Tips til hvordan jeg kan bygge selvtillit til en gutt på 8år!!!!

[Anonym bruker]

Har en fantastisk nydelig og smart gutt på 8år, men kjenner jeg får vondt langt inn i mammahjertet av at han er så negativ til seg selv.

Har i alle år prøvd å fremheve det positive og fortelle han hvor flink og smart han er, flere ganger hatt lange prater om at han ikke må snakke så stygt om seg selv men heller se at han er flink med det og det (kan nevne i fleng)

Han er veldig smart og veslevoksen, leser bøker som er beregnet på langt eldre barn med. Flere voksene som kommenterer at det må bli noe stort av den gutten en dag, men han ser ikke det selv.

Likevel kaller han seg selv en dum gutt som ikke får til noe, ikke er flink i noe. Har meldt han på idrett for å hjelpe på mestringsfølelsen men der vil han bare slutte for alle andre er bedre enn han og han sier han ikke får til. Jeg syns han er kjempeflink til kun å ha gått så kort tid, dette sier jeg også. Han er av typen som ønsker å kunne ting med en gang, liker ikke å plages, da gir han seg fort.

Vet ikke lenger hva jeg skal gjøre da ros og oppmuntring tydeligvis ikke er nok. Han er en veldig følsom gutt og blir kjempe lei seg og kan begynne å gråte om han får kjeft for noe. Ikke så ofte han får det, mener man kommer mye lenger med å snakke med han å forklare hva han gjorde galt.

Noen som har tips så blir jeg kjempe glad.

 

[Gjest]

Jeg spilte sjakk som barn, type medlem i klubb og deltok paa turneringer. Det ga meg selvtillit. Hvis gutten din er av den bokelskende sorten kan det godt tenkes at sjakk er en bedre sport for ham enn fotball

[Anonym bruker]

Ingen blir verdensmester i første forsøk - kanskje vanskelig for han å være så flink som han er og så oppleve et nederlag - et nederlag i egne øyne, ikke i mammas.

 

Du må prøve å forklare han at øvelse gjør mester - og så kan dere jo trene litt på å tape, spill et spill hvor han ikke vinner.

[Anonym bruker]

Det var som å lese om min egen 8 åring, det her. Vi jobber mye med at han ikke skal gi seg så fort. Han spiller fotball og går på turn, og gjør det svært bra. Det har ikke alltid vært slik, men vi har brukt mye tid og krefter for å få ham til å fortsette.

 

Jeg tenker at jeg ikke kan oppdra et fiks ferdig harmonisk mennekse, men han skal få egne erfaringer og reflektere rundt egne valg og feil han gjør. For at han skal få bedre selvtillit så forsøker vi å la ham få mer ansvar. Vi "stoler på" de avgjørelser han tar og lar han få ta del i avgjørelser som passer. Vi er også av og til med på hans lek, for at han skal få føle seg viktig. Vi gjør det slettes ikke hele tiden og jobber også mye med at han skal spille spill og fortsette med spillet selv om han ser han kommer til å tape. Jobber litt med forståelsen av at andre faktisk opplever å vinne når han taper.

 

Vi har nok mange "voksne" samtaler med ham, men han er et barn som det passer å snakke slik med. Vi gjør det ikke med hans søsken som har et helt annet lynne. De har andre utfordringer som vi også forsøker å hjelpe på vei.

 

Jeg opplever heller ikke at det er selvtilliten som er det største problemet men at han alltid har hatt så lett for ting at han faktisk ikke liker å måtte jobbe litt, så vi dreier det i den retning. Lykke til.