Min venninne bor i utlandet og har to små barn. Nå skal hun flytte til norge, og tar bare med seg babyen..

[Anonym bruker]

Synes det er en helt forferdelig ting og gjøre. Storebror er såvidt fylt to år, og babyen er 2 mnd. "er så mye jobb" med to alene, så da lar hun aldste bli igjen med pappaen, og bosetter seg i norge med babyen for ett års tid. Synes så synd på han eldste!

[Anonym bruker]

Huff. Får vondt i magen av å høre om sånt..

[Anonym bruker]

Hadde ventet svar som :pass dine egne saker o.l, så "godt" at fler tenker det samme som meg. Prøvde å snakke med henne om tilknytning og det faktum at den lille gutten akkurat har blitt storebror, men det var ikke tema for henne. Tenk om gutten tror at mor har forlatt han fordi nå har babyen kommet og han ikke er interessant lenger. Eller at hun bare blir borte fra livet hans, for så å komme tilbake om et år! Ikke mulighet for mye besøk det året heller..

[LillaGorilla♥♥]

Nå aner jeg jo ikke noe om bakgrunnen for valget hennes, så jeg kan ikke dømme henne.

 

Men selv kunne jeg ALDRIALDRIALDRI reist fra barnet mitt på den måten. Bare tanken på å være borte fra ungen min over lengre tid får meg til å kaldsvette.

[Anonym bruker]

Hadde vært like synd i gutten om han måtte til norge uten pappaen!

 

Begriper ikke hvorfor de skal bo i hvert sitt land i utgangspunktet, men om de nå har bestemt seg for det er det vel like ille å skulle være uten far enn å være uten mor?

 

Forholdet mellom barna tror jeg går bra uansett, men selvfølgelig ikke en heldig situasjon.

 

Er det noen grunn til at hun vil utsette barna, mannen og seg selv for dette?

[Anonym bruker]

Greit å passe sine egne saker når det ikke skader andre, spesielt barn. Men jeg må virkelig si jeg synes synd på dette barnet. En ting å gjøre det når de bor såpass nært at det er mulig å ha kontakt jevnlig/ofte. Men å forlate barnet i ett helt år uten å kunne ha kontakt med barnet. Det høres veeeldig spesielt ut! Og stakkars lillegutten! Huff. Egoistisk mor som ikke tenker på sitt barns beste.

[Gjest]

Hvis hun kan reise "hjem" i helgene er det ikke saa ille. Det finnes da mange pappaer som jobber to uker paa to uker av for eksempel. Barna blir ikke traumatiserte av den grunn

[Anonym bruker]

Hvilket av barna er det mest synd på det som får være igjen hos far eller det som må bryte opp og dra med mor? Begge blir skilt fra en av foreldrene og søsken.

[Anonym bruker]

Huff, stakkars lille gutten:(

En så liten unge har ingen forutsetninger for å skjønne hvorfor hun reiser, og at hun evt. skal komme tilbake (hvis hun skal det?). Han vil rett og slett oppleve at mamma plutselig blir borte!! Tror ikke jeg kan tenke meg noe mer traumatisk for et så lite barn.

Hvorfor skal hun gjøre dette? Hva er langtidsplanen hennes?

[Anonym bruker]

Det er mest synd på den eldste, siden han forstår mer.

 

Hva er bakgrunnen til dette valget?

[Anonym bruker]

Hun kan ikke reise hjem i helgene nei. Avstanden er for stor. Hun vil bo i norge ett år fordi hun KJEDER seg der hun bor. Og fordi gutten nå snakker språket der de bor nå(hennes hovedgrunn for flyttingen). Han er i barnehage fra 07.00- 17.00 hver dag, far er under utdanning. De har ingen familie eller nettverk der, og faren er.. Vel, jeg ville ikke hatt han som far for å si det sånn. Det er så mye som skurrer der fra før. Jeg har tidligere meldt til banrevernet, hatt åpen dialog med moren hele veien og mener hun trenger hjelp. Barneverntjenesten var enig, men vips flyttet de når eldste var bare noen mnd.

Er ikke "venninne" i den forstand, har hatt en hjelperolle for denne moren i flere år, hun har ikke mange og støtte seg til. Vårt forhold er ikke basert på noe varmt vennskap, men hjelp fra min side til alt fra å finne leiligheter, fylle ut skjemaer, hjelpe til med budsjett osv. Har sagt at hvis jeg ser dette går dårlig, kommer jeg til å melde ifra igjen og til det bare trekker hun på skuldrene og ler det bort.

Jeg tror hun er lettere psykisk utviklingshemmet, og at hun nå er lei eldstemann, fordi han er så krevende. Når han var baby fikk hun masse oppmerksomhet, alle ville se i vognene, barselgrupper og babysvømming.. Nå er han uopdragen, slår, løper av gårde osv om ingen synes det er sjarmerende og ingen gir oppmerksomhet. Nå med nye babyen er det på`n igjen,; all oppmerksomheten. Virker som hun flytter fra problemet.

