håpløs situasjon.. ang prøving...

[Anonym bruker]

jeg hadde en sen abort i desember... nå har vi følt oss klare for å prøve siden starten av denne månden.. men.. nå sitter jeg med tanke på at jeg burde gått ned i vekt først.. er 91.8 tung og 170 høy..

redd for å fortelle det til mannen, siden han ble så glad!

[Gjest]

Han føler seg glad fordi han føler seg klar til å prøve, eller fordi du trodde også du var klar men nå har du fått kalde føtter, eller?

 

Uansett, hvis dere klarer å vente litt er det jo en stor fordel å være i god form med tanke på fødsel og selve svangerskapet Men prat med mannen din om det. Begge bør jo føle seg klare, ikke bare den ene parten.

[Anonym bruker]

vi begge følte oss klare... jeg føler meg jo fortsatt klar... minst like klar som han... men startet å tenke på det at det kanskje hadde vært lettere for ryggen og helsa generelt om jeg gikk ned i vekt først...

[Anonym bruker]

Hva med en kombinasjon. Begynn allerede i dag og hvis du er så heldig å bli gravid med en gang er jo motivasjonen desto større til å fortsette treningen og holde på et sunt å variert kosthold.

Så sant det er en vettug plan bak vektnedgangen er det ingen grunn til å ikke fortsette dette selvom du er gravid. Vet om flere som har kommet i bedre form og "gått" av seg en del kilo i svangerskapet.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Nå synes jeg du ser veldig mørkt på det, situasjonen er jo aldeles ikke håpløs. Dere trenger jo ikke gi opp prøvingen selv om du begynner å trene og å legge om kostholdet.

 

Venninnen min, som har prøvd å bli gravid i årevis, som nå står midt i prosessen for ivf (men som kanskje ikke går siden hun ikke tåler flere typer hormoner, og har hatt blodpropp), har en mer håpløs situasjon enn deg.

 

Lykke til med prøvingen!

[Anonym bruker]

HI her.. forstår svarene deres.. siden jeg ikke sier stort om det.. men saken er at siden før jeg ble gravid sist, så har jeg spist sunt og variert.. trimmer bra også.. men vekta står helt bom stille.. har så vidt pratet med legen min om det.. han foreslo noe allie eller hva det heter.. men ser ikke for meg at det er noe bra for et foster :-/

 

har til og med kostet på meg privat trener før, men vekta går ikke noe mer ned.. veide over 100 kg forige svangerskap, gikk ned til 91 pga kvalme.. mmen etter det har det stoppet helt opp.. har prøvd meg på sånne kurer, sånn suppe dieter l.. men det hjelper ikke :-/

[Anonym bruker]

HI her igjen..

til siste anonyme: sier ikke at jeg har en håpløs situasjon.. sier bare at jeg finner det vanskerlig å skulle fortelle det til mannen min... han ble overlykkerlig da jeg startet å nevne på at jeg følte meg klar igjen.. føles som om jeg kommer til å knuse han enda mer ved å si det nå at "nei, jeg skal ned i vekt først, så vi får bare vente"

[Anonym bruker]

står håpløs situasjon i overskrifta di ;-)

men forstår deg godt jeg.. er ikke lett å sitte i en slik situasjon! er der selv.. bare at jeg har tatt det opp med min samboer (vi har en MA og en SA bak oss).. han ble små skuffa, men viste full forståelse for tankene mine.. jeg startet på den "allie" greia forige månde, hjelper i gang den.. har ei venninne som gjorde det før hun ble gravid, det gjorde for henne at når hun først ble gravid, og sluttet på det.. så fortsatte hun sakte å gå ned i vekt, nå er ungen 3 månder gammel, og hun gikk ned 15 kg i starten av svangerskapet, og gikk opp 4 kg i slutten :-) nå etterpå, så har hun gått ned nye 8 kg... det er håp for oss ;-)

bare ta det opp med mannen din, om han ikke synes helsa di er viktig, så sier det seg selv..