Blir denne 6-åringen et egoistisk og usympatisk menneske?

[Anonym bruker]

Vi er bekymra og vi liker ikke det vi ser. Vi prøver å rose, lære god oppførsel og riktige ting, ikke kjefte mye osv.

Lillebroren på 5 er en helt annen kaliber og snill på bunn tross streker.

6-åringen er besatt på få nye ting og gjøre morsomme ting. Men helst bare henne. Hennes største glede i livet er når andre kan bli misunnelig eller andre får kjeft, gjør en feil eller til og med ramler å slår seg. Skal hun gjøre noe morsomt og ikke de andre er hun i ekstase. Skal en av de andre noe og ikke hun lager hun et sant helvete. Kan skrike og kjefte i timesvis og unner søsken sine ingenting. De reagerer aldri sånn.

Får alle sammen gaver blir de to andre glad. Hun derimot finner alltid en grunn til at de andre fikk bedre gaver. Det kan være hun fikk feil farge eller den var mindre i størrelse. Så går kvelden ut på å sniklåne de andre sine ting og gjerne flytte disse lekene inn på sitt rom i bytte mot noe hun selv ikke vil ha.

Vi blir litt fortvilet. Vet 6 år er en tøff fase og man ikke skal dømme et barn. Men vi merker vi må leite etter lyspunkt og handlinger uten baktanke hos dette barnet. Hun virker rett og slett slem :-(

prøver å starte hver dag med blanke ark. Men det går skeis etter kort tid.

Noen med erfaring? Kan dette gå seg til?

 

[Gjest sug lut]

Hun har søsken tett på og har antakelig måttet bli "stor" fortere enn hun egentlig tålte. Kanskje la henne få mer tid alene med dere, gjøre faktisk forskjell utfra alder, nettopp fordi det skal være forskjell på å være fem og seks, for eksempel.

[Gjest]

Jeg var ganske saa ond som ungen, men jeg vokste det faktisk av meg. Det finnes med andre ord haap.

[Anonym bruker]

Hun ER et egoistisk og usympatisk menneske allerede... Det positive er at det er mulig å gjøre noe med det. Jeg skal ikke late som om jeg har fasiten, men det er kanskje en ide å søke hjelp hos feks en barnepsykolog.

Hvis hun ikke endrer atferd, vil det gå ut over den sosiale utviklingen hennes. Andre barn og voksne vil unngå henne. Hun vil få negative tilbakemeldinger og den negative adferden vil øke eller vedvare. Det er viktig at positive opplevelser, det å dele med andre, hjelpe andre blir noe hun ser verdien i, og ikke bare ser megmegmeg!

Tror dere trenger hjelp da det er utrolig vanskelig å se løsninger når man selv er en del av problemet. Med det mener jeg at hele familien påvirker hverandre, og det er ved endringer av samspillet, grensesettingen og rollene jeg tror løsningen ligger. Lykke til:-)

[Anonym bruker]

Jeg ville faktisk ha fått utredet det. Det behøver ikke å være noe galt, barn kan til tider være voldsomt usympatiske, og "gå seg til". Men hvis dette er gjennomført hos henne, ville jeg ha fått sjekekt det. Det finnes diagnoser som innebærer mangel på empati og evne til å unne andre noe godt.

[Anonym bruker]

Erfaringsmessig blir man ganske tidlig "puttet i bås". Dvs man får gjerne en rolle i familien og den blir man spillende enten man liker det eller ikke.

 

Litt enig med sug lut her, gi henne rom.

 

Få profesjonell hjelp/familieterapi. Personligheten setter seg ikke før i 20 årene en gang...

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

HI her.

Glemte å skrive at hun er annerledes på skole og i barnehage. Der er hun normal faktisk. Er sosial og rolig. Litt misunneli av seg, men det viser hun bare til oss.

Derfor må hun ofte hevde seg kort tid etter hun kommer inn døra.

Det virker rett og slett som hun hater broren sin til tider.

Og vi er veldig bevisst på å ikke forskjellsbehandle. Det er også henne vi bruker mest tid på.

 

[Gjest]

Aha, soeskensjalusi! Les boeker om temaet. Det er viktig at dere som foreldre laerer om temaet slik at de ikke hater hverandre for livet (mange soesken gjoer jo det, dessverre)

 

Da er hun nok ikke direkte ond og egoistisk som lille meg var som lita, bare en sjalu storesoester. Det finnes det mange gode raad mot.

[Anonym bruker]

Jeg antar jo at dette viser seg mer og mer jo eldre hun blir, men hvor lenge har hun värt sånn? Hvor lenge har dere reagert på hennes väremåte?

