Flere som har 2-åringer som blir veldig sinte?

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Har en 2-åring som blir fort sint dersom ting ikke går hans vei eller skjer på hans premisser. Han er veldig kjapp med å slå og ettersom han er veldig glad i biler har han som regel en bil i hånda når han slår også... Ellers, hvis det f.eks. er et leketog som ramler av togskinnene når det kjører uten at han hadde tenkt det sånn slenger han seg i gulvet og sutrer eller kaster toget veggimellom før han kaster seg i gulvet og sutrer... De andre barna i barnehagen blir jo så klart litt reserverte overfor ham og det blir jo fort mye negativ oppmerksomhet i løpet av dagen. Her hjemme er han roligere og det er enklere å takle ham ettersom vi stort sett er to voksne til stede. Vi bruker timeout når han slår eller sparker når han blir sint, men vet ikke helt om han er litt for umoden til å forstå hvorfor han får timeout?? Hvis vi sier at han må slutte å slå blir svaret fra ham fort "NEI!" og et slag. Spør vi ham om det er lov å slå er svaret det samme og hvis han er sint kommer det ofte et slag da også. Det jeg lurer på er om det er andre som sliter litt med 2-åringer som blir veldig sinte og som tyr til slag eller spark i den forbindelse? Har dere noen gode råd til hvordan vi kan lære ham å takle det å bli sint på en annen måte?? Han er veldig rask til å bare sutre hvis hvis det er et eller annet han ikke får til, men har da fokusert på at han må bruke språket sitt til å fortelle hva som er galt slik at vi kan hjelpe ham. Og han har blitt flinkere til å hente oss og si at vi må hjelpe ham. Fint om noen vil dele litt erfaringer med oss:) Hjemme og barnehagen er jo to vidt forskjellige scenarier, så barnehagen skal få hjelp og tips av noen som har erfaring på det området. Jeg ønsker å hjelpe ham til å takle situasjoner som ikke går hans vei bedre slik at han selv får det bedre og slik at han samspiller bedre med andre barn.

[Anonym bruker]

Har desverre ikke noen tips, bare en veldig, veldig sint liten gutt... Lykke til!

[Anonym bruker]

Sønnen vår fyller 3 år i juni. For ca et år siden hadde han en lang periode hvor han var veldig mye sint. Han fikk raserianfall for det meste. Han slo heldigvis ikke så veldig ofte, men det hendte. Verst var det når jeg skulle hente han i barnehagen. Han ville ikke hjem, og ble rasende (ikke mye gøy når du har masse folk rundt deg). Av og til holdt han på i opp til en halv time, og jeg husker jeg ble redd den ene gangen.Han mistet liksom helt kontoll. Leste en del på nettet og snakke med helsesøster. Fant ut at det faktisk er ganske så vanlig, iallefall ikke unormalt.

Det vi gjorde var å la han rase fra seg, så sant han ikke hadde gjort andre vondt.

Situasjonen bedret seg i takt med utviklingen av språket. Han er mye lettere å ha med å gjøre i dag. Han har fortsatt en vilje av stål og sier i fra hvis han ikke er fornøyd, men med helt annen intensitet enn tidligere. Han er blitt mye enklere å hanskes med og trassen har faktisk avtatt veldig. Håper det fortsetter slik.

 

Skjønner absolutt hvordan dere har det, men det kommer til å gå over etterhvert som han blir eldre=).

Masse lykke til

[Lissi♥♥♥♥]

Vår er både sint, snill, trassig og sutrete. Han kan et banneord som han har plukket opp fra farens vokabular. Bruker det på "riktige" steder.

 

Jeg føler den lille to-åringen til tider styrer hele familien. Sutringen og griningen hvis han ikke får full oppmerksomhet hele dagen er verst. Han skal gjøre de samme tingene som storesøsknene, men har en tendens til å ødelegge, rive i stykke (mange skolebøker og lånebøker med teipa sider).

