Hvor i Norge bor dere som bare ikke kan få jobb?!??! Det er lett å få en eller annen jobb i Norge.

[Anonym bruker]

I barnehager, eldreomsorgen, bensinstasjon, SFO, kassadame osv. osv.

 

Jeg tror det er for behagelig for en del å gå hjemme med lønn fra NAV. Synes man burde stramme inn.

[Anonym bruker]

Er vel ikke snakk om at man IKKE kan få en jobb, men den jobben man vil ha er gjerne ikke der.

 

For å ta oss selv som eksempel. Mannen min jobbet i et stort firma i Oslo, tjente 800 tusen. Etter at vi flyttet byttet han til en annen jobb som ikke var så lukerativ, og tjener nå 450 000 i året. Han pendler langt for det som for han er en luselønn, og skulle han fått en jobb i bhg eller i kassa på rimi ville nok lønna gått betraktelig ned ja...

 

Men klart, han går ikke på nav da!

[Anonym bruker]

Ja, men jeg synes faktisk man må jobbe så lenge man kan jobbe. Arbeidsledighetstrygd bør bare være når man absolutt ikke kan få seg en jobb, og det tror jeg de aller fleste kan.

[Anonym bruker]

enig!

Kjenner flere som sitter på ræva og ikke gidder å søke jobber, sier de har det så fint hjemme... Er "syk" når de skal på arbeidssøkerkurs osv med nav, kan ikke jobbe som ditten og kan ikke jobbe som datten... Hadde heller jobbet på esso enn å gå på arb.led.trygd.

 

Men såklart finnes det dem som bare ikke finner seg jobb...

[Anonym bruker]

Førstevalget: En jobb en ønsker seg.

Andrevalget: En jobb en ikke ønsker

Tredjevalget: En jobb en slett ikke ønsker

Fjerdevalget: En jobb man HATER

 

Siste utvei: Arbeidsledighetstrygd.

 

Arbeidsføre på trygd er intet annet enn snylting på andre. Dessuten undergraving av dem som ikke kan arbeide.

[Gjest]

Det er jo mange som mangler arbeidserfaring som har vansker med aa finne arbeid. Men de faar jo ikke noe annet enn sosialstoenad heller da, saa jeg antar du ikke snakker om dem.

[Anonym bruker]

Er så enig med anonym 16:16.

 

Synst det er alt for lett å få arbeidsledighetstrygd i Norge. Kanskje man ikke får drømmejobben, vell vell, da får man nøye seg med den man får til noe annet dukker opp.

[Anonym bruker]

Jeg bor i grenland og søkte på alt jeg kunne komme over!! Dette er 4 år siden, har hatt jobb etter det...

 

Jeg søkte på alle jobber jeg kunne finne som jeg var kvalifisert til i over 1 år! Ingen napp. Til slutt måtte jeg begynne å søke jobber landt unna! Jeg endte opp med å få fast jobb i Holmestrand 1 time og 20 minutter hver vei! jeg hadde gode referanser, lite fravær og gode karakterer fra vgs så det var ikke det som var problemet med å få jobb heller.

 

Det er faktisk ikke alle steder som det bare er til å få en jobb! Har mange venner som også har slitt i lange tider med å få jobber her!

 

Tror ikke det er så veldig mange som frivillig velger å få penger fra nav, man blir ikke akuratt rik av det og det sliter på selvtillitten å ikke tjene egne penger!

[Anonym bruker]

Jeg er arbeidsgiver i en "lavstatusbransje" og må si at jeg er veldig glad for at jg slipper å ansette en del av dem som går på dagpenger. Jeg har forsøkt en del av dem som NAV sender. Det er MANGE som ikke gidder gjøre noen insats og satser på at jeg heller skal si dem opp så de kan komme seg tilbake på trygd. De kommer for sent, skulker, trenger fri til stadighet og gjør minst mulig når de er her. Takk og pris at det finnes trygdeytelser som beskytter oss arbeidsgivere mot latsabbene!

