husmus &2 Skrevet 10. februar 2010 #1 Skrevet 10. februar 2010 Prompen på 15 mnd er mer enn normalt (?) opptatt av katten, noe som irriterer den. Nå blir han både bitt og klort og det er ikke så veldig lett å stoppe hverken den ene eller den andre. Hvordan i alle dager straffer man en katt så de skjønner at de ikke skal gjøre det mer? Han biter han nemlig hardere og klorer han hardere for hver gang og dette er egentlig verdens snilleste katt. Men ærlig talt.... Noen råd?
Rampongi Skrevet 10. februar 2010 #2 Skrevet 10. februar 2010 uff! Den var litt ekkel, jeg tror imidlertid du må prøve å få prompen til å forstå at han ikke kan leke så hardt med katten. Tviler på at katten kommer til å godta irritasjonsmomentet, når den ikke har gjort det allerede.
jente08 + spire i magen<3 Skrevet 10. februar 2010 #3 Skrevet 10. februar 2010 Kanskje du kan prøve å ta katten i nakkeskinnet når den gjør det..? Dette er jo naturlig for dem, siden det er slik moren "tar" dem når de er små.. Jeg har katt selv, og når han har gjort noe galt så har jeg brukt å gjort det, og det har hjulpet:) Samtidig så kan det hende at katten er sjalu, slik at han trenger å få ekstra med kos og oppmerksomhet i tillegg for at han skal slutte med det:)
Angelina Jolie Skrevet 10. februar 2010 #4 Skrevet 10. februar 2010 Hva med å helller ta ungen din i nakkeskinne når han plager katten? Katten gjø jo strengt talt ikke noe galt, den sier bare ifra at den ikke liker hva barnet ditt gjør.
Gjest Skrevet 10. februar 2010 #6 Skrevet 10. februar 2010 He he, vanligvis er det barnet som laerer at man ikke plager katten, ikke katten som straffes for at ettaaringer ikke kan aa behandle dyr. Men den pedagogisk korrekte maaten vil vel vaere aa loefte katten vekk fra situasjonen slik at pus laerer at den skal stikke av heller enn aa klore.
Zitro Skrevet 10. februar 2010 #7 Skrevet 10. februar 2010 Her er det ikke pus som må straffes, men ditt barn som må lære at pus skal være i fred! Blir helt feil og straffe en katt som bare sier ifra han tydelig misliker ditt barns tilnærmelser.
LivetErEnLek Skrevet 10. februar 2010 #8 Skrevet 10. februar 2010 Synes du skal være glad for at katten sier i fra jeg, da vil ungen lære at han ikke skal behandle katten sånn. Det er ungen du må lære å la katten være i fred med mindre katten går til klorer og biter uten å bli provosert. Da må du faktisk kvitte deg med katten.
Heldig mamma til ♥to gutter♥ Skrevet 10. februar 2010 #9 Skrevet 10. februar 2010 Spruteflaske med vann gjør susen :-) Det har vi brukt på rampekatta vår. Men enig i at prompen må lære seg å være snill mot katten. Det er det viktigste!
MammanTilEmma❤ Skrevet 10. februar 2010 #10 Skrevet 10. februar 2010 når snuppa blir så gammel at hun begynner å intrisere seg for katten, så er det henne vi skal si ifra til, katten har jo ikke jort noe galt! barne lærer jo til slutt, prøv å bare frese til katten.. så løper den vel vekk..
PennyLane78 Skrevet 10. februar 2010 #11 Skrevet 10. februar 2010 Eeeeh, du skal da selvsagt ikke straffe katten for at ungen din tar tak i den? Katten forsvarer seg jo bare på den eneste måten den kan. Da får du heller lære ungen din at katten må få være i fred. Ærlig talt da?!!!
3småtroll♥ Skrevet 10. februar 2010 #12 Skrevet 10. februar 2010 Det er nok "desverrre" som de over sier- barnet ditt må lære at pusen ikke vil..... En katt klorer/biter bare hvis den føler seg truet og ikke får være i fred. Her har vi latt barna være med kattene våre så mye de vil, men når katten går eller prøver å gjemme seg bak en stol el. så må barna lære at da vil pusen være i fred. Det samme er hvis barna er for hardhendte. Lugging og draing i halen= klorig av pus..... En på 15 mnd kan fint skjønne det så jeg hadde heller brukt energi på å lære barnet det enn en pus som er lei:)
Panterjenta85 Skrevet 10. februar 2010 #13 Skrevet 10. februar 2010 er ikke helt enig med at ikke katten skal straffes. Regner med at katten har alternativer til å klore. Som å heller gå vekk så den ikke blir plaget. Fikk ikke helt inntrykk av hvor gammel barnet ditt er, men om han kan følge etter katten bør dere sette opp noen grinder som katten kan hoppe over, men ikke barnet. på den måten vet katten hvor friarealet sitt er. Vi har en katt som elsker å ligge helt tett inntil tulla nå hu ligger på matta si. Da er det katten som oppsøker barnet. Hun tar så klart tak i pelsen og drar. Og da må han la henne gjøre det om han virkelig vil ligge der. Ellers så kan han gå vekk Tar litt tid før barnet er stort nok til å forstå at de skal være snille med dyra, men dyra må da for all del være snille med menneskene også!