 

Etter en kort stund har han slengt leker og bøker over hele stua. ekstremt aktiv og ernergisk. Kan ikke sitte stille. Plager lillebroren.

 

Men han er også sjarmerende og kan være god og snill og morsom (synger fine sanger), så alt i alt prøver vi å komme gjennom denne trassalderen så godt vi kan uten for mye bråk, skjenn og oppstyr. Men han må stagges og irettesettes daglig, det er en del av læringen, prøve å takle nederlag og et "nei".

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Tusen takk for svar:) Syns det er litt vanskelig, spesielt siden han slår og at det får så negative konsekvenser for ham både med at han må irettesettes og at de andre barna blir redde for ham. Er litt redd for at det skal bli en sånn vond sirkel hvor han på en måte vet at det "forventes" av ham en reaksjon, så da svarer han med å reagere slik også...

 

Barnehagen er kjempeflinke og legger mye til rette for at han skal ha det bra og skal få inn litt hjelp til å se om de kan takle det på en litt bedre måte. Svigermor jobber i bhg selv og sier, som nevnt over her, at det kommer til å gå seg til etter hvert som språket blir bedre.

 

Det er nok ikke den beste kombinasjonen; trass, sinne og ikke godt nok språk enda... Han er jo ellers bare så snill og god og en ordentlig morsom liten gutt:) Blir nok som du sier, Lissi44har4. Å prøve å komme gjennom denne perioden uten for mye bråk og oppstyr, så prøver å være rolig, og håper at etter hvert som han blir eldre og språket modnes mer, blir alt bedre:)

[Lissi♥♥♥♥]

Vår gutt har godt utviklet språk og har hatt det lenge, men han er en liten villstyring likevel.

Jeg vil si hans oppførsel er på grensen til hyperaktivitet, men jeg er fast bestemt på at han bare er ekstra ernergisk og krevende/kreativ, og kommer ikke til å ta medisiner for å roe han.

 

Han kan godt bite, klore, slå og lugge. Han elsker å klype lillebroren i de runne kinna (sjalu), men vi sier nei, og ber han kose lillebroren (og det gjør han da). Han lugger storesøster, men da må han be pent om unnskyldning og gi kos. Hvis han slår eller biter må vi forklare hvor galt det er, og han må unnskylde seg. Tror han har denne oppførselen litt fordi det gir han oppmerksomhet.

 

Jeg syns det har blitt bedre det siste halvåret, så jeg tror de lærer etterhvert å oppføre seg akseptabelt og styre følelsene sine.

Gir han masse kjærliget og omsorg. Tar han mye med ut, for han elsker å være ute og leke, og oppfører seg bedre da.

 

Prøv å rose barnet ditt for det gode han gjør, og gi ham mye positivt oppmerksomhet når han han er flink og har en fin og grei atferd. Overse bagatellmessige ting. Han bør imidlertid irettesettes for vold. Sett klare grenser. Avled han hvis han er grinete, finn på noe kjekt. Det går seg til etterhvert, det er min erfaring;)

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Ja, prøver som du sier, å gi mye positiv oppmerksomhet og bruker avledning om han er sutrete. Slår han blir det tatt ordentlig tak i og han må si unnskyld og gi kos. Men hva gjør du hvis han ikke vil si unnskyld/gi kos? Da blir jeg litt lost;)

 

Prøver å snakke med ham om at han må fortelle hva som er galt istedet for å få skikkelig raserianfall for noe vi ikke helt forstår;) Fant forresten ut idag at mye av sutringen hans muligens har med 2-årsjekslene å gjøre?? Han har vel 1 framme og de 3 andre på vei opp, så kanskje ikke så rart at han er sutrete når han har vondt og blir ekstra irritabel... Ble fin avledning i morges iallfall å få smøre Dentinox på

 

Han er jo så god og snill og blir mer og mer omsorgsfull overfor andre, så trenger nok mest å komme gjennom denne perioden på en god måte slik at vi ikke får et negativt mønster... Derfor er det veldig fint å få råd:) Tusen takk!