Viktigheten av å lese for barn

[Lektor Doppler med tillegg]

Nå mener jeg ikke at man skal lese ved leggetid, men man bør ha en fast tid på dagen hvor man leser for barnet, det er faktisk viktig arbeid i forhold til barnets skolehverdag senere. I de mest "språkfattige" hjem brukes et vokabular på omkring 100 ord pr dag. Da kan du tenke deg hvordan språkutviklingen for barnet der blir over en periode. Bøker lærer barnet å lytte, og det lærer nye ord.

 

Sitat;

Høytlesing kan være avgjørende for barnets fremtidige leseferdigheter

Barnets leseferdigheter avgjøres i stor grad av hvorvidt det har blitt lest for fra tidlig alder. Det kan kanskje virke unaturlig å lese for barna før de kan snakke, men det er bevist gjennom forskning at små barn forstår mye mer enn de er i stand til å for-midle med egne ord. Evnen til å forstå språk utvikles allerede fra barnet er syv måneder gammelt. En gjennomsnittlig treåring forstår nesten 70 prosent av det språket han eller hun kommer til å benytte i samtaler resten av livet. Det anslås at barn i førskolealder tilegner seg mellom seks og ti nye ord hver dag. Det finnes derfor ingen grunn til ikke å la babyer og små barn få ta del i de mange fordelene og gledene som lesingen fører med seg. Flere studier antyder at de som har positiv erfaring fra høytlesing som barn, lettere lærer å lese selv og har større forutsetninger for å gjøre det bra på skolen. I en av de første undersøkelsene som påviste de langsiktige fordelene ved høytlesing, studerte man 128 barn fordelt på fire måleparametre: 1) se på bøker, 2) bli lest for fra en bok, 3) tegning eller fargelegging og 4) skriving. Resultatene viste at det å se på bøker var den aktiviteten flest barn var opptatt av, men at dette hadde liten betydning for utviklingen av leseferdighetene. Det viste seg derimot å være en klar sammenheng mellom det å bli lest for og barnas leseforståelse flere år senere.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Helt enig, og nettopp derfor har vi fast lesestund på senga hver morgen før vi står opp, pluss at vi leser en del bøker iløpet av dagen og en før leggetid. Mye lesing med andre ord, og snuppemor elsker det=) 16 mnd forresten.

[Makko med to små gutter]

frøken lektor... hvordan mener du at man skal greie det da, når mini IKKE vil? Skal jeg sitte på fanget med en hylende unge? Vil gjerne lese jeg, men mini vil ikke.

[lengter daler ned i skjul...]

ja jeg er ikke i tvil, og som jeg skrev i innlegget mitt så leser vi for barna, bare ikke ved leggetis. Og jeg ser ikke at noen skriver at de aldri leser for barna heller.

 

Men hvorfor skriver du at man burde ha en FAST tid å lese for barna? Så lenge man leser ofte for barna, altså flere ganger i uka eller hver dag, så trenger det vel ikke å være til en fast tid? eller er det hver dag du mener?

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Ble forresten også lest mye for som liten, og jeg lærte tidlig å lese selv og har alltid elsket bøker. Sikker på at det har en sammenheng!

[Gjest]

Jeg tenker også at i en hverdag med data(spill), tv, video osv. så er det viktig å ikke glemme å vekke, og holde ved like, en interesse for bøker og leselysten.

Bøker er så fantastisk og rommer så mye av det meste;)

[Lektor Doppler med tillegg]

Fordi mitt liv, i likhet med barnas er rutinepreget, og med faste rutiner kommer system. Og klokken 8 når vesla legger seg, har jeg tid. Det er ikke det at jeg ikke leser bøker ellers, men jeg leser alltid da, og det passer oss. Vil man lese uten fast system, fint. Bare man leser.

[Lektor Doppler med tillegg]

Fortell han historier da, mens du leker med han. Han vil nok plutselig. De fleste barn liker å bli lest for, selv om de ikke nødvendigvis vil lese selv senere.

[Lektor Doppler med tillegg]

Samme her.

[tvkrus]

Jeg synnes det faktisk er mye "press" på en at en skal lese for barna ...Ikke for å tråkke noen på noen eller starte stor diskusjoner ... jeg leser ikke for barna. men jeg snaker med de har de med på hva som skjer stopper opp å ser på nabon for eksempel når han er ute med traktoren.