[Anonym bruker]

Jeg bor i Bergen å søker på så å si alt jeg komme rover av barnehage,butikk.ect. jeg har søkt siden oktober. jeg er riktig nok ung og ikke så erfaren, men har en datter på over 2år, og har tidligere jobbet som vikar i en barnehage i 4mnd. Jeg har nå fått napp som ringevikar i en bhg men det leter fortsatt etter fast jobb.

[ScaryMama]

Jeg har høy utdannelse, men er nyutdannet og kommer til å bruke litt tid på å finne jobb. Jeg ønsker ikke å jobbe i butikk el for jeg bruker faktisk en del tid på søknader osv. Vi klarer oss fint på en inntekt så derfor venter jeg heller på å finne en jobb som jeg er utdannet til fremfor å ta en hvilken som helst jobb bare fordi noen her inne mener at alle bør ha en jobb uansett!

[Anonym bruker]

Jeg er arbeidsledig.. imot min vilje.. Har siden 2004 jobbet i samme jobb, gikk ut i mammaperm april i fjor. og imens jeg hadde permisjon så ble jobben nedlagt. har siden jeg fikk vite det ( i oktober) søkt på alle jobber jeg kommer over. eneste jeg har fått er en 20 % stilling innen nesten det samme som jeg hadde og et vikariat i en barnehage ( som er 5,5 mil unna hver vei). men jeg jobber det jeg får, og vil helst klare meg uten arbeidsledigheten.

jeg ønsker self en så stor stilling som overhode mulig på samme sted. men har søkt ca 5 jobber pr mnd siden oktober. hadde gikk resten av permisjonen til mammen hvis jeg hadde fått jobb. har tilsammen 11 år ansinitet innen samme bransje.. permisjonen var over nå 1 april ( har jobbet 50 % siden 1 feb). men nå jobber jeg alt jeg kan, men tjener ikke nok til at det skal gå rundt, men jobber for mye til å få arbeidsledighetstrygd.. jeg er 28 år og har aldri vært arbeidsledig før.. MEN kom ikke her og si at ALLE kan få jobb samme hva altså.. Jeg har søkt på alt jeg har kommet over.. fått hjelp av nav til å skrive søknader, har en veldig bra cv.. men ender alltid opp som nr 2 el 3.. JEG ønsker virkelig jobb. jeg er ikke den personen som går hjemme. JEg skjønner det med at mange går på nav.. går hjemme og driver dank.. driter i alt, og lever på nav.. men det er ikke meg. jeg sitter hver kveld inne på nav.no og finn.no og leter etter utstilte jobber. har gått ifra butikk til butikk i 5-6 mil omkrefts fra hjemmet vårt. men er ikke jobb å få.. utennom 10 og 20 % stillinger...

[Anonym bruker]

Jeg vet om en del mennesker som VIL jobbe, men det er rett og slett ikke jobber å oppdrive. De har søkt på alt, over både 1 og 2 år, så er ikke bare å knipse med fingrene alltid! Lett å sitte på sin høye hest og dømme alle andre.

[Anonym bruker]

Har en bekjent som sitter på ræva og mottar dagpenger, hun sier selv hun ikke gidder å jobbe da det er mer behagelig å gå hjemme. Hun har blitt kalt inn til flere intervjuer og prøvejobbing, men gir dårlig inntrykk med vilje for å slippe å jobbe. Nå er hun gravid og satser på å få permisjonspenger ut i fra dagpengene. Må helt ærlig innrømme at jeg ser litt ned på folk som har så lite ambisjoner i livet og som tar til takke med å stå opp 12 hver dag, gå på kafe og få 10 000 kr utbetalt hver måned i en alder av 27 år. Verste er at disse formerer seg og sørger for at den labre arbeidsmoralen går i arv.....

[Tauriel]

Jeg gikk arbeidsledig i ca 1 år før jeg fikk meg jobb via et vikarbyråd i Bodø.

 

Jeg søkte på alt bortsett fra rema, rimi, ica osv. og servitør (et yrke jeg har prøvd og får ikke til) pga jeg sliter med å jobbe i en slik kasse. Jeg har hatt flere vikaroppdrag i slike bedrifter, så jeg vet hvordan det er og jeg tar ikke en jobb som jeg vil etter kort tid bli sykemeldt i. Nå er jeg vasker.

