Kjeder meg så fælt hjemme sammen med gutten min på 10 måneder..

[Anonym bruker]

Det er for kaldt å gå ut, og har vært det lenge. Jeg har ingen venninner med små barn, og har ikke tilknytning til noen barselgruppe. Generelt sett er jeg glad i mitt eget selskap og har frem til nå ikke følt noe savn etter andre mennesker på dagtid. Vi har mye sosialtliv i helgene, og koser oss sammen med pappan på ettermiddagene..

 

Men, nå i det siste har jeg følt meg litt gal av kjedsomhet. Det føles nesten litt meningsløst å stå opp for vi skal jo bare ned på lekematta uansett.. Gutten kjeder seg og jeg kjeder meg. Det er liksom begrenset hvor mange ganger han synes det er moro å "bake søte kaker" eller ta på hode, skulder, kne og tå også.. Han sutrer mye og jeg blir bare så sliten og lei.. Ikke av han.. han er verdens beste.. men av meg.. som ikke greier å underholde han, eller gjøre det moro for han å være sammen med meg.. Det er trist å føle på at jeg kjeder meg hjemme sammen med han

 

Huff, jeg føler meg vel litt mislykka, og tiltakslysten bare svinner hen. Akkurat nå står han i lekegrinda si, og jeg har verdens dårligste samvittighet, men jeg greier liksom ikke å få gjort noe med det likevel.. :-((

[Anonym bruker]

Uff, kjenner meg litt igjen der gitt..

 

Det er ikke en åpen barnehage der dere bor da? Spennende for han med nye leker og andre barn, og litt hyggelig for deg å snakke med andre mødre.

 

Hva med andre aktiviteter, som f eks babysvømming, babysang?

 

Jeg har gjort litt sånne ting, nå i den kaldeste årstiden, og det er ikke så mye som skal til for å dra seg litt ut av kjedsomheten.

[Anonym bruker]

Kom deg opp av sofan og ut! En 10 mnd gammel gutt tåler litt kulde. Bare en liten tur hver dag vil nok gjøre dere begge godt!

Selv om du trives godti ditt eget selskap er det bra for gutten med litt stimulans fra andre. Fins sikkert åpne barnehager, sanggrupper o.l. i nærheten..??? Verdt å sjekke ihvertfall

[Anonym bruker]

Vet hvordan du har det!

Jeg hadde det på samme måte de siste 2 mnd før gutten min begynte i bhg. Nå var han riktignok litt eldre enn din da, så han "krevde" mer underholdning for å si det på den måten.

Jeg bet tenna sammen og inngikk et kompromiss med meg selv. Jeg ga han ALL min oppmerksomhet i store perioder av dagen, mot at jeg tvang meg selv til å IKKE ha dårlig samvittighet for å sitte foran pc'n og kope når han lekte for seg seg selv. Vi badet også mye, for det elsket han. Vi bygget klosser, satt sammen togbane, leste bøker og jeg lot han rote, plaske, knuse kjeks og annet ikke vel så pedagogiske ting som han syntes var moro ;-)

For å motvirke kjedsomheten del opp dagen i økter. Spiseøkt, lekeøkt, soveøkt, badeøkt, mamma-sitter-på-Dib-og-ser-dum-ut-økt, osv ;-)