[Anonym bruker]

Skjønner ikke at hun klarer det!!! Jeg får vondt inni meg av savn bare jeg leverer ungene i barnehagen!!

 

Stakkars eldstegutten! Han kommer til å tro at mamma bare forsvinner fra han!

[Anonym bruker]

Hun kan ikke reise hjem i helgene nei. Avstanden er for stor. Hun vil bo i norge ett år fordi hun KJEDER seg der hun bor. Og fordi gutten nå snakker språket der de bor nå(hennes hovedgrunn for flyttingen). Han er i barnehage fra 07.00- 17.00 hver dag, far er under utdanning. De har ingen familie eller nettverk der, og faren er.. Vel, jeg ville ikke hatt han som far for å si det sånn. Det er så mye som skurrer der fra før. Jeg har tidligere meldt til banrevernet, hatt åpen dialog med moren hele veien og mener hun trenger hjelp. Barneverntjenesten var enig, men vips flyttet de når eldste var bare noen mnd.

Er ikke "venninne" i den forstand, har hatt en hjelperolle for denne moren i flere år, hun har ikke mange og støtte seg til. Vårt forhold er ikke basert på noe varmt vennskap, men hjelp fra min side til alt fra å finne leiligheter, fylle ut skjemaer, hjelpe til med budsjett osv. Har sagt at hvis jeg ser dette går dårlig, kommer jeg til å melde ifra igjen og til det bare trekker hun på skuldrene og ler det bort.

Jeg tror hun er lettere psykisk utviklingshemmet, og at hun nå er lei eldstemann, fordi han er så krevende. Når han var baby fikk hun masse oppmerksomhet, alle ville se i vognene, barselgrupper og babysvømming.. Nå er han uopdragen, slår, løper av gårde osv om ingen synes det er sjarmerende og ingen gir oppmerksomhet. Nå med nye babyen er det på`n igjen,; all oppmerksomheten. Virker som hun flytter fra problemet.

[Gjest]

Da er det jo bare trist Stakkars barn.

[Anonym bruker]

Så trist...

[Anonym bruker]

Hm, hun kanskje kan ha asperger som gjör at hun har problem både med å se konsekvensen av sine handlinger og det å ta hand om spesielt to barn alene. Man kan lett virke litt "dum"/utenfor når man har asperger siden man tolker alt veldig bokstavlig og ikke helt henger med i samtaler.

Er det et land med et helt annet språk? (Altså ikke et naboland?) Skal hun flytte tilbake etter et år eller hvordan er det tenkt? Vil ikke samboeren bli med?

[Anonym bruker]

Ja, det er trist! Men hva gjør jeg da? Merker jeg engasjerer meg veldig i dene saken, men jeg får ikke gjort noe. Skal jeg pushe på liksom, overtale henne til å bli der hun bor og ikke gjøre det mot sønnen sin, eller skal jeg glemme hele greia? Hadde det ikke vært barn inne i bilde, ville det vært lettest og bare gelmt. Men jeg føler et ansvar for barna også, og vet at hun ikke har andre som bryr seg!

 

Og når hun flytter hit nå, er det JEG som må trå til og hjelpe med alt mulig. Hun tar ikke ansvar selv for noe, og bryr seg ikke. Bare ler alt bort, men nå har hun jo en liten baby med. Sist hun flyttet tilbake i byen (for mange år siden og uten barn) sa jeg at nå fikk hun klare seg selv. Da flyttet hun inn til en mann hun møtte på busstasjonen (!). Føler meg så hjelpesløs.

[Anonym bruker]

Hun har ikke aspergers. Hun er rett og slett litt "kort" på mange områder. Men ingen diagnose. Jeg er helt sikker på at det ikke er aspergers. Hun skal flytte tilbake etter et år, og hele familien har planer om å bosette seg i norge etter at faren er ferdig med sin utdannelse. De prater ikke norskt til gutten, og han kommer til å få store språkproblemer når han kommer tilbake, akkuratt i skolealder. Det med språket er hun forøvrig stolt av, og går bevist inn for å ikke lære han norsk. Hun prater et annet språk til han, selv om hun ikke kan det helt selv. Hele greia er bare helt merkelig.

[Anonym bruker]

Det gjorde svigermor også, og min mann som er 41 år sliter med det ennå.

Så lykke til, håper det går bra med 2 åringen.

Og skille søsken er kanskje det største sviket man kan gjøre.

[Anonym bruker]

Hvordan klarer hun å velge hvilket barn som skal bo hvor?

Uff blir helt dårlig jeg....

[Gjest]

Trist med søsken som blir skilt:(

 

Enten burde begge bli hos pappa`n eller så burde begge bli med mamma`n. Man skiller ikke søsken!

Det er nå min mening