Det virker som det er så mange småbarnsmødre som sliter..

[Anonym bruker]

Har dere merket det? Med depresjoner, ensomhet, dårlig samvittighet, mangel på energi, mangel på venner, dårlig selvtillit osv..

 

Samfunnet forventer jo at vi skal være så lykkelige i denne fasen, mens i virkeligheten er det mange som sliter der ute.

 

Bare noen tanker.

[Gjest]

Man blir jo fort ganske ensom naar man er hjemme med smaa barn. Det er ikke saa mange som er det i vaart samfunn og det er heller ikke saa akseptert aa ta med barn paa "voksenting" som aa stikke innom jobben for aa si hei med barna annet enn den obligatoriske vise-fram-runden.

 

Dessuten skjer jo store forandringer. Mange sover alt for lite. Venner gidder ikke holde kontakt fordi foreldre per def er kjedelige. Selv synes jeg ikke det rart at det er slik at mange sliter.

[Anonym bruker]

Jeg tror det blir et lite sjokk for mange å bli foreldre, for når en går gravid har en jo gjerne rosenrøde forestillinger om hvor fint alt skal bli:) Så blir gjerne ikke virkeligheten helt sånn.

 

Jeg merker det på mine barnløse venninner, de tror jo jeg er konstant lykkelig nå fordi jeg har mann og barn. Selvsagt er jeg lykkelig for å ha en familie, men jeg sliter jo med mitt likevel.

[Anonym bruker]

depresjoner- ckeck

ensomhet- check

dårlig samvittighet- check

lite energi- check

lite venner- check

dårlig selvtillit- check

 

men "jada å være mamma er den beste "jobben" jeg noen gang har hatt"

[Anonym bruker]

check?

[Anonym bruker]

Jeg leste nylig et intervju om psykisk helse blant småbarnsmødre, hvor de hadde undersøkt 1000 småbarnsmødre med barn fra 1-4 år. der viste det seg at hele 20% av de som hadde 1-åringer oppgav at de slet moderat eller alvorlig med depresjon og angst. Når barna var 4 år var tallet sunket litt.

 

20%, det er altså hver 5 mor du treffer på i gjennomsnitt.

Dumt det skal være slik.

[Anonym bruker]

Jeg kan signere på dette.

 

Min personlige mening er at dette er et resultat av forhøyede forventninger om et rosenrødt liv.

Å få et barn har mange aspekter og alle barn er forskjellige.. Mange sliter med økonomi i tillegg som kan gi en katalysator effekt av det som ligger å ulmer på bånn.

 

Jeg var utsatt for press under svangerskapet på hvorfor jeg ikke var lykkelig, hvorfor jeg ikke handlet inn masse ting hvorfor jeg ikke meldte meg inn i babyklubber og hvorfor jeg ikke malt barnerom.

Jeg satt å gråt om kveldene fordi jeg skammet meg sånn over at jeg ikke klarte å vise mere glede, når sannheten var at jeg sleit med depresjoner og katastrofetanker.

 

For alle er ikke det å være gravid eller få barn det største i verden.. utifra hvordan samfunnet rundt deg vil du skal reagere.

[Anonym bruker]

For det förste tror jeg de som sliter syns bedre på nettet hvertfall. Der skriver man ikke like mye om hvor bra alt går.

 

I hverdagen derimot ser alle så lykkelige og flinke ut. Jeg tror det er altfor höye krav på kvinner/ mammaer nå. De skal se bra ut, väre tynne og sminkede, väre lekekompiser med barna, ha en akkurat passe streng oppdragelse, gjöre karriere og oftest er det fortsatt sånn at kvinner gjör hakket mer med barn/hjemmet. De er vel ofte familiens overhode som holder styr på alt.

Så sitter de på internett og blir halshugget om de skriver at de feks skrek til lille Kalle en dag, for det er krenkning osv. så föler de seg enda verre når "alle andre klarer det". Det er min teori.

[Anonym bruker]

jeg lå også å grein hver kveld i 9 mnd pga press dereter 4 harde måneder etter at barnet mitt kom til verden.

Jeg var så nede at jeg ikke klarte å knytte bånd til sønnen min før 4 mnd var gått.

[Anonym bruker]

Ikke rart at en blir sliten og deprimert viss alle skal leve livet etter DIB standard. Da er alt på G. En leverer barna sent i barnehage og henter tidlig, samtidig som en gjør karriere, tjener så bra at en kan kjøpe alt det beste og fineste utstyret til gullklompen (spesielt det som er "best i test", viss ikke er man en dårlig mor) En gir mannen sex så ofte som han vil ha, syns det er helt ok å la han se porno, gå på strippeklubb osv (for her er det ingen som er sjalu eller har dårlig selvbilde) Barnevakt bruker en veldig skjelden, og skal ha god grunn. Man skal tilbringer hver av barnas våkne time utenom barnehagetid sammen med dem på gulvet leke pedagogiske leker. Tv som avlasting er fyfy. All mat er selvfølgelig laget helt fra bunnen, og nestle arnemat gir en ikke! Barnet må for all del ikke leke ute alene før det er helst fyllt 10 år, og en må for all del ikke løpe inn på posten for å poste et brev men beibien ligger i bilen og sover. Nei da vekker en barnet og tar det med seg inn, så takler en selvfølgelig helt fint resten av dagen som blir et helvete pga en unge med underskudd på søvn. Aller helst skulle en vel latt være å poste det brevet. Og å la barnet sove i vognen ret utenfor huset, gud bedre, det kan jo komme en ØRN! Å gå på kafè med venniner på dagtid er det kun dålige, likegyldige mødre som gjør. Og for all del, om barnet får feber, RING LEGEVAKTEN MED EN GANG!