Hvor åpne er dere om bruk av donor?

[Anonym bruker]

Jeg er singel og heterofil, og er så heldig å ha blitt gravid vha IVF med sæddonor, og nå begynner det å nærme seg tiden for å fortelle om graviditeten både til kolleger, familie og venner (nær familie og nære venner vet det allerede).

 

Har hele tiden følt meg sikker på at jeg skal være åpen om bruk av sæddonor, men nå er jeg plutselig blitt litt usikker på om jeg kanskje bør sette noen grenser for hvem som skal få vite hva, og evt. hvor mye de skal få vite. Dvs. jeg skal fortsatt være åpen, men kanskje ikke overfor alle og ikke i like stor grad.

 

Det kunne vært fint å høre hvilke erfaringer dere andre har gjort med dette - dere som har valgt å være åpen om bruk av donor.

Forteller dere det kun til de aller nærmeste, eller har dere fortalt det som det er til kolleger, familie, venner, naboer? Hvordan har reaksjonene vært? Positive/negative erfaringer?

 

Blir veldig glad dersom noen vil dele sin erfaring med meg

[MAXlykke *gutt utenfor magen*]

Hei... litt vanskelig å fortelle hva du burde... siden jeg har samboer (mann)... Men vi har alikevel fortalt nærmeste venner og familie om dette, siden vi syns det blei vanskelig å forklare all ting, med tanke på at vi fant ut at samboeren var steril... Greit for hans foreldre å vite oxo.. Men vår erfaring så langt, er at det faktisk er veldig mye lettere å prate om ting, bekymringer osv hvis man forteller det til de nærmeste... i ditt tilfelle, så blir det jo mye spekulasjoner, kanskje rykter osv... kanskje greit å bare være åpen om det? men det er jo som sagt helt etter hver sin smak... men vi har bare hatt positive opplevelser av å dele det med andre... Blei veldig mye lettere på jobben oxo, da vi fortalte om det (dette var midt i prosessen som var en vanskelig tid)... Lykke til

[vbn246]

Jeg er totalt åpen om dette,skal barna leve med det..så må jeg kunne stå for det som er blitt gjort=) Har ikke fått negative tilbakemeldinger på dette.

[Endelig gravid igjen*klarforny]

Her er vi i samme situasjon som Maxi, min kjære er også steril, men vi har valgt å si det som det er til familie og nære venner, men ellers føler jeg at vi ikke er skyldig noen noe forklaring, så da sier vi ingenting.

 

På svangerskapskontroll og slikt har vi selvsagt sagt hvordan det henger sammen, men at min mann er selvsagt pappa

[Gitte ♥tvillingmamma♥]

Det har vært mange tråder om dette emnet før hvis du søker litt bak i forumet.

Jeg er helt åpen, men det nå ikke det første jeg informerer om da :-)

[Anonym bruker]

Tusen takk til dere som har svart

Svarene bekrefter at jeg gjør rett i å være åpen omkring dette. Jeg står inne for det jeg har gjort, men var bare litt bekymret for om det kunne være noe jeg hadde oversett/ikke tenkt på før jeg nå velger å fortelle det til de jeg har rundt meg. Men etter å ha lest svarene deres så er jeg sikker på at det er riktig for meg å være åpen.

 

PS: før jeg skrev innlegget prøvde jeg både å bla bakover på forumet og å søke etter innlegg som omhandler dette, men jeg klarte ikke å finne det jeg lette etter (selv om jeg jo vet at jeg har sett innlegg om dette temaet for en tid tilbake).

 

[Gjest]

Jeg har valgt å være helt åpen om min bruk av donor.

Føler at dette er mer riktig enn at folk skal tro jeg har hatt en natt med en eller annen på byen. Men jeg forteller jo samtidig hvorfor jeg har tatt det valget.. Jeg kan i løpet av noen år miste muligheten til å bli gravid pga cellegiftbehandling for 10-11 år siden.

Har ikke fått noen negative kommentarer til dette. Riktignok litt vanskeligere for de eldre i familien å forstå, men de har i allefall godtatt det..

