BF har den lille alene, når?

[Anonym bruker]

Dere som har fullammet, og som aldri har vært sammen med barnefar, men har en barnefar som har stilt opp, når lot dere han ha mini alene. Merker jeg ikke er klar for det, men bør jo tenke på mini sitt beste. Har nok fortsatt litt følelser for han ja...

[Hiv o'hoi]

Hva har følelsene dine for barnefar med når han kan ha barnet alene? Hvor gammelt er barnet ditt?

 

Slik gjorde vi det: De første månedene kom barnefar hjem til oss. Jeg passet på at jeg ikke hang oppi de, men var i samme hus i tilfelle den lille slo seg helt vrang.

Når babyen var 5-6 mnd begynte jeg å bevege meg litt ut, mens barnefar var hjemme hos meg med den lille. Jeg var borte alt fra 30 min. til 2 timer. Vi holdt kontakt på telefonen og jeg kom hjem når barnefar syntes det var nok og når han merket på den lille at han savnet mamma.

Nå er babyen 10 mnd og far skal nå begynne med å ta han med hjem til seg. Tenker et par timer om gangen, kanskje 3 dager i uka.

Overnatting venter vi i hvertfall 6 mnd til med..

 

Dette har fungert for oss og lille wille trives med dette.. Nå skal det også sies at faren jobber borte og er borte 6 uker i strekk, hjemme 5 uker.. derfor har det tatt tid før han kunne ha han helt alene.. Wille har alltid vært veldig skeptisk de første ukene far er hjemme igjen, selv om han har kommet bortimot hver eneste dag.

 

Hadde far vært hjemme hele tiden (altså jobbet her i samme by) hadde jeg nok latt han ta han alene en god stund før, kanskje ved 7-8 mnd.

 

Alt avhenger litt av hvor ofte du ammer, hvor flink babyen er til å spise fast føde, om den tar flaske, hvor godt den kjenner far osv.

[Anonym bruker]

Faren her har hatt minsten alene flere ganger, men vanligvis kun et par timer per gang, for eksempel er jeg på fritidsaktivitet med største mens han er med minsten én gang i uka. Jeg har også vært på pub med venner, men kom relativt tidlig hjem, matet siste måltidet. Faren har samvær med lille minimum tre ganger i uka. Når jeg en gang skal på fest eller på byen, vil jeg at faren skal sove her, slik at minsten får være i kjente omgivelser (men så har bf jo også bodd her en gang). Overnatting hos ham blir det ikke snakk om før lille er 1 år, og da kun én natt om gangen. Men det får vi se an, kommer helt an på hva slags forhold de får og hvor trygg lille er på ham. Inne i en litt skeptisk periode nå, og kan skrike når han løfter opp, spesielt hvis sulten eller trøtt. Tror nok samværsavtalen må evalueres og omgjøres med jevne mellomrom når barna er så små.

 

Du sier at du har følelser for barnefar. kanskje det da er lettere for deg å la ham være alene med barnet, hvis du da ikke tror det er gjensidig. jeg synes ofte det kan være tøft å være for mye sammen med ex'en, får ham litt mer på avstand når vi ikke tilbringer så mye tid sammen (men gjør det jo noen ganger for barnas skyld, selvfølgelig).

[Anonym bruker]

kan fortelle en liten historie om hva som skjedde med barnet til venninna mi.

minsten hennes var TI dager gammel første gang h*n sov hos sin far,da en natt,neste "pappahelg var h*n der fra torsdag til søndag. dette virka som gikk veldig fint,helt til barnet blei 2 år.

da klarte barnet å uttrykke seg med at h*n ikke ville til far, tiltross for de hyppige samværene.

barnet var rett og slett redd for far,og nektet å dra dit.

grunnen til dette er nok at barnet ble sendt på overnatting for tidlig.

Og ti dager er helt klart altfor tidlig.

Vil bare si at dere gjør nok lurt å avvente situasjonen, og heller la far komme hjem til dere på samvær.

små barn glemmer veldig fort,og har derfor behov for å være i trygge omgivelser.

Skal sies at mor her var en godt voksen dame -som burde visst bedre. isteden var hun faktisk med å ødelegge sitt eget barns forhold til far pga at hun ville ha "helgefri" som alle andre alenemødre.

[neekap]

vi startet med overnatting hos pappaen til Emma da hun var ett år, dette ble vi også anbefalt på familievernkontoret. Frem til dette var det kort, hyppig kontakt. Dette har fungert veldig fint hos oss. Nå er hun snart 2 år og er blid og fornøyd både hos meg og hos han )

[Anonym bruker]

Så det vil si at jeg kan si at bf må vente til ungen er ett år? også tilvenne det litt og litt? bf jobber som fisker, og er ute lengre perioder om gangen, så vanskelig å få til noen fast ordning. Og siden jeg har følelser for han, vil jeg ikke gi helt slipp på mini, for nå må bf være med begge to, redd vi mister all kontakt når han kan ha mini sovende hos seg.

[Hiv o'hoi]

du kan ikke kreve at bf ikke kan ta med seg ungen ut/hjem til seg før ungen er ett år.. Ett par timer, noen ganger i uka de ukene han er hjemme, burde han få lov til å starte med etterhvert.. Men han burde vente til ungen er minst ett år med overnatting.. Når du har kommet inn i litt rutine med ammingen, slik at det går noen timer mellom hver amming og du ser at barnet er trygg på far, så burde han få slippe ut alene.

Det er uansett viktig at du ikke henger oppi de mens han har samvær. Om han kommer hjem til deg, så bure du holde litt avstand, slik at barnet får sjanse til å bli kjent med far. det er jo ikke deg han skal ha samvær med.

[Anonym bruker]

Han hadde henne alene fra hun var 3 uker. Da ammet jeg rett før han kom og da hadde han henne alt fra 1-3 timer, kom ann på når hun viste tegn til at hun var sulten.