Fikk en liten forsmak av hva som venter...kreft

[Anonym bruker]

Mannen min gråter ALDRI. Vi har vært gift i 5 år nå og han har aldri vist seg fra denne siden. Men faren hans er kreftsyk og det tærer jo på en. I går kom han inn til meg oppløst i tårer og helt ute av seg. Jeg spurte med en gang om det var faren hans....kom til slutt frem at det ikke var det men det var en situasjon der det ble for mye for han i forhold til det. Det var så vondt å se hvor lei seg han var....

 

Hadde ingen å prate med om dette, så godt å få skrevet det ned her. synes hele situasjonen er vanskelig selv også, selv om han ikke er min far. Det som er vanskelig er at han er sliten og syk og ikke klarer å vedlikeholde relasjonen til barna våre, og de trekker seg litt unna. Det er vondt å se, for han vil jo så gjærne være sammen med barna våre og prate med dem. Men vi kan jo ikke tvinge de heller, og vi har prøvd å forklare situasjonen at han er syk men veldig glad i dem.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Ta kontakt med kreftforeningen og hør hva slags tilbud de har til pårørende...

Kreft er en sykdom som rammer hele familien særdeles brutalt!

 

Lykke til til deg og dine..

 

[Anonym bruker]

Jeg har vært i kontakt med de ang barna og fått oversikt over bøker som finnes som handler om sykdom og død. Men så er det slik at selv om man vet at det ikke går riktig vei så kan man ikke snakke om det. Man må ha håpet sammen med den syke. Og jeg tør derfor ikke snakke med barna om det i tilfelle de nevner det for farfar..... Så akkurat nå føler jeg at vi lever i en boble der hodet vet hva som vil skje men vi kan ikke føle på det.....

[Anonym bruker]

Jeg föler med dere alle. Min svigermor gikk bort i august etter en tids kamp mot kreften. Det var töfft å se henne tyne mer og mer bort, og de siste månedene så barna henne svärt lite. De syntes det var skummelt, og spesielt sönnen vår reagerte sterkt.

[Anonym bruker]

Takk for svar og kondolerer. Jeg skjønner at barna trekker seg unna, jeg synes at det er vanskelig selv også. Man blir så usikker på hva man skal si, og om personen som er syk ønsker omsorg eller å tenke på noe annet.... Vi besøker svigers jevnlig da de bor rett i nærheten, så vi kommer til å ha med barna hele veien. Håper ikke de blir altfor preget av det.