jeg klarer ikke kutte han ut:(

[Anonym bruker]

jeg møtte en fyr for ca 5 mnd siden, etter 2-3 uker så ble jeg uplanlagt gravid:( etter mye frem og tilbake valgte jeg og beholde.

 

jeg og han har holdt på fram og tilbake i 5 mnd nå og jeg kunne ønske jeg var sterk nok til å kutte han helt ut, men jeg klarer ikke for følelsene mine er så sterke for han.

 

jeg skjønner ikke hvorfor jeg gidder dette, for dt virker noen ganger som han vil ha meg og andre ganger vil han plutselig ha det på et vennskapelig nivå. så går det en uke så er han der igjen, og jeg blir like såra hver gang.

hvorfor kan jeg ikke bare være sterk nok til å kutte han ut???

jeg orker ikke å ha et sexforhold med en som jeg egentlig er forelsket i.

 

jeg har jo et håpe hele tida om at han kanskje vil noe mer enn dette tullet og noen ganger virker det sånn... han siser at hvis det blir for intenst så trekker han seg vekk for det orker han ikke.. virker som det er greit med sex så lenge det er han som vil.. off, jeg føler meg så utrolig dum.

 

avog til kan han sende kyss på meldinger og være ganske snill og søt, andre ganger sier han- bare så du vet det så kommer det aldri til å bli noe mellom oss og jeg kommer til å møte ei ny snart og det må du bare forstå.

 

off, blir såå sliten av dette, men jeg klarer ikke å kutte han ut, for da har jeg "mistet" han helt. og jeg har jo det håpet hele tida..

 

vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget men nå har jeg luftet tankene hvertfall.

[Anonym bruker]

Hei du.

 

Skjønner at dette er vanskelig for deg, men for å gi deg den brutale sannheten...Hvis han sier :

"bare så du vet det så kommer det aldri til å bli noe mellom oss og jeg kommer til å møte ei ny snart og det må du bare forstå."

 

da er han ikke mye interessert i annet enn sex med deg. men dette blir jo ganske innvikla siden dere venter barn sammen. du må sette dine egne grenser, og håpe han får øynene opp for deg og den lille når den tid kommer.

 

prøv å spille litt kostbar, det kan ofte være trikset.

 

[Anonym bruker]

Hei! Kjenner meg veldig igjen i ditt innlegg, som om jeg skulle skrevet det selv!!

 

Hadde litt god magefølelse på oss da jeg valgte å beholde, men har kuttet ut forholdet helt for en måned siden.. vi har begynt å ta kommunikasjonstråden opp igjen, bl a fordi at han skal få innvolvere seg i UL/ jordmorbesøk. Men jeg har fått det bedre etter å ha fått han litt på avstand, har roet meg mye mer ned og fått fokus på det som er viktig og er verdt å fokusere på. Han er i tillegg enorm drama queen som klarer å dra ut masse energi og følelser ut av meg.

 

Har også bestemt meg for at sex skal ha ikke få i denne gården lenger Her må han bidra når det gjelder babyen, det som har med meg å gjøre får han dri*** i. Når jeg ser tilbake på måten han var på føler jeg som at det er egentlig meg han er ute etter, men bruker barnet for å få tilgang. Han kan stå utenfor døren min og grine at han har "krav" på å være i nærheten av meg siden jeg er gravid med hans barn, men med en gang jeg slipper han inn og han kjenner at han får overtak, blir han den samme dri**@sekken igjen..

 

Men hvordan går det med deg/ dere nå da?? Ser at det er en liten stund du skrev dette innlegget...