 

Jeg opplever at det er stort "press" til at en SKAL lese ,men jeg kan faktisk ikke.

Er ubehaglig være på foreldremøter på skolen de gangene de tar opp lesing og pratet i lange og brede om lesing og lesing.

 

Så en må huske på at ikke alle kan lese for barna.

Ikke for jeg ikke vil ,men jeg kan ikke lese for de.

 

Finns anterativer mine jenter fikk egen pc(brukte) da de var 2år og 3år og lek og lær spill. Guttungen er nå 20mnd har begynt så vidt med pc.

 

Bruker også spill på nettet hær er en fin sammilng

 

http://www.pageoflife.org/barn.htm

 

Bruker å lydbøker som vi låner i fra bibloteket

[Tante Blås Squaw]

Heia Doppler, denne tråden liker jeg! :oD

 

Jeg ble lest for og tidlig oppmuntret til å lese selv, og det er jeg veldig glad for. Jeg får fortsatt ikke sove uten å lese litt på senga...

 

Datteren min elsker å lese. Jeg leste masse for henne da hun var mindre - det var dagens høydepunkt. Nå er hun snart 12 og hun leser alt mulig ) Og det syns på norskstilene hennes.

[Gjest irismor]

Hvis jeg lukker øynene og tenker tilbake når jeg var liten så husker jeg veldig godt leggetid.

 

Pappa kom inn og satte seg på sengekanten og leste for meg. Gikk veldig mye i Hakkebakkeskogen da det var en favoritt. Måtte alltid følge godt med så jeg fikk "fersket" pappa hvis han hoppet over noe.

Når jeg lukker øynene og tenker på det så kjenner jeg lukten av rullings og old spice (i nittennonogsytti fantes de ikke en million forskjellige aftershave lukter) :-)

 

Her leser vi til leggetid og når som helst når søta ønsker det.

Pappa og søta leser nå Pelle og Proffen bøker, hun er bare 4 men pappa synes bøkene er så kule. Og søta er helt enig. Så det leses om alt fra Askepott til jakt og fiskeblader. Hun er altetende bare hun blir lest for.

 

Min erfaring og opplevelse er at man letter kommer i gang med lesing selv og det å knekke "lesekoden" blir enklere.

[ano`num *17.03.10*]

Pia lo første gang til boken "SE" som vi fikk som reklame fra Go`Boken.

Det kommer jeg aldri til å glemme

Hun var ikke gammel heller. 3mnd kanskje. Vi lå på gulvet og las.

(Bok med rim og babyansikter)

 

Nå er hun 2,5år gammel og kan flere store bøker på rams

På 2års kontroll fortalte hun fra Kardemommeby til hs. Gjett om ikke hun ble imponert da Nice. Morsomt er det også.

Vi fikk skryt for at hun var så flink til å prate, at hun hadde så mange "vanskelige"ord og at hun alt da klarte å gjenfortelle ting som skjer. Pappaen får rapport fra dagen vår fra henne når han kommer fra jobb

 

Jeg er helt sikker på at dette er kunnskap hun har kun fordi vi har lest så mye som vi har til henne!!

 

Til deg som skriver om at barn som ikke vil bli lest til; det ville ikke vår heller i starten. Med det samme hun lærte å virkelig bevege seg (gå,løpe, klatre og virkelig utforsket) hadde hun ikke ro på seg.

Da leste vi bøker menst vi spiste feks.

Vi har også lydbøker i bilen og på rommet hennes. Hun kan leke seg i timesvis med lydbok i bakgrunnen.

 

Bøker er ikke bare bra for det språklige, det utvikler fantasien og alt det der også

Musikk for barn er også bra.

 

Mye bedre enn å sette på en film eller se tv. Mye bedre måte å avslutte dagen på enn Drømmehagen feks Når barna ser tv blir de passive mottakere og lærer egentlig ingenting av det.

[:::) Frøken Velferdsrett]

hvorfor kan du ikke lese for barna dine?

 

jeg sliter også mye med høytlesning og får dårligs mulig skår på PPT tester. men jeg leser småens bøker inni megnoen ganger før jeg gir de til han og leser høyt. det blir ikke fin flyt som på andre, men det blir forstårlig. og fordellen er at jeg aldri noen gang får med meg historien så sånn sett blir jeg ikke så lei som jeg antar at andre blir når barna skal ha samme boken for hundrede gang.

