Hvordan hadde dere tatt det?? *Ble litt langt*

[Kanskje snart? *igang igjen *]

Ikke saa ofte jeg lufter meninger her inne egentlig. Men ble skikkelig skuffa over en venn for noen uker siden. Det er egentlig noe som har gatt over tid, men jeg oppfatta det egentlig ikke (kanskje var jeg litt treig)

 

Saa, jeg har en kompis som jeg har vaert kjempegod venn med i maaaange aar. Vet at han har hatt foelelser for meg, men det ble aldri mer enn vennskap. Men vi har vaert tilnaermet bestevenner, selv naar jeg flytta.

Vi er og paa Facebook saa klart. Der sto det plutselig en dag at han var forlovet. Jeg ble litt paff, men syntes det var koselig. Ikke lenge etter var jeg hjemme paa besoek, og vi var ute og spiste middag og tok oss noen drinker saa jeg spurte saa klart om forloveden. (vi pleide aa snakke om alt). Nei han var ikke forlovet sa han. Det ble litt feil det som sto paa Facebook. Ahh? sier jeg. Ja han hadde dame, men de var ikke forlova, men han vurderte aa flytte sammen med ho. Syntes likevel det var koselig aa fortalte han at jeg var glad han hadde funnet noen.

 

Vel, hva skjedde videre? Joda, de gifta seg paa nyttarsaften!! Og jeg visste ikke noe om det foer jeg saa bildene som ble lagt ut! Ble megaskuffet! Mest fordi han loy meg rett i ansiktet. Vel, ble vel egentlig mer forbanna! Skjoenner ikke at han kunne lyge til meg om noe saant?? Om han ikke ville invitere meg til brylluppet saa kunne han sagt det (grunnet penger feks) jeg hadde jo skjoent det..

 

Vet ikke jeg. Foeler liksom ikke det er verdt aa ha han som venn lengre jeg.. OVerreagerer jeg? Hvordan hadde dere tatt det??

 

Takk for at dere gadd aa lese ;-)

[UnePune äntligen hemma!]

Var det andre venner som var bedt da? I så fall hadde jeg nok ringt han opp og spurt rett ut hvorfor han lyvde og hvorfor du ikke ble bedt.

[ConsuelaBananaHammock]

Kanskje det var et suprisebryllup?

[Kanskje snart? *igang igjen *]

Jeg bryr meg ikke saa mye om invitasjonen til brylluppet, selv om det hadde vaert koslig aa faatt bidra med en gave om ikke annet.Det var faktumet at han loy til meg mer enn noe annet. Vet ikke hvem andre som var der, ser ut til at de gifta seg paa tinghuset eller noe..

[Anne-B.]

Folk får faktisk lov til å gifte seg uten at de har plikt til å fortelle om det. Kanskje det var meningen at det skulle være hemmelig? Lojaliteten hans skal ikke ligge hos deg, men hos hun som nå er kona hans. Hun er viktigere i livet hans enn du er. Du overreagerer, som om du skulle være sjalu.

 

Hadde sikkert blitt litt stuss selv, men jeg hadde ikke hatt noen rett til å mene noe om det annet enn at det var hyggelig.

[Kanskje snart? *igang igjen *]

Ikke sjalu da ;-) Ikke misforstaa meg heller. Oensker han saa klart det beste. Vi har vaert igjennom mye sammen i de maange aara vi har vaert venner. Ble mest skuffet over faktumet at han sa han ikke var forlovet feks, naar jeg spurte han direkte (og gratulerte med forlovelsen)

Kunne saa klart og tenke meg aa bli kjent med kona hans ;-) Selv om vi har vaert venner saa lenge saa har vi aldri blitt introdusert (litt merkelig og spoer du meg).

 

Som sagt foer, jeg er kjempeglad for at han endelig har funnet noen aa dele livet med. Vet han fortjener det. Bare lurer paa hva slags venn som ikke deler slike store begivenheter med en av sine beste venner (vel, trodde naa jeg var det da ;-s)

[Gjest]

Enig med Anne-B

[Anne-B.]

Om han har hatt følelser for deg, så er det sikkert kleint for ham. Du skal se at kona er en fattig kopi av deg selv.

[Anne-B.]

Og med det mener jeg at han antageligvis trenger å opprettholde en viss avstand til deg for å konsentrere seg om det han har, ikke det han aldri fikk. Om dere er så gode venner, eller har vært, så kan du jo spørre ham rett ut om hvorfor han ikke fortalte noe. Og om han mener at dette venneskapet er noe han vil fortsette med. Noen ganger går vennskap i stykker uten at verken den ene eller den andre har gjort noe spesielt.

[Kanskje snart? *igang igjen *]

Boer vel innse at vi har "vokst' fra hverandre ja.. ;-(

 

Trist men livet gaar videre ;-) Takker for meningene deres jenter...

[Anne-B.]

Ikke gøy å innse. Det beste du kan gjøre, er å gå rett på, og håpe at du får et ærlig svar. Og la ham forstå at det er ok om han ikke er interessert i et vennskap mer, selv om det er vondt.