Dere som ikke forstår dette med barn og dyr!

[Anonym bruker]

Ett dyr vil alltid være avhengig av deg. Den vil bli selvgående i mangt og meget, men den vil alltid være avhengig av at du er der å hjelper den til å overle. Ett barn løsriver seg og klarer seg selv etterhvert - de aller fleste 100% og slik skal det være

 

Dyr kan brukes til terapi! Jeg har hatt hun i mange år pga seksuelle overgrep da jeg var barn. Hundene kan ta i mot min fortvilelse/usikkerhet/angst osv, ting man aldri, aldri vil overføre på barna sine, eller for min del på mannen min. Av den grunn betyr hundene mine på mange måter liv eller død for meg - slik føler jeg det.

 

Man har med seg dyrene sine på mangt og meget! Det er klart det er et stort tap når dyret mister livet. Plutselig kommer man hjem til tomt hus, tom sofa, ingen å prate med på turer osv osv.... Men livet går selvfølgekig videre! Og det gjør det brutalt nok om man mister et barn også!

 

Ingen setter dyra sine over ungene sine! Man beholder ikke hunden om den biter eller poden blir allergisk, sånn er det. Men man kan fullt ut være like glad i dyr som i mennesker, eller somi mitt tilfelle har jeg 6 barn og stor mage

[Anonym bruker]

Var det du som fikk så mye pepper fordi du ville ha hunder på tross av allergi?

 

Hyggelig å høre at du fikk det til allikevel i såfall...

[Lunapuna1985]

Koselig skrevet

[Anonym bruker]

Jepp, stemmer det Og vi vurderer å utvide hundeholdet neste vinter til og med Har hatt så mye glede av de hele familien i vinter at vi ønsker mere trekkraft på turer, så det ikke blir så stor belastning på hver enkelt hund (eller på oss mennesker da - hehehe, lenge leve latskapen!)

 

hi

[prebs]

Helt enig, HI! Flott innlegg. *Applaus*.

[Anonym bruker]

Jeg måtte omplassere hunden min da hun ble overbeskyttende ovenfor datteren min, og bet ei dame som nærmet seg de to. Det var den verste beslutningen jeg noensinne har tatt, hunden uskadeliggjorde jo bare det hun så som en fare mot datteren min, altså et svakere medlem av flokken, og opptrådte som en gjeterhund skal gjøre. Problemet var jo bare at sånn oppførsel selvfølgelig ikke er ønskelig. Politiet ga meg valget om omplassering eller avlivning. Valget da var lett.

 

Savner henne fortsatt så mye at jeg kan begynne å gråte når jeg tenker på alle minnene vi har sammen! Flere mener at jeg må få meg en ny hund, men det tror jeg ikke kommer til å skje, redselen for at det skulle kunne skje en gang til sitter som spikret i meg.

 

Håper hun har det flott der hun er nå, og at hun har glemt meg. Hunder bærer neppe nag, eller tenker tilbake sånn som vi mennesker, og det er enda en trøst for meg.

[Anonym bruker]

Gravid og hundeelsker som jeg er, så sitter jeg nå å griner! Pokkers hormoner altså!

[Anonym bruker]

Så bra! Jeg deltok ikke så aktivt i debatten, jeg syns ikke det er noe interessant når det blir for usaklig. Men jeg husker det ennå, at det kom så utrolig mange rare beskyldninger om egoisme både i forhold til allergien og det at hundene skulle bo ute og at det kostet mye penger.

 

Vel, du motbeviste alle Og nå er alle fornøyde.

 

Helt enig i at hunder (og andre dyr) er god terapi. det skal ikke undervurderes.

 

Men jeg syns det blir feil når folk bærer rundt på små hunder og kler dem opp i klær og kaller dem babyen sin.

[Anonym bruker]

Trsit å lese. Jeg har dessverre måttet stå ovenfor samme valget selv. Bakgrunnen var en helt annen, men dog... Var så endel år uten hund, men har nå endret på hundeholdet mitt slik at det fungerer for alle parter. Jeg må virkelig anbefale deg å prøve! Med annen type hund (ikke nødvendigvis annen rase) og andre forutsetninger kommer du nok ikke til å oppleve det samme igjen. Jeg ble til slutt syk av å ikke ha hund, så jeg vet hvordan du har det

Masse lykke til!

 

hi

[Anonym bruker]

Hehehe, jeg for min del synes slike fjollemennesker er litt artige. De er en egen rase mennesker og vi trenger de å! De gjør ikke hundene sine noe direkte vondt, så det synes jeg får gå!

Jeg går tur innimellom med en mann som har en slik en - alltid fint stæsja med rosa pels og paljetter - hunden altså Vi er et umake syn der han tusler av gårde med sin lille stæsja og jeg kommer subbende etter med mine huskyer Hahaha - moro!

 

Ja det er typisk dib å bli halshugd om man ikke er som alle andre, men det bryr man seg ikke om! For min del så sto jeg på den tiden med sykemeldingen i hånden og så frem til en lang periode med psykologer/sykmeldinger og jeg vet ikke hva. Kunne jo fortsatt med det istede og garantert blittt like mye halshugd her inne for ikke å bidra til fellesskapet, være lat eller jeg vet ikke hva

 

hi

[Anonym bruker]

Vi har katter til tross for at vi har en sønn med allergi. Han bruker allergitab, og det fungerer fint. Det er helt utenklig å kvitte seg med kattene så lenge ting fungerer så bra. Grunnen er enkel, sønnen min har en kronisk lidelse. Vi har mange tøffe og vansklige dager. Og jeg trenger kattene mine, hadde jeg ikke hatt dem når det røyner på hadde jeg ikke klart å være en like bra mor. Kanskje det er egoistisk men slik er det nå. Vi har vært igjennom 6 år med sorg, sinne, angst, uro og utredelser. Når jeg setter meg om kvelden trenger jeg en katt som kan hoppe opp på fanget mitt og roe meg ned. For om noen timer er det en ny dag og en ny kamp både med poden, skolen, ppt, osv. Og da må jeg ha styrke til å ta det som kommer.

 

Mine katter er terapi, og de skal ha det godt, de skal ha respekt og de har fantastiske personligheter. Og for ikke å glemme, de har verdens viktigste jobb. De holder meg sammen så jeg klarer å gjøre det som for meg er verdens viktigste jobb nemlig å ta vare på sønnen min