 

vi leser vær kveld som rutine. det er like fin trening for meg som for han

[AO3]

Herregud, vi leser så mye bøker at jeg holder på å bli GAL! Han er helt vill etter bøker, vi må lese hele tiden. Og selv om han er bare 16 mnd har han sterke meninger om hvilken bok han vil lese!

 

Jeg håper virkelig at han vil få noe igjen for all lesingen senere (jeg er så LEI av Molly!) - vi har lest til ham helt fra han var ca 3-4 uker gammel, og vi var overrasket over hvor ung han var da han tydelig satte pris på lesingen. Men vi burde kanskje ikke være så overrasket, begge foreldrene hans er jo lesehester/nerder/skolelys, så han er jo arvelig belastet...

[AO3]

Jeg har forresten lærerforeldre, og vokste opp i et hjem fullt av bøker. Min mor sa en gang at hun leste og sang masse til oss jentene (vi er tre søstre) da vi var små - og vi ble alle musikalske og flinke på skolen. Det er nok en sammenheng, selv om det nok er mange andre faktorer inne i bildet også.

[ano`num *17.03.10*]

Bra sagt lammekjøtt-mannen

 

Mannen min har så kraftig dysleksi at han ble stempelt som bråkmaker på skolen fordi han ikke skjønte/klarte.

Var ikke slike diagnoser og hjelp å få den gang!

 

Men han "leser" når ungene ber han om det likevell.

De merker ikke at det blir "hakkete" og mye feil heller tror jeg.

Eller, de merker det vell, men tenker ikke over det. Er det mer riktig å si kanskje.....

 

Barn er jo også veldig glad i å bare se bildene og bli fortalt litt om det.

Det er en fordel at den som "lser" har sett gjennom boksen først og vet hva neste bilde går ut på

Husker ei som leste på denne måten uten å ha sett boken før.

"Det var ei veldig snill pappegøye......" satt hun å fortalte. På neste side var pappegøyen slem og hun måtte forandre "nei det var det ikke..... den....." Men barna slukte historien de!!

[tvkrus]

Jeg er under utdreding med har mest sansynlig dobbelt dubleks dykslesi

Jeg lese dårligere enn min datter i andre, leser i "bilder" så "orkide" kan bli til "onkel" og jeg bytter om bokstavene og "hakker" . Blir ikke noe kosestund utav det da det krever så mye energi av meg til å lese høyt.

[Huldretussa ' en av hver sort']

Jeg har stor tro på at høytlesing for barn stimulerer språkutvikling og senere leselysg/ leseglede. Men tror ikke nødvendigvis det er eneste måten å gjøre det på. For dem som sliter med å lese er det ikke nødvendig å lese teksten som er trykt i boken; se på bildene og fortell! Min tyskspråklige bestemor "leser" norske bøker for barnebarna sine som bare det. De ser på bildene og lager historien selv. 2åringen min har ikke tolmodighet til å sitte å høre på høytlesing, så vi ser i bøkene og "leser" på vår måte; vi ser på bildene og snakker om det vi ser. Han har lært en masse nye ord på denne måten. Han oghar tydleig glede av å "lese", og lesingen har blitt en viktig del av leggerutinene her i huset.

[Gjest Sauen og ungene]

Tror det ligger veldig mye i det.

Når vi var små hadde vi alltid lesestund og sangstund med min far før vi la oss. Først spilte han gitar og vi sang (det gikk mye i halvdan sivertsen, lillebjørn nilsen og cat stevens, hehe) før vi leste bok på senga. Jeg ble oppmuntret til å lese selv, og fulgte godt med i boka mens pappa leste. Lærte å lese når jeg var 4.

Jeg har alltid lest mye bøker, og gjør det fremdeles.

Kommer til å gjøre det samme for mine barn.

[___]

Vi leser en del, men ikke veldig mye. Det begrenser seg vanligvis til 15 minutter ved leggetid på hverdagene. I helgene litt mer, men spessielt den eldste vår elsker lydbøker. Vet dere om det gjør noe av samme effekt eller må det være et menneske som sitter der med boken?

