Barn som NEKTER å si UNNSKYLD!!!!

[babyprincess]

Min datter på 2.5 år slo i dag en lekekamerat i hodet med en dukke....Jeg sa at hun måtte si unnskyld, å det er det ikke snakk om. Sa at hun ikke fikk lese bok før hun hadde sagt unnskyld. Holdt på i 1 time, å hun nektet fortsatt. Hun hoppet til sengs uten å få lese bok.

 

Føler meg litt slem,...men hva må vi gjøre for at de skal lære`?

 

Finnes noen gode metoder?? Hva gjør dere?

[Gjest]

Gjør som deg. Nekter dem goder, leke med ting osv til de har bedt om unnskyldning. De store skal også si hvorfor de sier unnskyld, f.eks "Unnskyld for at jeg slo deg i hode med dukken", ikke bare slenge ut et "unnskyld", men det slipper 2 åringen foreløpig, der holder "unnskyld".

 

Vet mange mener det er galt å tvinge barn til å si unnskyld, jeg på min side mener det er en viktig del av oppdragelsen å lære barnet denne sosiale koden. Livet er ikke alltid en lek, noen ganger må en tåle å svelge stoltheten og gjøre det som forventes for å passe inn i samfunnet, og det er vår jobb som foreldre å lære barna dette. Mener jeg.

[2SmåTroll]

Jeg sliter ennå noen ganger så jeg kan vel ikke hjelpe deg helt.

 

Men jeg håper du forklarte henne hvorfor hun skulle si det, og hvorfor man sier unnskyld. Det er ganske viktig.

[rosa og en blå]

Hallo?

2.5 år.. det er ikke forventa at små barn skal si unnskyld. ikke vet de hvorfor de skal si det engang.. eg har aldri bedt barn om å si unnskyld, ikke i b-hagen engang..

 

og veit du ka:

i b-hagen min, bruker noen barn unnskyld som en MEGET god grunn til å sleppe tilsnakk fra voksne. eller at de kan gjøre ALT de vil, fordi de sa jo unskyld etterpå..

 

eg hater ordet unnskyld i slik sammenheng.

de LÆRER å si unnskyld automatis om DU som mor bruker det i ditt daglige tale.. f.eks når du raper, dulter borti noen ved et uhell, kastet noe du ikke skulle ha kastet..

 

lær ungen din følelsene hun kjnete i det øyeblikket hun var sint, si at du forstår at hun var sint, men at det ikke er lov å slå, og at den andre vart lej sej.. kansje hun da kan gi en klem. eller en klem om ei stund når ting har roet seg ned.

[babyprincess]

ser veldig godt poengene dine og det virker jo logisk:-)

[babyprincess]

bra det er flere som gjør det :-) Føler at de er gammel nok til å skjønne hva det betyr ettersom de synes det er så vanskelig å si...! Hum, de er jo veldig søte og da, hehe. Bra tips med at når de blir større skal de si hvorfor de sier unnskyld. Det er notert

[Hikken]

Enig med rosa og en blå )

Flere pedagoger som har snakket om dette i de barnehagene jeg har jobbet i faktisk, unnskyld blir bare et ord de kaster ut for å gjøre det greit å gjøre leie ting.

[prekæs]

Ville heller vinklet det litt rundt det å være snill mot andre og tenk om noen var slemme mot deg. Fyret litt oppunder hennes evne til medfølelse og evne til å sette seg inn i hva det vil si å få vondt og være lei seg. Vanskelig å få en unge til å bruke ett ord de knapt vet betydningen av. Er ingen vits heller å tvinge ungene til å bruke det ordet før de kan sette det i sammenheng med hendelser.

[Gjest]

Er veldig uenig med deg her jeg. Har fire barn, en av dem er 2,5 år nå, og han forstår utmerket godt hvorfor han må si unnskyld når han gjør andre vondt. De slipper ikke tilsnakk selv om de sier unnskyld om de har gjort noe "veldig" galt, da er det begge deler som må til. Altså både snakk og be om unnskyldning. Vanen med å si unnskyld automatisk når man er uheldig osv, er jeg enig i at kommer av seg selv når foreldre og andre omsorgspersoner selv er flinke til dette.

