hvor "aktiv" er deres menn,samboere osv i barn(a)

[snart3-4-5barnsmor.87]

bare lurer på hva som er vanlig?

 

min baby på 7 mnd ser pappa hm nja 30-60 min gjennomsnitt per dag sånn ca..

 

han sier de var jeg som ville ha barn å at da får jeg ta meg av han selv. greit nok men noen dager er man sliten.

 

å for å si de mildt gruer jeg meg sykt til permen hans!! 1 dag i uken i 50 uker!!

 

mulig han er en god far men de gjenstår å se..

 

vi bor sammen på 6 året å gift på 4 året han blir 26 i år...

[Gjest mamma til 2 prinsesser:)]

Det hadde ikkje jeg godtatt.

 

"du ville ha barn så derfor for du ta deg av barnet selv?!?!"

Den setningen der er jo helt bak mål...hallo...han bør sjerpe seg!!!

 

Jeg har en veldig flink samboer. Vi deler på det aller meste, og noen dager tar han seg faktisk mer av barna enn jeg gjør.

Vi står opp annenhver dag, bader dem annen hver gang osv osv..deler alt!

[Kamomille]

her er mannen minst like mye egnasjert i abrna som det jeg er. Han er faktis mye flinkere enn meg til å sette seg ned og leke med dem, mens jeg er nok flinkere til å ordne det praktiske:)

 

Når det gjelder oppfølging av barnehage, skole, fritidsaktiviteter osv så er vi like aktive. så fremt vi kan går vi sammen til foreldresamtaler/foreldremøter, og følger de opp like mye på fritidsaktiviteter osv

[Dronningen!]

Men du må vel ha merket at han ikke brydde seg om barn før dere fikk de?

 

Man er to stk mennesker som lager ett barn og da er man to voksne til å ta seg av det også!!

 

Dustete mannfolk!

[~sjiraff~]

Det var en teit ting å si. Men jeg må allikevel få si at mange menn synes nok at babyer er litt skumle og synes det hele er litt vanskelig frem til ungen blir litt større. Du skal se at den ene dagen i uka kommer de til å kose seg masse )

[*Lissi*]

Ehh....helt ærlig hadde jeg ALDRI valgt en mann med slike holdninger som far til mine barn.

Sambo er en kjempe flink pappa. Både med de to vi har sammen og de to jeg har fra et tidligere forhold.

Han er mye mer tålmodig enn jeg. Ettermiddagen bruker vi på barna ilag. Leker og bader og legger de ilag også. Bytter på å stå opp med de i helgene.

[snart3-4-5barnsmor.87]

babyen var ønsket mest av meg men han "hjalp" liksom til.. er grådig skuffet at han ikke er blitt flinkere..

 

ser alle venninnes menn hjelper til å deler alt som dere.. min har badet han 2 ganger byttet hm 15-20 bleier å gått er 3-4 turer alene med han på 7 mnd!!

 

pleier aldrig klage over dette for elsker sønnen min så mye at klarer ikke si jeg er sliten men nå i dag har de bare blitt litt mye for meg..

 

klinte en kilo smør i gulvet å begynte gråte men nå sitter han hær som en idiot men de går vel noen dager så er de samme drittet i gjenn..

[Lykkelig med 2 søte små:)]

Det hadde jeg aldri godtatt.Hadde blitt så utrolig skuffet. Det er så lite tiltalende at jeg nok hadde gitt han en sjanse til å komme på bedre tanker hvis ikke så kunne han fått seg et annet sted og bo. Dere er to om og få barn og da får dere dele på det.

 

Vi har to barn og vi deler på det meste. Jeg står kanskje for mye av det praktiske som orden i klærne, pakke sekker osv mens han er flinkere til å sette seg ned og leke og ta med ut hvis vi ikke alle sammen går ut. I helgene er det han som oftest står opp med de, mens jeg sover litt mer. Evnt. nattevåk er det jeg som tar som regel nå siden jeg går hjemme, men når vi begge jobber deler vi på det også.

