Folk som sammenligner dyrene sine med barn..

[Anonym bruker]

Enig med mille jeg da. Syns det er mer slitsomt med bikkje enn unge. De første ukene jeg hadde henne tisset og bæsjet hun inne(hun hadde i tillegg uvi så hun tisset hele tiden) hun våknet hundre ganger om natta og maste. Hun trengte masse oppmerksomhet hele tiden. Ergo hun var mer slitsom enn min 4-åring, som går på do, sover natten gjennom og forstår at mamma ikke hjelpe akkurat nå, og hun klarer fint å vente. En valp skjønner ikke slike ting.

 

Men nå krever denne hunden jeg har ganske mye også, i og med det er en brukshund. Den trenger mye aktivisering og mental trening. Det er ingen sofahund som ikke har noe liv(bortsett fra et par turer om dagen...gjeeesp..kjeder seg sikkert i hel)

 

Men nå involverer jeg barnet mitt i treningen så det blir ikke mas fra barnet siden hun alltid deltar.

Hadde jeg hatt en baby nå så hadde jeg nok syntes at babyen var mye mer krevende, men med en 4-åring i hus er det luksus når hun og jeg er alene.

 

Så hund er mye mer ansvar enn det jeg trodde. Men angrer ikke på at vi valgte å få oss hund da

[millie+2klumper]

Nei ungen min er over 19 mnd og gjør nok mye annet enn å sove ja;). Han er høyt og lavt og har raserianfall så det holder om dagene:P i tillegg er jeg gravid.

Men jeg synst fortsatt det nesten var mer stress og arbeid med hunder jeg:P

[Lunapuna1985]

For å si det sånn; hadde jeg valget mellom å utrydde halve verden, eller miste hundene mine så hadde jeg valgt det første!!!!

 

Mine hunder er myyyye mer verdt en de fleste mennesker jeg kjenner til i mine øyne.

 

Mine hunder er derfor barna mine, ettersom jeg ikke har 2-beinte barn!!!

 

Bare for å ha sagt det helt klart så ville mennesket som helhet klart seg mye dårligere uten hunder her i verden!!!

 

Møkkakjærring!!

[Anonym bruker]

Ja, det er nok bare sanne dyrevnner som forstår dette!

Jeg er dessuten en av de som skriver om dyrene mine på fb. Masse om de og aldri/sjeldent noe om ungene! Det samme gjør mange av mine venner. Fordi vi er mer glad i dyrene våre? Neppe! Noen beskytter barna fra internett før de selv velger å legge ut livet sitt der vet du!

OG det er fullt mulig å være masse glad i mannen sin, mamman sin, ungene sine OG katta si! feks, men det gjelder jo selvfølgelig bare oss med store hjerter med plass for mange

[Anonym bruker]

Hahahaha, så idiotiske dere er. Så dere hadde blitt like lei dere hvis dere hadde mistet hunden/katta, som barna deres? Fy flate..

[Lunapuna1985]

Øøøøh... Det finnes ganske mange ansvarlige hundeeiere også, bare så det er sagt!! Du kan ikke feie alle under samme kam synes jeg. Hunder har faktisk 4 bein, så det ville være urettferdig om de skulle måtte gå i bånd til en hver tid. I tettbygdestrøk er det greit, men blant annet i skogen bør hunder få løpe løse, mot at de ikke er aggressive mot andre mennesker og dyr selvfølgelig.

[Anonym bruker]

Ja og siden det ble en del av debatten ser jeg her etterhvert også, må jeg bare si at jeg har huskyer som bor ute og de kjøres... Så altså ingen "dikkerdarer" her, men barna mine er de de også

anonym 21:09

[Anonym bruker]

Aldri mistet et barn - gudsjelov og som regel er det jo slik at man ikke gjør det heller.

 

Derimot har jeg mistet hunder og katter og ja, det er lov å føle sorg og det er lov å sørge!

 

Synes det blir veldig feil og veldig sneversynt å sammenligne det på den måten jeg da, men der er meg Er du en dyrevenn forstår du dette

 

Hilsen fra hu med huskyene

[Lunapuna1985]

Nå har ikke jeg fått noen barn enda, men har selv 2 hunder der den ene på død og liv ikke vil være alene hjemme. Hun har bedret seg betraktelig, men det har kostet meg myyyye slit.

Vi har vært hos hundepsykolog for å finne ut av problemene, og vi har brukt utallige timer på å trene.

Har flere ganger kommet hjem til et hjem som er snudd opp ned, rot og ødeleggelser.

Dessuten er denne hunden full av egne meninger, og svært lite samarbeidsvillig.

Hunden må ha minst 30 minutter tur om morgenen, og helst omkring 2 timer i løpet av en hel dag.

Så enkelte ganger kan man nok få hunder som er mer slitsomme enn barn.

 

Heldigvis kan hun spise og tømme blæra uten at jeg må gjøre så mye mer ut av det

[Anonym bruker]

Jeg har aldri sagt noe om det å være like glad i dyr og barn. Mer om å skille mellom dyr og mennesker.

 

Men jeg ser jo nå at HI formulerte dette ganske tydelig, så jeg skal la dere kakle videre uten meg. Det er en mindre interessant debatt.

 

Selvsagt kan man ha kjærlighet for både barn og dyr. Jeg er mer irritert over menneskeliggjøring av dyra.

 

NN2053 (igår)

[Lunapuna1985]

Slutt å overdrive da, kjære vene... Det er vel flere som har mistet dyr, men kommet seg videre, enn folk som har mistet barna sine..

 

Husdyr, og særlig hunder har i de senere år blitt brukt mer og mer som familiehunder, altså blir de med på det familien driver med og omgås familien i det daglige.

Det er et stort ansvar, man må planlegge f.eks alle ferier, og dersom man skal bort. Man legger mye tid i å ha en hund, og det er jo klart hunden vil bety mye for den som har den.