 

Å måtte be om unnskyldning når man har gjort noe galt derimot kan sitte dypt. 2 av barna mine sier unnskyld ganske greit (inkludert han på 2 år), mens nest eldste har store problemer med denne handlingen. At jeg, pappaen, barnehageansatte, besteforeldre osv lirer av seg unnskyldninger når det er passende betyr nada for ham, han er stolt og vil ikke "tape ansikt" ved å unnskylde seg selv om han vet at han har gjort noe galt. Dette er tung bør for ham og sitter dypt inne, vi må rett og slett kreve det. Og vi krever det fordi jeg mener det er viktig å lære ham dette. Å be om unnskyldning er noe som forventes at større barn, ungdom og voksne gjør når de har gjort noe galt, og vi må lære ham å svelge den stoltheten og gjøre dette. Det kommer absolutt ikke automatisk alltid av å ha hørt det i alle år nei... Han er forresten snart 6 år.

[Anne-B.]

Kan ikke forvente det når hun er så liten. Det føles vondt å gjøre noe som er galt og få kjeft for det. Hun forstår hva du sier. Min sier ikke alltid unnskyld når jeg sier at hun skal, men det er ikke noe å krangle på en hel time. Sier enkelt og greit at jo, man sier unnskyld, og kan man gi en klem om man vil. Og så snakker vi om at man ikke gjør sånt. Mer kan man egentlig ikke gjøre. Det skal læres, ikke trues fram til.

[Kamomille]

HELT uenig med deg.

 

Barn må lære den sosiale koden fra de er små selv om de ikke helt forstår innholdet av ordet. Jeg er av den formening at de skal lære å si unnskyld selv om man ikke kan forvente at en 2-åring egentlig forstår hva ordet betyr. Hvis de ikke lærer koden har de ingen ting å putte innholde i når de blir større og skjønner og føler "unnskyld".

 

Det er kjempeviktig å lære barna høfflighet og vanlig folkeskikk. De skal lære å hilse, si takk for maten, si unnskyld/beklager si hadet når de går osv. Hvis de ikke lærer kodene fra de er små viser forskning at de får større problemer med "normal folkeskikk" når de blir større:)

[rosa og en blå]

min gutt som er 2.5 år, sier unnskyld til søstra si under lek, om hun blir rasende for noe han har ødelagt (ved et uhell fra hans sid)

altså når HAN selv blir lej seg på andres vegne eller angrer da kan han å si unnskyld.. i sta så tullet vi på gulvet, han hoppa oppå puppen min og eg sa "Au, svarte da" hehe. og han "unnskyld mamma"

 

det er ikke noe vi har sakt han MÅ si.

 

men, Når han tar fra søstra noe, kaster ei leke på meg med vilje, da sier han aldri unnskyld, ikke forventa eg det heller..

 

Eg liker IKKE barn som står med Store dådyrøyne, et smil rundt munnen og sier "unnskyld" for så å springe bort til vennen sin og le etterpå.. eller bare fortsette..

en gang sa eg til en gutt i b-hagen. "veit du ka, eg bryr meg ikke om at du sei unnskyld, for det hjelpe faktisk ikke"

(tenkte da at der ødela eg noe som foreldra har brukt 5 år på å få til, men det betyr ingenting når barna bryker det som en unnskyldning for å sleppe unna)

[Anne-B.]

Nei, det er sant, og man fersker dem fort om det bare brukes som en unnskyldning til å gjøre faenskap. Da trenger de å få høre.

[Gjest]

Våre sier også "unnskyld" sånn du skriver, under lek når noen sier au osv. Vår 2 åring kan også si unnskyld når andre har gjort noe galt. Når han selv gjør noe galt, noe som faktisk er veldig sjeldent med ham, så forklarer vi ham ved å bruke lignelser (en annen som har gjort noe lignende med ham nylig i f.eks bhg) om hvorfor han må be om unnskyldning. Da tenker han tydeligvis litt på dette og sier unnskyld. Her for leden sa han også etterpå til meg "Jeg sa unnskyld til xx (broren han hadde slått til) så han ikke skulle være lei seg mer, det var godt inni meg", jeg tolker det i hvertfall dit hen at han godt forstod hvorfor han sa unnskyld da.

