drømmer om 7 barn

[maria isabell]

føler meg helt fjern i forhold til alle andre rundt meg....

 

vi har samling, en haug med mammaer av og til og det er mangen som ønsker seg for eksempel 4 barn,men nå har de 3 barn og en plass må de stoppe, det er da totalt ufornuftig å få flere, de har rikelig nok med 3 osv....

 

har en venninne og hun sier,nei nå er det nok! det blir ikke flere bran på oss og hun har 2 barn....

 

har en anna venninne som vurderer nr 3,men vet ikke om det blir noe av...

 

så sitter eg her å drømmer om en flokk på 7 barn og føler meg veldig uttafor! 7 barn blir nok med drømmen,men 5 barn lurer eg på om det kan bli:) og eg hadde vert så lykkelig da:) en stor familie og ungene mine fikk den gleden av å vokse opp sammen med mangen søsken:) det betyr så vanvittig mye for meg:)

men eg er veldig takknemlig for de to gullene vi har og for lille gullet i magen:) gleder meg til å bli 3 barns mor:) storesøster gleder seg til babyen kommer:) og vi koser oss veldig sammen:)

[gullegget]

Jeg får en del komentarer på at jeg gjerne vil ha flere barn, jeg venter nå nummer fire:) Men nå sier mannen min stopp. Syntes det er trist:( Men vi må være to om det!

[maria isabell]

det er veldig vondt når en ikke får de barna en ønsker seg...selv om en kjempe takknemlig for de en har så er det ikke så lett når en føler at det er en/noen for lite...

 

mannen er begynt å snakke om at 3 for holde???? trur han bare er litt sliten akkurat nå om et par år er han nok klar for flere barn:) han er så glad i unger og elsker liv og røre:) men 7 barn trur eg ikke han orker, det blir for mye....trur ikke eg heller klarer det...men den som hadde hatt super krefter og litt lettere graviditeter.) merker at eg er så misunnelig på de som har en stor barne flokk:)

 

og gleder meg til dette lille gullet i magen blir stor nok til å leke med søskene sine:) da blir det liv her:) med en 4 åring,en 3 åring og en 1 åring:) herlig kaos:)

[Sånn kan det gå]

Har man først barn spiller ikke antallet noen særlig rolle vil jeg si. Ikke noe mer slit med 7-8 enn 3-4.

[blåklokka72]

Eg er 37 år, og ønsker så gjerne å avslutte denne epoken av livet m å få nr 5... Har 3 barn fra tidl ekteskap, 14, 10 og 7 år. Har ei datter på snart 3 ilag m min noverande mann og store kjærlighet. Er no i 9 pp, så denne gangen blir tolmodigheten stillt på prøve...Kvar gong TR kjem..er ein veldig nedtur. Men har ikkje gitt opp enda.

Mange vil sikkert meine og mange har faktisk sagt det òg at...:

" har ikkje dåkke nok mange barn !?!??..."

Jo, det er sikkert riktig. Er veldig takknemlig for at eg har 4 friske barn og burde kanskje vore fornøgd da. Men situasjonen rundt mitt siste svangerskap for 3 år sidan var tøffe og veldig spesielle, har derfor så lyst å "rette opp" det.

Føler veldig på fordommane frå omgivelsane og på at vi ikkje lykkes... Kanskje det ikkje er meininga da..og at eg burde ta "hintet".

[har4barn]

Jeg har fire barn på 1,6, 8 og 10 år. Drømmer fortsatt litt om en til i nær alder med minstemann. "Fornuften" holder meg litt igjen enda, men mannen min er med hvis jeg vil. Vi er begge glad i barn. (mannen min er far til alle fire). Er også litt redd for reaksjonene fra omgivelsene hvis vi skulle få en til. Det er godt å lese om andre som er så "gale" å få mange barn.

[blåklokka72]

Ja, det er ei trøst og oppmuntring at der er andre "gale og ufornuftige" damer der ute... Skulle eg vere så heldig at spiren fester seg, så blir gleda enorm. Men samtidig føler eg på at den kjem til å bli litt redusert pga av ein kjem til å grue seg for kva "alle andre" kjem til å seie.

Er veldig glad i barn, det samme er mannen min, så ønsket er like sterkt hos begge. Har ein sånn merkeleg magefølelse på at "ein plass der ute" er det ein liten bror eller søster som venter på å få komme inn i vår storfamilie.

[har4barn]

Kjenner det litt sånn selv. Det er liksom en som mangler enda. I tillegg ønsker jeg at minstemann skal få gleden av søsken nære i alder. De tre første har mye glede i hverandre. Er likevel litt redd. Mistet to ganger før sistemann. En gang i uke 18 og en gang i uke 8 (begge MA). Er redd for at jeg skal ødelegge gleden over å være gravid med å være redd. I tillegg kommer det lille: hva om noe går galt?? Vi kommer nok til å bestemme oss i løpet av et par måneder. Jeg kunne veldig gjerne tenkt meg vår-/sommerbarn hvis vi skulle prøve en siste gang. HAr tre barne rett før jul, og en litt etter nyttår. Kaldt! MEn det er jo ikke bare å bestille....

 

Kanskje vi kommer til å følges her inne med femtemann i magen?

Lykke til!!