[lille sprelle]

Vi begynte med bøker så fort snuppa kunne sitte på fanget. Nå kan hun faktisk sitte en time eller to på fanget med bøker. Hun har fått med seg bokstaven a av en eller annen grunn og o kjenner hun også igjen uten at vi har gjort noe for det. Hun er 23 mnd.

 

En av favorittbøkene er imidlertid en sangbok, og det gjør at vi foreldre ofte kan synge en time i strekk. Hun velger sang og så synger vi.

 

Jeg håper hun skal få like mye glede av bøker som jeg har!

[Gjest]

Jeg tenker tilbake på lange lørdagsformiddager på biblioteket og lesestunder på senga fra jeg var liten - det er gode barndomsminner det!

 

Akkurat det samme vil jeg gi til min datter!

 

Likevel, vi har ikke funnet noen god rutine med lesing på senga enda (hun er 14 mnd). Men vi leser mye på ettermiddagen. Hun har mange bøker - og sine helt klare favoritter. Hun blar mye i bøkene på egenhånd, ser på bilder og peker. Vi ser på bildene sammen med henne (hun har noen fine myldrebøker med kjempefine og detaljerte bilder og ingen tekst) og prater om bildene, og sier hva det heter - gjentar og gjentar. Snakker om hva vi ser, og følger henne på det hun peker på.

Kanskje myldrebøker kan være noe for dere med dysleksi? Da kan man dikte opp historier rundt tegningene, og de større barna kan være med å dikte. Det setter jo virkelig fantasien i sving - og det er like viktig som å bli lest for. Ved å se på bilder og tegninger vil man jo også få inspirasjon og mulighet til å bruke ord og snakke om ting man ikke snakker om i hverdagen!

 

Datteren min vil ofte sitte på fanget og lese - men hun har som oftest ikke tid til å sitte mer enn 2 minutter. Mange ganger 30 sekunder. Men det er det det er.

Jeg er opptatt av at det skal være på hennes premisser, og at jeg ikke skal prakke på henne bøker. Så får jeg heller finne meg i at den tynnslitte pekeboka med bildet av en baby som bader og ei t-skjorte er gjengangeren mens alle de fine, nye bøkene hennes er helt uinteressante;) Og mens hun sitter å bygger med lego, kan jeg sette meg på gulvet med henne og lese litt for henne eller synge litt - og ofte svinser hun bortom, før hun løper videre.

Tror nok de fleste barn setter pris på å bli lest for - men de har kanskje ikke tid til og ro i rompa til å sitte på fanget i en halvtime slik som vi ser for oss er koselig, men vi kan jo lese for det om!

 

Dette ble fryktelig langt:)

 

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Da får jeg slenge meg på her jeg også. Jeg og brødrene mine ble ikke lest for da vi var små, men jeg ble likevel veldig interessert i bøker og leste MYE da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen. Etter studietiden med altfor mye lesing gikk jeg litt lei og leser ikke like mye lenger, men når jeg først kommer i gang har jeg nesten ikke lyst til å stoppe. Den ene broren min var enda verre enn meg når det kom til lesing. Han leste fra han sto opp og til han gikk og la seg innimellom. Gikk med boka og leste om han måtte flytte seg fra ett sted til et annet;) Siste broren min har sterk dysleksi og liker ikke lesing og skriving. Så jeg tror nok det går fint å like å lære og lese selv om man ikke blir lest for hver dag fra man er liten;) Men når det er sagt så leser jeg for storebror her. Han har akkurat begynt å synes at det er koselig og jeg koser meg med det:) Syns det blir litt synd om man skal føle seg presset til å lese for barna sine. Det skal jo være koselig:)

[wirre;o)]

Her gjør vi det ikke pga hva undersøkelser og forskning viser. Vi gjør det fordi det er koselig, fordi det samler oss alle ( også minstemann på 7mnd), fordi det gir ro og nærhet i en ellers ganske stresset hverdag og fordi jeg selv har vokst opp med mange bøker i bokhyllen og hyppige besøk på biblioteket.

Men det er da fint og se hva det kan bety for barna ;o)

Bonusen for far er at han må takle dysleksien sin. Og han mener han er blitt mye bedre til å lese ( publikum krever ikke rettlesning bestandig..)