 

[Magstar]

Hei

Jeg har vært åpen om det til alle og nesten bare fått positive reaksjoner. Mine foreldre forteller stolt til alle at de har fått ett barnebarn der det er brukt donor. Jeg er singel og er veldig fornøyd med mitt valg. Ingen bedre følelse enn å ha min lille klump snorkende på magen.

 

Noe jeg har tenkt en del på i ettertid er at så lenge jeg har vært så åpen om det til alle vil også folk rundt barnet vite at "faren" er en donor. Jeg vet ikke om det er bra eller dårlig, da får aldri barnet selv velge om det vil fortelle det til folk eller ikke. Kanskje hun syns det er flaut som tennåring å være ett donor barn og ikke vil at alle skal vite.... bare noen tanker jeg hatt nå. Men jeg håper at jeg kan oppdra henne slik at hun er komfortabel med sin situasjon som donor barn. Ett veldig ønsket og elsket barn. : )

 

Lykke til med dine valg rundt det.

 

Jeg syns det er så vanlig nå at folk nesten ikke reagerer lenger, de fleste kjenner noen eller har hørt om noen som har vært i danmark, så er ikke den sjokkerende nyheten som det kanskje var for noen år siden.

[problem-og-få-baby:(]

Hei.

 

Jeg er enda ikke gravid, men min mann er steril.

Så derfor skal vi snart reise til Danmark og få donor sæd.

Der finner de sæd med de gener som er mest likt som min mann, og tror ikke vi kommer til og si noe til noen annet enn de i familien vi virkelig kan stole på.

For vi har slitt i noen år med og få barn, og så lenge donor faren er anonym i Danmark så kommer vi nok ikke til og si det til barnet heller om vi er så heldige og får det en gang:)

 

[@Desea]

Jeg har valgt å være åpen til familie og venner om både sæd og eggdonasjon og har ikke møtt en eneste negativ tilbakemelig på det. Det er som det sies over her at det begynner å bli gangske vanlig med noen i vennekretsen og andre i avisen som har brukt donor. Det som faktisk overrasker meg er hvor MANGE som faktisk har måttet ty til hjelp for å få barn, så manglende reproduksjonsevne er ikke like tabu som det var HELDIGVIS.

 

Selv om jeg har valgt åpenhet så har alle sine unike historier og grunner til deres valg, for det er jo det vi gjør, vi velger. I forhold til min relasjon til mine barn så har jeg så langt ikke funnet et godt nok argument til å holde dette skjult, og hvertfall ikke så lenge det faktisk er noen som blir informert i kretsen rundt - da vil det jo uansett komme for en dag, og jo senere jo mer traumatisk oppleves det for barna sannsynligvis. Dette handler jo også om identitetsbygging for barna.

 

Jeg havnet jo også i en situasjon hvor kunne være aktuelt med nyfødttransplantasjon av nyrer hvor jeg ikke kvalifiserte fordi jeg kun er biologisk men ikke genetisk mor. Hvem vet, kanskje det dukker opp andre situasjoner som arvelige sykdommer, predisposisjoner eller barnløshet for den sak skyld og sannheten må frem...

[svanemamma 2010]

Tusen takk for alle svar!

Jeg, som enslig, tenker at jeg ved å være ærlig tar brodden av eventuelle spekulasjoner og rykter. Og jeg er trygg på det valget jeg har gjort. En annen ting er at jeg i mange år har gitt uttrykk for hvor bra jeg syns det er at det fins et tilbud for oss som har behov for sæddonor (evt. eggdonor), så mange vil skjønne hvordan tingene henger sammen uansett - og det syns jeg er helt greit Og jeg tror også, som @Desea skriver, at "det kommer for en dag", og at det derfor er like bra å være ærlig om det fra begynnelsen.

 

Det har vært fint å lese om andres erfaring og meninger, og jeg sitter igjen med en god følelse angående hva som er rett for meg å gjøre - tusen takk for hjelpen