 

Men etter et halvt år begynte jeg helt ærlig og gi opp jobb jakten...

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

Jeg har gått hjemme siden desember i fjor, jobbet en uke ila den tiden. Har sjekket OVERALT (kiwi, rema, vaskedame osv), og det er ikke noe ledig . Bor i Askim, og det er en god del innbyggere med ikke like mye jobbmuligheter. Hadde jeg hatt lappen ville jeg søkt litt utenfor Askim også, men pendling er jeg ikke fryktelig glad i. Da kunne jeg beholdt jobben jeg hadde i Moss, ca en time med buss hver vei.

 

Jeg går forøvrig ikke på dagpenger eller noen annen form for stønad, så jeg faller vel ikke helt inn under din kategori, men svarer likevel

[Anonym bruker]

I barnehager, eldreomsorgen, bensinstasjon, SFO, kassadame osv. osv.Jeg tror det er for behagelig for en del å gå hjemme med lønn fra NAV. Synes man burde stramme inn.

 

Arbeidsledighetspenger er ikke for alltid da, det varer kun en periode.

 

Jeg kan ikke flytte pga barnet mitt som alle spesialister sier ikke må flyttes, ellers hadde jeg flyttet for lenge siden da jeg ikke trives her jeg bor engang.

Jeg får ikke jobb fordi det ikke er mange her som jeg faktisk kan søke på enten fordi jeg ikke har mulighet til barnepass kveld eller natt, og fordi jeg har vært hjemme noen år pga sykt barn og egen sykdom. Sier seg selv at når du har 50 søkere på en stilling er det ikke ho som er alene med to barn, og som har et funksjonshemmet barn som krever at det blir en del fravær grunnet møter og legetimer med mer til dette barnet oppå vanlig sykdom, som får jobben.

Og da nevner jeg ikke at jeg selv sliter med helsa siden årene ute av arbeidslivet kan forklares med barna og det tross alt høres bedre ut.

Nå føler jeg meg ikke truffet av ditt innlegg da jeg ikke er lat og jobber ræva av meg for å få meg jobb, nå har jeg ihvertfall fått nav med på at jeg skal ha praksisplass slik at jeg kan vise arbeidsgivere nettopp at jeg ikke bare sitter hjemme og sløver og få nye referanser

 

Det er ikke alltid så lett å bare flytte på seg heller det er mange ting som spiller inn.

[Anonym bruker]

Jeg bor i grenland (Telemark) og søker på alt jeg er kvalifisert for, butikk, bensinstasjoner, barnehage, osv. Men som jeg prate med ei på nav om like før påske så føles det skikkelig håpløst nå, har vært abreidsledig siden august. Og ho skjønte hvor vanskelig det er fordi pr dags dato er det i gjennomsnitt 250 søker pr stilling som blir utlyst. Når rema skulle ha ny åpning var det ca 1700 søkere, deriblandt meg med 8 års erfaring fra nettopp butikk. Men gjett hva det er bare ungdommer som ble ansatt der for di er ikke så dyre å ha i jobb som meg siden jeg skal ha høyere lønn, og dette er ett yrke som er lett å lære opp nye i. Telemark er det fylke i landet som som har størst arbeidsledighet for tiden. Begrensa hvor langt unna jeg kan søke når jeg må rekke å hente og levere i barnehagen for har ingen til å hjelpe meg med det.

[Gjest Sekretøsa]

Mannen min jobbet i Oslo, og tjente nesten 900tusen i året inkludert overtid og vaktordninger. Så flyttet vi, og han byttet etterhvert jobb. Gikk ned til 500.000 + overtid.

Så ble det nedskjæringer, og han fikk ikke lenger beholde jobben. Fikk seg ny jobb hvor han er nå, og han tjener 470.000, totalt! ingen overtid, ingen tillegg, ingenting.

Og vi bor i Tønsberg, han jobber utenfor Drammen. Han får ikke jobb her. Dvs, han får sikkert en jobb, men det begrenser seg faktisk hvor mye vi kan gå ned på lønna. Vi må overleve vi også

[Anonym bruker]

Førstevalget: En jobb en ønsker seg.Andrevalget: En jobb en ikke ønskerTredjevalget: En jobb en slett ikke ønskerFjerdevalget: En jobb man HATERSiste utvei: Arbeidsledighetstrygd. Arbeidsføre på trygd er intet annet enn snylting på andre. Dessuten undergraving av dem som ikke kan arbeide.