Panterjenta85 Skrevet 10. februar 2010 #14 Skrevet 10. februar 2010 hehe... leste en gang til om plutselig så jeg hvor gammel han var gitt... *sukk* er ikke helt med enda jeg visst...
Trollemor75 Skrevet 10. februar 2010 #15 Skrevet 10. februar 2010 Tror Prompen må lære at katten er levende og vil forsvare seg ved behov. Hos oss passer vi fremdeles veldig mye og praktiserer adskillelse deler av dagen, men gutten er ikke 1 år enda og eier ikke vett. Og katten er eldgammel. Men jeg involverer meg stadig mindre i deres anliggende, gutten må lære at katten ikke er en bamse, og katten må lære at gutten ikke er helt ufarlig. Kloring og biting hører til. Men ellers straffer jeg Pus med: 1) bestemt "nei" (funker med barn, mann og dyr); 2) fresing (funker bare med dyr...); 3) fjerne han fra situasjonen og ignorere han (funker tydeligvis også med barn).
husmus &2 Skrevet 10. februar 2010 Forfatter #16 Skrevet 10. februar 2010 Straff er kanskje et litt voldsomt ord, men jeg har full tro på at begge to, altså barn og katt, kan læres at de skal være snille med hverandre. Problemer er at han gjør det nok kun av sjalusi, han biter meg og fordi han ikke "redd"/respekt for meg rett og slett. Men Prompen er bare snill med han og verken klapper han for hardt eller sitter oppå han, så han føler seg nok ikke så truet akkurat. Det er vel egentlig det som er problemet, han legger seg bedagelig til for å bli kost med og kan uten forvarsel klore eller bite fra seg, han gjør det ikke hardt - i hvert fall ikke bitingen, men det har jo blitt noen kloremerker. Jeg tror bare jeg/vi er nødt å gjøre "noe" før mannen i huset gir han bort.
Gjest Skrevet 10. februar 2010 #17 Skrevet 10. februar 2010 husmus+lille prompen: Akkurat sånn er katten vår også. Jeg er veldig glad i katten vår, men etter at vi fikk barn, har jeg faktisk tenkt tanken på å gi henne bort eller avlive henne, fordi jeg kan faktisk ikke se for meg at de to kommer til å bli venner, noengang. Katta er så altfor sær, og har et ondt blikk mot datteren vår bare hun nærmer seg. Gjør katten noe hun ikke får lov til, sier jeg strengt NEI, og flytter henne bort fra situasjonen (evt hiver henne ut). Katta er nok blitt veldig sjalu på datteren vår, før var det liksom Pys som var midtpunktet, nå er det babyen (ok, hun er 1 år, hehe), tror ikke hun takler det helt. Jeg prøver å kose på henne, for å vise at jeg fortsatt er glad i henne, men da får hun plutselig nok og enten glefser til eller sender klørne etter meg. Helt forferdelig...
tante grusom master of law Skrevet 10. februar 2010 #18 Skrevet 10. februar 2010 Ja, straff katten fordi DEN blir angrepet. Høres jo logisk ut. Hva med å lære ungen hvordan man behandler dyr?
Gjest poäng - 29.08.10 Skrevet 10. februar 2010 #19 Skrevet 10. februar 2010 Så frem ikke katten angriper uprovosert, så er det barnet du må lære til å ikke plage katten. Mine barn var rundt året da de fikk seg klor av katten (fremprovosert, sådan) og da lærte de seg at den pelsdotten ikke var et leketøy. Om det er katten som uprovosert angriper barnet, så kan du feks; skyte på den med vannpistol, ta den i nakken og kaste den ut eller smekke den på hodet med to fingre mens du sier NEI. Smekking ol høres nok brutalt ut, mend et er slik kattemor oppdrar barna sine. SMEKK - sånn får du ikke gjøre. Katter skjønner det.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå