Har du donorkort?

[Gjest]

Hm...

 

[It's all about me]

Nei.

[Gjest]

Ja

[jordbærsjokolade]

ja

[mamman til to gutter]

Nei. I prinsippet hjelper det ingenting i Norge å ha det, uansett så er det de pårørende som må ta avgjørelsen om de ønsker å donere bort dine organer eller ikke, men det er klart et donorkort kan hjelpe dem med å ta avgjørelsen hvis du ikke allerede har snakket med dem om at du ønsker at det skal bli gjort.

[Voilà]

Nei, og det er bevisst.

[Gjest]

Dere som ikke har

 

- jeg regner likevel med dere ville ha mottatt organer om dere fikk akuttbehov for det?

 

 

[Mor Løvehjerte]

Jepp, et krøllete ett i lommeboka.

[Mor Løvehjerte]

-og det ER diskutert med de to som står oppført som pårørende. Så de er fullstendig klar over hva jeg mener.

[Gjest]

Jeg har allerede snakket med de to som er oppført som nærmeste pårørende og de er klar over mitt valg.

 

Greit å snakke om slike ting slik at de pårørende slipper å ta valget selv, men kun trenger å respektere det man selv har gitt beskjed om skal velges.

[Voilà]

Nei, det ville jeg ikke. Og det vet familien min!

 

Men hva dem gjør med meg når jeg først har organer å gi, vet jeg jo aldri. Og hva dem velger å gjøre om jeg trenger det akutt en gang, vet jeg heller ikke... Så.

[NormaJean]

ja, selv om det juridisk ikke er verdt noe som helst. (desverre)

 

men uansett, foreldrene mine og mannen min vet hva jeg syns og vil godkjenne organgdonasjon, vevsdonasjon osv. Alt unntatt øynene mine, hehe, er litt rar akkurat på det!

[*Rutletutt*]

Ja. Hatt det i mange år.

[*Rutletutt*]

...og har snakket med mine nærmeste om det.

[Piken på landet]

Nei. Har hatt, men det er jo ingen vits. De kan ikke ta noe uten å ha fått tillatelse fra pårørende allikevel. Så jeg har informert min mann og min mor at de kan ta indre organer som hjerte, nyre og lever. Å begynne å ta bein og hud er jeg skeptisk til, men vet ikke om det blir praktisert i Norge heller. Ellers er det bare å forsyne seg :-)

[brooklyn]

Nei, men mannen min og foreldrene mine vet at jeg kan donere "det som kan høstes" om en slik situasjon skulle oppstå. Det samme gjelder for mannen min.

[xxxJulianexxx]

Ja det har jeg:)

[Mom2Two]

Har jeg hatt i mange år, og har fortalt det til de aktuelle pårørende.

 

Dere som ikke vile donere selv, er dere villig til å ta imot donororganer? Ta imot på egne barns vegne?

[Gjest]

Nei. Skulle skrotten være brukandes til noe den dagen jeg dør må legene uansett be mannen om tillatelse til å bruke restene og han er informert om mine ønsker. Det får holde.

[Gjest irismor]

Ja jeg har, og pårørende er informert om mine ønsker.

Er blodgiver og står i registret over benmargsdonorer.

[Sunnybeach4gull :)]

Ja

 

Æ å mann min e også enige om at skulle æ falle fra nu mens æ e gravid evnt under fødsel, skal også babyen i magen være donor å hjelpe andre babya.

 

Irismor: Kordan får æ registrert mæ som benmargsdonor? Æ har bare sagt d muntlig til de pårørende, d hjelpe kanskje ikke?

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Hatt kjempe lenge..

[Gjest Fluxi 08]

Ja det har jeg.

Kan jeg kreve et organ skulle jeg trenge det, så synes jeg at det er på sin plass å skulle gi vekk mine med lett hjerte den dagen min tid er over.

Det heter å ikke være egoistisk

[BlåBlå]

Nei

[lille sprelle]

Selvsagt!

 

Ligger sammen med førerkortet