jeg sliter veldig med å få jobb... har så lyst å sove og håper jeg ikke våkner igjen.

[Anonym bruker]

gråter meg i søvn hver kveld.

har ingen jobb og ingen inntekt. klarer snart ikke mer. Jeg er en litt redd person så er ikke alle jobber jeg kan ha.

 

prøver å få hjelp igjennom vikarbiråer men det går tregt.

 

jeg angrer så inderlig på at jeg sa opp jobben i desember, går på skole men får ikke lån pga lite skoletimer.

jeg slet så på skolen og jeg fikk ikkemindre stillingsprosent så måtte takke nei til videre jobb, jeg hadde en del penger på konto som jeg levde på. nå er det ikke mer. jeg har prøvd å få jobb siden begynneslsen av januar. skulle egentlig tilbake til den andre jobben men vikaren har kommet tilbake så må vente på ledig plass.

 

jeg bor alene med barnet mitt men barnefar og jeg er sammen så får derfor ikke noe stønad. han betaler meg 3000kr i måneden men han betaler også husleie så kan ikke gi meg veldig mye.

 

jeg betaler fult i barnehagen, mobil, tidligere studielån, bil(må ha bil her jeg bor) leie på 5000kr, forsikringer. jeg har mye penger på bsu så får ikke bo støtte.

 

nå er det virkelig ille med meg, jeg tør ikke engang å gå i butikker å spørre om ekstra jobb.

 

gi meg styrke!!! nå føler jeg at jeg klager med jeg er redd.

 

var innom nav for å spørre å registrere meg som arbeidssøker og han kom ikke inn på pcn også spurte jeg om jeg kanskje kan betale midre i barnehagen eller om det er bare min eller begges inntekt som skal regnes. hun skulle ringe meg tilbake senere og gi meg svar. ringte litt senere å sa det må jeg snakke med kommunen min om. kom derifra med ingen nytting informasjon. de hjalp meg ikke med arbeidsøk engang.

 

føler livet står stille og jeg ikke kommer noe sted.

ser selv at det ikke funker med barnefar men vi vil liksom ikke gi slipp på hverandre.

 

hadde jeg ikke hatt barn så vet jeg ikke hvor jeg ville ha vært

[Anonym bruker]

Hvis det virkelig er krise, tar du vel nesten hva det skulle være for en periode?

Sykehjem trenger jo alltid folk. Vikarer i skolene er det behov for, hvertfall i kommuner med litt størrelse.

 

Vet dette ikke er drømmejobber, men inntil du får napp, kan det jo være en redning?

 

Du vet jo det, at alt vil løse seg?

Snart snur det, og du kan glemme denne vonde perioden.

Stå på. Tenk at du skal F.... ikke gi deg. Dette fikser du!

[Anonym bruker]

jeg tørr ikke å stelle eldre, uff. er redd for blod osv. barnehage har jeg jobbet i og er redd for det ansvaret.

 

jeg kan ikke ta hva som helst. jeg må jo klare det jeg skal gjøre.

jeg har et barn og må rekke barnehage osv

 

uff, jeg skal ikke gi meg men har lyst hver dag