 

Ikke-valget: jobb man ikke klarer. Jeg har brist i korsryggen og får vondt av å stå og skrelle poteter i 10 minutter. Klarer ikke tunge løft eller noe lignende, så jobber på sykehjem, bensinstasjon (der man må stå 8 timer i strek) osv hadde utgått. Man har det ikke godt av å stå og ha vondt konstant 8 timer hver dag.

[Anonym bruker]

Jeg jobber som jurist på 4. året nå. Mens jeg studerte så søkte jeg MANGE deltidsjobber siden vi trengte tilleggslønn. Sendte over 300 søknader og har ikke blitt innkalt til noen intervjuer. NAV-rådgiver har gått gjennom min CV og søknader og fant ingen feil. Eneste "feil" som var med meg, var at jeg var 1. generasjons innvandrer. Og ut fra språket jeg skriver, samt at jeg gjennomførte jusstudier i Oslo med A og B som karakterer de 2 siste årene, forstår dere kanskje at jeg overhode ikke har noen problemer med norsk språk, ordforråd eller setningsoppbygning. Så det er ikke alltid slik at man ikke får jobb fordi man sitter på ræva.

[Anonym bruker]

Med få unntak så har jeg søkt på det meste (unntatt er turnusordninger med sene kvelder og natt, da jeg ikke tåler dette). Jeg har høyere utdanning, flere år tilleggsutdanning, allsidig erfaring fra mange felt i yrkeslivet, gode referanser.

Men får ikke jobb - visstnok fordi:

 

a) ingen tror jeg vil bli værende i jobben (ikke en gang vikariat) fordi de ikke tror jeg vil jobbe med noe "under min utdanning". Jeg har tilbydt meg å skrive kontrakt og binde meg til hele vikariatet, men det hjelper ikke.

 

jeg er for gammel, har for mye erfaring og utdanning og er for dyr ift 16-18 åringer som koster mindre i lønn, så de ansetter heller de uten erfaring, til og med der fagkunnskaper egentlig er påkrevd.

 

Så, dessverre, det er ikke bare å skaffe seg en jobb bare man "vil nok". Det er ikke alltid viljen er nok.

[Anonym bruker]

Det er faktisk ikke så lett å få jobb i noen av de bransjene som du tror. Det er ikke bare snakk om å være underkvalifsert. Om man er for godt kvalifisert så skal det mye til å få en stilling for ufaglærte.

 

Jeg ansatte ihvertfall ingen ingeniører eller regnskapsutdannede som barnehageassistenter da jeg var styrer. Risikoen for at de søker en slik jobb bare for å ha noe mens de leter etter den jobben de er utdannet for er stor. Derfor valgte jeg alltid noen andre, og i en bunke på 70 -80 søkere, så fantes det alltid en som var mer attraktiv.

[Anonym bruker]

koko, er da ikke alle som bur der det er mulig å få jobb.. jeg bur i ei bygd med 500 innbyggere, ei mil til neste der det er 300 innbyggere.. så da kan du vell tenke deg at det er ikke alltid like enkelt å få seg jobb..........

[Anonym bruker]

Mannen min jobbet i Oslo, og tjente nesten 900tusen i året inkludert overtid og vaktordninger. Så flyttet vi, og han byttet etterhvert jobb. Gikk ned til 500.000 + overtid.

Så ble det nedskjæringer, og han fikk ikke lenger beholde jobben. Fikk seg ny jobb hvor han er nå, og han tjener 470.000, totalt! ingen overtid, ingen tillegg, ingenting.

Og vi bor i Tønsberg, han jobber utenfor Drammen. Han får ikke jobb her. Dvs, han får sikkert en jobb, men det begrenser seg faktisk hvor mye vi kan gå ned på lønna. Vi må overleve vi også

 

Men det er vel ingen som sulter med en inntekt på nærmere 500.000, dere vet bare ikke hvor godt dere har det