 

Jeg kan ikke fatte at du ikke eksploderer i sinne av den holdningen mannen din har. Jeg hadde blitt så lei meg hvis det hadde vært min som ikke hadde vist den store interessen i å bli kjent med barnet sitt.

[~sjiraff~]

Hva sier han til din konfrontasjon da? Jeg kan si så mye som at her hadde pappaen kanskje badet eldste (sammen med meg) 2 ganger da hun var 7 mnd, ikke i verden om han hadde skiftet 15 bleier og aldri gått tur alene med henne. Nå er hun 5 år og jeg kan si at han er kjempeflink med henne! Han er glad i begge barna sine og tar ansvar da han må. Men trille turer og skifte bleier vil aldri bli hans greie. Og det betyr ikke at han ikke bryr seg om barna sine.

[snart3-4-5barnsmor.87]

håper virkelig de løsner å de er bare skummelt.. men lille gutt ligger ikke akkuratt i ro står går rundt bordet å trykker på alt.. er de som gjør de litt slitsom å sier jeg nei snur han seg å gliser som en sol

[Ugl@]

Trøste og bære, min har jobbet mye og vært endel borte, men han bruker mye tid på barna når han er hjemme og har mulighet.

Han gjør alt jeg gjør stort sett, sammen med meg når vi er her begge to, da deler vi på alt, både med hus og unger, leker med barna, hjelper dem, leser for dem eller gjør andre ting. Han er også fullt i stand til å ha ansvar for dem alene om jeg skal et eller annet også, på lik linje med meg. Vi er to likeverdige foreldre.

Da jeg var hjemme i permisjon så var dt nok litt anneledes siden han jobbet og jeg var hjemme, men når han var hjemme så var det kan som stelte, bysset, barn og kledde på dem, jeg pumpet meg t.o.m så kan kunne få mate og jeg sove ut litt ekstra.

Min mann var 25 da han ble stefar og 26 da han ble far selv, han er nå 30. Han hadde knapt holdt et barn før han traff meg, men like fullt var det han som badet babyjenta vår og skiftet den første bleien på henne. Han tok sin del fra dag en av og prioriterte all sin fritid på oss, selv om det i perioder var lite av fritiden.

Sett krav, barnet er like mye hans ansvar og plikt å ta seg av som din. Kjenner jeg blir forbannet når jeg leser om denne type "fedre".

[snart3-4-5barnsmor.87]

er mer skuffet en sint trodde han kom til å bli voksen snart men nei...

 

sagt de til svigerfamilien å de støtter meg, min familie støtter meg.

så de hjelper meg en del å vite de, ser jeg ikke stiller urealistiske krav er jo vanlige ting å hjelpe med..

 

han har jobb fra 8-15.30 er hjemme fra 16.30-17 om ikke overtid sitter på pcen da til 22-24 mellom der til vi ligger oss (så mellom 5-7 timer på pc den tiden kunne han vel fått litt tid til sønnen sin)

 

[Simply]

Akkurat som mannen din, var sambo den første året etter at eldstemann ble født, selv om vi var enig om å få barn.

 

Plutselig gikk det opp for han at han måtte være mer tilstede. Når sønnen vår var rundt 1,5 år og bare ville ha mamma, så skjønte han at han hadde gått glipp av noe.

 

Nå er eldste snart 4 år og vi har en datter på halvannet år. Han er kjempe engasjert.

Eldste er fortsatt en kjempe-mammadalt, men vesla er pappajente og det liker han. Hun tvinner han lett rundt lillefingeren....he he.

 

Jeg er veldig glad for at han så sine egne feil, og rettet opp i de. Før var det kun jobb, jobb og atter jobb. Nå er ikke det det viktigste lenger : )

 

[snart3-4-5barnsmor.87]

må innrømme jeg blir missunelig på dere med velfungerende menn/fedre til ungene deres synd ikke alle er sånn:(

 

men jeg gir meg lov å håpe de kommer seg da når lillegutt blir eldre å mindre "skummel"..