[blåklokka72]

Det med å få ein til som er litt nært i alder til den yngste jenta vår, er ein av grunnane til at vi ønsker oss nr 5 her òg. Sjølv om tida no går iom at vi har prøvd ganske lenge. No blir ho jo iallfall 3 1/2 - 4 år om vi skulle vere så heldig å lykkes igjen. Det er same aldersforskjell mellom mine 2 eldste og dei hadde mykje glede i kvarandre, iallfall dei første åra.

Men ein grunn som nok veier tyngre er at ein evt nr 5 kjem til å bli eit "heilsøsken" til ho på snart 3. Dvs at ho uansett kjem til å ha eit søsken rundt seg, iom at dei andre 3 i kortare eller lengre periodar er hos sin pappa. Ser det veldig tydeleg t.d i jula og i feriar, da blir ho plutseleg veldig åleine ilag m oss "gamle".

 

Skjønner veldig godt din engstelse for å prøve ein gang til m dine MA-erfaringar. Det er tøft å kjenne på denne redsla oppi det som skal vere utelukkande berre glede.

Har sjølv denne erfaringa for nokre år tilbake sidan. Etter 1 år med prøving for å få nr 2, var gleda i taket då spira endeleg var på plass. Nedturen var difor enormt stor da eg hadde ein MA i veke 13. Heile verda rasa saman. Men så gjekk det 2 mnd, også var spira på plass igjen...og det resulterte i gutten min, som eg idag ikkje kunne vore forutan. Vart liksom lettare å forsone seg med at, hadde det ikkje vore for den MA'en, så hadde eg ikkje hatt akkurat DEN gutten. Men det sv.sk var veldig tøfft, og var veldig engsteleg for at det skulle gå galt igjen.

 

Ja, det blir spennade mnd framover for oss begge.

Time will show...om vi kan dele erfaringer ilag m 5.mann i magen...

Gjerne det :-)

Lykke til masse med å ta avgjørelsen...

 

 

[glad i mange barn]

må jo bare si Maria isabell att jeg synest du er skikkelig kul,kan ikke noe for det,men du er skikkelig positiv og har en utrolig flott holdning,har no skrevet det før til deg/om deg...men må jo bare si det igjen...støtter jo deg 100 %(har jo 7 da og venter strax nr 8....)

er så flott att faktisk noen har det synet i 2010 og den holdningen...alltid skal folk ha meninger og synspunkter om de som ønsker mange barn og det er fryktelig irriterendes,,,her har vi hele veien vært enig og har hatt lyst og kooooset oss begge med å ha mange og få mange barn,,til tider har faktisk mannen hippset på...skal vi ikke ha en til no eller...=O) osv...men klart man må være to som er enig ellers går det ikke helt så greit liksom...men å få 5 er jamma bra det også...du vet du kan jo no etter nr 3 vente noen år å så få to til .....det er urtrolig hvor flinke de store blir å ta seg av de minste,hjelpe.til osv...og det letter jo foreldrene også...masse lykke til du har iallefall min støtte 100%....

[maria isabell]

glad i magen barn:) vart så glad når eg leste innlegget ditt:) du er litt helten min vet du;) syntes du er sterk og ufattelig heldig:) tenk nr 8 i magen:)

 

litt av problemet er at eg er i tidsnød med å få disse gullene mine, min mann er eldre enn meg og vi har blitt enige om en absolutt max grense,så om 5 år er det slutt på å være gravid;( egentlig skulle det vert slutt på alle rede,men vi er blitt enige om 5 år ekstra...

 

så har eg super tøffe svangerskap og burde vel heller fått barn hver 4 år i steden for 3 på 3 år:)

 

så nå blir det en liten pause før neste gang vi prøver....

bare håper barna kommer som bestillt (noe eg vet er å håpe litt for mye...eg har stor respekt for at det kan være vanskelig å bli gravid, har sett alt for mye av de som strever og vi skal bare være kjempe glad for at vi har barn i det hele tatt)

 

kunne ønske vi var i 20 årene begge to! eg må si at det kommer til å bli veldig vanskelig å være 30 år og ferdig med barn...eg som har lyst å gå gravid til eg blir 40,minst:)

 

så må eg avslutte med at vi er så ufattelig heldige som har disse gullene våre:) er så takknemlig....

 

tenk viss disse to,snart tre kunne vokse opp sammen med mangen søsken:) det er drømmen:)

[Anonym bruker]

Synes det er kult med de som har, og klarer å få mange barn!

All ros til de!

 

Har vokst opp med 8 søsken jeg, og hadde det kjempegodt. Merket ikkeno på at vi var mange. Ofte var det mye roligere hjemme hos oss enn hos venner som hadde færre søsken.

Vi hadde mye glede av hverandre som søsken, og jeg ville ikke vært foruten en eneste en av de.

 

Selv håper jeg på å få 4.. Venter foreløpig nr 2(er 22, så har jo mange år framfor meg), men har fått beskjed om at kroppen min ikke tåler så godt å være gravid og at "2 barn er jo flott, det også"..

Men klart, jeg innser jo at jeg kan ikke få barn uansett hva det gjør med min helsetilstand!

Satser på at kroppen skal tåle mer om det går litt tid før neste gang jeg er gravid da..At jeg kan bygge den skikkelig opp..

 

Ps: jeg er visst litt "gal" jeg også, som er "så ung" og venter nr 2 og er gift osv.. Er visst ikke helt "normalt" det heller.. Men "normalen" er ikke alltid det som trenger å være best, så jeg bryr meg ikke om det lenger!