Jeg ville faktisk også ha tatt dette opp med noen utenforstående spesialister. Jeg har et barn som er akkurat lik, men h*n har en diagnose. Og dette var en av de tingene vi reagerte på. Når vi begynte å tenke mer over det oppdaget vi at flere ting var litt annerledes med barnet. På skole og i bhg er også mitt barn "som alle de andre", bare litt mer sjenert.

 

[Anonym bruker]

Neida, hun blir nok ikke egoistisk og usympatisk som stor. At det bør utredes, som en annen her skriver, synes jeg bare er sludder.

De følelsene hun har, er jo i bunn og grunn naturlige, menneskelige følelser, og når man er eldst år, og i tillegg bare 6, som er en banskelig alder, er det kanskje ikke alltid så lett å være raus og storsinnet.

Mine venner hadde ei jente som var sånn, men hun vokste det av seg. det gjør helt sikkert datteren din også.

Hun har vel noen gode sider også? Glad i dyr? Flink til å leke med andre? Hjelpsom?

[Anonym bruker]

Får jeg lov å spørre hvilken diagnose ditt barn har 15.01?

Regner ikke med det er ADHD.

Skal undersøke litt mer om søskensjalusi.

[Anonym bruker]

H*n har autisme og nå tenker du helt sikkert at det kan ditt barn umulig ha. Vel, det kan du tro jeg også gjorde! Men det viste seg at jeg visste for lite om autisme, og det jeg visste om var de mer alvorlige tilfellene. Vårt barn fungerer veldig normalt i mange situasjoner, og annerledes i noen situasjoner. De fleste blir veldig overraskede når vi forteller at barnet har autisme, for det kunne de ikke trodd selv etter å ha treffet det flere ganger. (Bhg reagerte ikke på noe selv etter vi fortalte om våre mistanker). Spesielt jenter er veldig flinke til å kompensere for sine brister så de oppdages ofte ikke för i tenårene eller voksen alder.

Det kan selvsagt väre feks söskensjalusi også, men samtidig burde det vel ikke det ta seg så til uttrykk når det faktisk er hun som får mest oppmerksomhet..?

[Anonym bruker]

Jeg kjenner igjen alt det du skriver her hos min datter - og i likhet med den andre som skrev ovenfor her, har min datter en autismespekterdiagnose. Hun er mye mer velfungerende enn man forventer av barn i autismespekteret, og hadde du møtt henne, ville du antakelig bare trodd at vi er litt slappe med grensesetting og at hun ikke har fått "fri oppdragelse". Hun er rolig og "snill" på skolen, og tar ut all frustrasjon og sinne når hun kommer hjem. Det arter seg ofte slik som du beskriver. Hvis det bare er det du skriver om som er påfallende, ville jeg kanskje ikke tenkt diagnose, men hvis barnet også har problemer med noen andre ting, som f.eks. å leke med andre barn uten å ta styringen selv, men spille videre på de andres innspill, søvn, sær i matveien, blir ut av seg hvis ting ikke blir som hun forventer/har tenkt/planlagt, problemer med å godt overgang til nye aktiviteter osv., ville jeg vurdert å kontakte fastlegen for å få en henvisning til Bup. Det kan selvsagt være søskensjalusi eller alderen, men dersom det er grunn til å tro at det kan være noe annet, er det viktig å finne det ut så fort som mulig!

[Anonym bruker]

Hvordan går det hi

[Anonym bruker]

Hei

 

Har ikke lest alle svarene så godt (skumleste litt...), men fikk en tanke... Ofte lever barn opp til "forventningene", med det mener jeg; hvis du syntes noen er vanskelig så er det vanskelig å sjule - barna leser oss, og så får vi den forventede atferden. Men prøv å tenke anderledes, vet det er veeeeldig vanskelig. Gi ros til det som kan roses, ignorer uønsket atferd og så syntes jeg det rådet om alenetid var veldig lurt. Få henne til å føle seg spesiell og flink, hjelpe til med enkelte ting og søsken (la henne få lære dem noe...)

 

Jeg fikk denne tanken fordi problemstillingen får meg til å tenke på elevene mine (generelt). De leser meg som en åpen bok, og vet hvor de "har" meg før jeg har fått sakt "god dag, sitt ned".... De ser meg i gangen på vei inn, alle kan ha dårlige dager og noen dager må jeg jobbe ekstra med meg selv. Men om jeg forventer en vanskelig dag, så får jeg ofte nettopp det... he he he...

 

Jeg tror ikke at barn er slemme med hensikt, de har bare ikke lært, vet ikke bedre.

 

Du har sikkert prøvd det meste og det er ikke sikkert jeg kom med noen verdifulle råd for deg. Men jeg er veldig spent på å høre hvordan det går.