 

han bør bli en bedre far en sin egen far...

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Jeg ble sammen med samboeren min da Daniel var 3mnd.

Derimot så de ikke hverandre før Daniel var 1år. (Personlige grunner, sikkerhet, trygghet, redsel fra min side - men jeg er glad for at det tok så lang tid...)

Allerede fra første møte skiftet han bleier, matet, skiftet klær, sto opp med han, lekte med han..

 

Han er en skikkelig far med andre ord.

 

Jeg føler meg 100% sikker på at han kommer til å være likedan med hans førstefødte - som han er med "mitt" barn. Daniel er faktisk egentlig hans barn også, bare ikke på papiret.

Han ble kastet inn i det på en måte, hadde ikke noe valg om han ville ha meg. Som han selv har sagt..

 

Jeg kunne aldri bedt om en bedre stefar til Daniel. Og jeg kan aldri få en bedre far til Daniel heller!

 

Ta tak i gubben din.

Barna bør ha MYE mer kontakt med foreldrene sine. Sine foresatte.

 

Samboeren har vært med på foreldremøter i bhg, aktiviteter på fritid, tatt med ut blant venner uten meg ++

Nå er deres neste prosjekt å begynne med fotball. Uten at jeg er med...

[Gjest]

Begge deltar like mye.

Ungene mine har i tillegg blitt flaskematen, så vi har til og med delt mating og nattevåk nokså likt mellom oss.

 

Hadde aldri i verden godtatt en slik holdning. Det er jo ikke for din skyld han skal tilbringe tid med ungen sin, men for at barnet har rett til å bli kjent med pappaen sin også. Det er jo for barnets del han skal delta.

 

Nei, jeg hadde gitt mannen et valg, meg og ungen eller ingen av oss.

 

Men, du skal se det kan bli bedre når han får tilbragt noen permisjonsdager sammen med barnet og innser at det egentlig er ganske ok å ha en liten bylt som anser deg som den viktigste og beste i verden ;-)

 

Om dette ikke blir bedre må du prøve å skaffe hjelp! Ta kontakt med helsestasjonen så kan de hjelpe dere med enten nybakt-foreldre-kurs eller familieterapi.

 

Lykke til!

[Kamomille]

Hvis du ønsker en forandreing må du noke gjøre noe aktivt for å få det til. Å ønsker ser vel ikke akkurat ut til å virke....???

 

Kom deg ut av huset slik at han MÅ ta seg av barnet. Det er vel ingen grunn til at du skal mått oppholde deg hjemme hver eneste kveld?

[snart3-4-5barnsmor.87]

han susser jo å koser, å sier til han at pappa elsker deg..

å ser han mener de.

 

men er bare den praktiske delen, de er manko på støtte og hjelp.

 

men ser de kan forekomme at de løser seg, når de kommer rundt over året..

 

xxx håper min våkner også..

 

sa ikke noe særlig da jeg klinte smøret i gulvet ble litt stille bare..

men han kom ned å sitter å koser lille gutt, å tar han når han trykker på tv..

 

så han tok hintet nå, for denne gang..

[snart3-4-5barnsmor.87]

ja self må man gjøre noe selv ( vet å be til gud har litt liten effekt ...)

 

men å søke hjelp er en måte..

 

skal be svigermor ta noen ord med han også...(han elsker moren over alt, å hører på henne)

 

vil jo dette skal funger for barnet å for oss selv.. elsker han jo, å barnet vårt lyser jo opp når pappan kommer..

 

 

[mamma søker barn-har fått 2]

Min mann er like aktiv som meg.

Han har badet guttene hele veien, tror ikke jeg har badet guttene så mange ganger i forhold til han.

He he når jeg tenker meg om har jeg aldri klippet neglene på guttene heller, hans jobb det også.

