jeg blir gal av den symtomjakten !

[lure]

En uke siden utak og jeg blir gal av og vente Dagene snegler seg avgårde.

Hadde sykt vondt i livmorområde på rugedag 3-4 og det stikker på sidene, så tårene står i øynene innimellom. Kvalm og kastet opp. Sikkert crinone kremen.

Nå er jeg bare "støl" der nede og litt murringer som kommer og går. Men stikkingen er der fortsatt, gjør sykt vondt og nyse fks.

Sover elendig på natta og drømmer de undeligste ting,( vi hadde med oss to badekar med mark på fisketur ....... osv) er sulten midt på natta. Trøtt hele dagen.

Ekstremt kort lunte, stakkars mannen min

 

Måtte bare få det ut

 

 

[Astra71 - tvillingmor]

Litt langt svar: Jeg har stor forståelse for at du blir gal av å leite etter symptomer. Jeg hadde det nok litt på samme måte i mine forsøk. Jeg prøvde å si til meg selv at jeg ikke skulle kjenne for mye etter, for det var jo direkte plagsomt å gå og gruble på det hele tiden. Men det var dessverre umulig å la være, fordi jeg var så overbevist om at jeg ville kjenne det hvis jeg ble gravid. Derfor gikk mesteparten av tiden med til å leite etter 'beviser' på at jeg var gravid, til tross for at folk her inne sa til meg at jakten var bortkastet fordi det fint gikk an å være gravid uten å kjenne noe som helst. Det klarte jeg ikke helt å tro på, dessverre. I tillegg ble jeg helt knust hver gang jeg fikk menssmerter, selv om jeg også ble fortalt at det ikke behøvde bety at mensen var i anmarsj. Slik fortsatte jeg å påføre meg selv slitsomme opp- og nedturer ved å legge altfor mye i hvert minste lille signal fra kroppen. Symptomjakten var altoppslukende, og jeg satt også her inne i rugeperiodene og utvekslet symptom-erfaringer til den store gullmedaljen. Bare det tok jo ufattelig mye tid.

 

Men så, i mitt 8. og siste forsøk, fikk jeg selv til min store forundring erfare at det virkelig går an å være gravid uten at man har kjent noe som helst. Bortsett fra menssmerter. Jeg var jo bombesikker på at jeg ikke var gravid siden jeg ikke hadde ett eneste symptom, men tok altså feil. Og da først gikk det opp for meg hvor bortkastet symptomjakten hadde vært. For det er nok faktisk slik at det er helt umulig å kjenne på kroppen om man er gravid eller ikke i rugeperioden, særlig siden man går på medisiner. Jeg håper derfor du klarer å være flinkere enn meg til å fylle rugeperiodene med litt andre ting enn bare symptomjakt, som kan være ganske utmattende. Selv om det kan være utrolig vanskelig. Masse lykke til :-)

[lure]

hehe jeg glemmer det innimellom da, helt til jeg nyser eller vrir meg fort. For det gjør så vondt.

 

Sist så var jeg overstimmulert og lå på sykehuset. De tok innvendig ul og der var spiren gitt. Blir snart 6 år nå. Så det ble aldrig noe "rugeperiode" den gangen.

Så denne gangen er det litt sånn "hmmmmm" , selv om jeg vet det slår begge veier. Å jeg må bare vente ! Er litt sån " har jo to i frysen og det er 1.forsøk, så det ikke akkurat noe krise"- følelse.

Men så er det at hode og kroppen ikke samarbeider altid da hehe. Blir bare litt gal innimellom og blåser det ut her. Stakkars dere

 

Så bra at det gikk bra til slutt med deg Lykke til videre