 

Om de større barna prøver seg med å bare slenge ut et unnskyld når de gjør noe galt med vilje, lar jeg dem ikke slippe unna med det. Jeg snakker til dem/med dem (alt ettersom), og så må de si hvorfor de sier unnskyld også. Dette vil vi også lære 2 åringen mer og mer nå i tiden framover. Er jo ikke snakk om å bare tvinge fram et ord, men forklare og atter forklare også hvorfor man skal si unnskyld når man gjør noe galt.

[rosa og en blå]

men det som er så dumt er at når voksne (mor\far b-hage ansatt )

sier: "no MÅ DU si unnskyld"

ja då får man jammen ta opp kampen da, -som kan vare en hel dag.

Det er ikke mye kvalitet over det.

[Gjest]

Kanskje ikke, men den kampen sitter i en stund, barnet VET du ikke gir deg og resignerer mye fortere neste gang. Om du sier "si unnskyld for at du slo til xx", barnet ikke vil og du ikke følger opp, hva har barnet lært da? At det kan slippe unna med en ugjerning. Enten må man ikke be barnet si unnskyld i det hele tatt, eller så må en faktisk tvinge det igjennom. Blir småsprø av foreldre som bare ber barna sine om å gjøre ditt og si datt hele tiden men aldri forlanger det og krever det. Barna hører jo aldri på dem til slutt. Denne siste gjelder ikke deg altså, bare et generelt hjertesukk ;-)

[Mandalas]

Jeg syns ikke ordet "unnskyld" er så veldig viktig. For det förste har de ikke snöring på hva det betyr eller menes med det, for det andre er det mer viktig for meg at barnet viser at det angrer/ blir venn med det andre barnet igjen, enn at det sier et ord.

Jeg personlig hadde aldri brydd meg så mye om det ordet at jeg hadde nektet en 2,5 åring goder om det ikke sa det. Vent i noen år til så kommer det nok automatisk.

[Trultemora er presseklar!!]

Rosa og en blå..

 

Du er vel ikke tilfeldigvis fan av Jesper Juul????

 

Mye bra men ufattelig mye tull med han og.. Han mener faktisk det at om en unge står på toppen av en sklie hyler og er livredd så skal man ikke gå bort til barnet og hjelpe det ned! Nei da skal man begynne å forklare til en unge det at " den følelsen du føler nå *** det kalles redsel! Kjenn på den følelsen nå, så kjenner du den igjen til neste gang..."

Man får heller ikke lov til å fortelle en unge at den er flink! Man skal definere hver j***la ting hele tiden for ungen....

Han mener også det at man aldri skal fortelle en unge at den er søt, tøff eller fin etc, for da blir den visst satt i en rolle og selvbildet visstnok blir skrudd!!

 

Nei takke meg til god gammeldags folkeskikk og normal oppførsel.... Mine barn skal ihvertfall få lære seg det å si unnskyld om hun/de gjør noe som de ikke har lov til!

[Bunnies by night]

Synes ikke ordet unnskyld er så viktig å få innlært når de er så små. Det er desto viktigere for meg å bruke tid på å forklare HVORFOR det var galt det han gjorde, forklare hvordan den andre parten føler seg og be han om å gå å gi vedkommende en klem. Ordet unnskyld kommer etter at de skjønner hva ordet innebærer. Enn så lenge er det like bra med en klem synes jeg.

[lengter daler ned i skjul...]

Jeg leste en artikkel om at barn ikke sier unskyld fordi de mener det og fordi de har gjort noe dumt, uten at de sier det på oppfordring av en voksen bare for å slippe unna, slippe trøbbel og kjeft liksom.

[rosa og en blå]

hehe, nei er IKKE fan av han jesper juul. syns at det blir litt for klissette ja.

Syns no også at voknse prater litt for mye til ungane. ikke misforstå, mener at vi må gi dem en forklaring, men det skal ikke være en tale som varer i flere minutt liksom.

 

og ja, det er viktig at det man sier blir oppfulgt, ellers så kan man glemme at barna hører etter nestegang. hadde ei venninne so hele tiden trua med å sende ungane til månen.. ok? hehe.