 

Ellers er vi likestilt, men jeg leverer og henter i bhg og skole, men det er fordi jeg er hjemmeværende da.

[Ranveig R]

Ein som ikkje bryr seg om barnet sitt burde ikkje få vere far...

 

Her er pappaen like opptatt av ungane som eg er. Eg er heime på dagtid, mannen "overtar" når han kjem heim. Han leikar med ungane, eg lagar middag. Det er godt å få litt tid utan heile ansvaret om ettermiddagen... Begynner han seint på jobb står han som regel opp med ungane, så han får sett dei før han går på jobb.

 

Eg trur eg hadde sett meg ned og diskutert dette, eg hadde ikkje godtatt å leve med ein pappa som ikkje vil vere pappa, for å seie det slik.

 

 

 

 

[snart3-4-5barnsmor.87]

han vil jo være pappa, men vil ikke ta ansvar alene liksom.. (eller noe av de praktiske generelt)

 

er redd han ikke klarer de alene, som han sier..

han er litt pyse..

 

lille gutt er jo ikke så liten..

 

vi prater jo innimellom da virker de som de går inn, de varer noen dager.. så er de tilbake til de gamle.

 

er litt slitsomt at han ikke bare skjønner de, så ferdig med de...

 

er jo flott de er så mange funsjonable fedre.

 

å de er jo godt dere setter ungene like høyt, begge to..

[mer enn bare mor]

kan kjenne meg til dels igjen i det du skriver.

 

Her sier mannen at det blir "annerledes" når guttungen blir eldre, og han kan ta han med ut osv (Ja, DET skal jeg skrive bak øret - og jaggu skal han få gjennomføre det også). Han sier også at det første året er det mor som kan og vet best - da det er hun som har primæromsorgen. JEG mener at han fint kunne klart jobben like godt (sikker gjort det på en annerledes måte, men han hadde nok klart det) og mini har vært flaskebarn siden han var et par uker.. Men han tror oppriktig at jeg som mor vet best, og det er nytteløst å diskutere.

 

Nå jobber min mann mye, og jeg har forståelse for at han er sliten når han kommer hjem (jeg er enda i perm), så forventer ikke at han skal hjelpe så mye på kveldene - men sliten blir jeg. Jeg er mer spent på hvordan det blir når jeg skal jobbe igjen, siden det er jeg som må bringe og hente i barnehagen HVER dag.. Hvis jeg ser ting litt i tidsperspektiv så har mannen min (heldigvis) blitt flinkere, men vi er på langt nær likestilt når det gjelder ansvar for poden. Jeg kan bli drittlei innimellom, og føler meg rett og slett som en mamma både for guttungen og mannen.. Og jeg føler at jeg blir tatt for gitt. (dette vet jeg ikke er mannens hensikt, for det har vi snakket om, men likevel.) Men jeg vil ikke gjøre noe drastisk, for han er jo mannen i mitt liv (bare ikke heeelt likestilt enda;) ) og behandler meg og guttungen supert, og dessuten tror jeg at mye blir forandret når jeg selv skal ut i jobb - da må begge rett og slett ta i et tak..

 

Har ikke så mange trøstende ord HI, men jeg forstår hvordan du har det. Og selv om andre sier "hiv han ut" så vil jeg påstå at de ikke er i situasjon til å si det fordi de ikke kjenner til dere annet enn det lille du skriver her. Og jeg vet at det er mange som blir "flinkere" etterhvert som tiden går og barnet blir eldre. Mange menn føler ikke at de får "kontakt" med babyer før de blir ettåringer osv. da får man litt mer personlighet og man trenger ikke å behandle de som porselensdukker som enkelte tror.

 

Jeg håper dere får snakket ut om dette, og at han kanskje skjønner at han må ta noen grep.. Send meg gjerne en PM hvis du vil det, for jeg skjønner hva du mener.

 

forresten, ikke meningen å kuppe tråden om jeg har skrevet litt for mye om meg...