk på alle måter. Jeg kunne sikkert ha skrevet mange sider om dette, spennede tema
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2010 #6 Skrevet 11. februar 2010 Jeg tror at hvis en har a) trygghet på seg selv evnen til empati så kommer man unna med veldig mye. Hvis man evner å være seg selv på en trygg, empatisk og god måte, spiller det liten rolle _hvordan_ man er tenker jeg. En person kan få pasienten til å le, noe som kan være helt riktig og bra der og da, en annen ville kanskje fått pasienten til å gråte, noe som kunne være like godt og bra.. Det viktigste synes jeg, er å utstråle omsorg, ro og en viss autoritet (ikke den typen som skaper avstand, men den som skaper trygghet hos pasienten).. Disse egenskapene tror jeg ikke kun er sosiale ferdigheter eller sosiale evner, men beror også på erfaring og trygghet i faget.. Du har en spennende tid foran deg vil jeg tro :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå