Poden har gått i barnehagen i et halvt år snart, og faren har aldri levert/henta han..

[Anonym bruker]

I 4 av de 6 mnd har han ikke hatt jobb og var hjemme døgnet rundt.

Han var med og leverte et par ganger de første 2 ukene.. Jeg har spurt noen ganger om han kan hente/levere, men han er enten syk eller har noe annet han må gjøre..

Er ikke dette litt unormalt? Jeg syns det er like stas å hente ungen min hver dag jeg, gleder meg hver gang til å gå for å hente han. Leveringen på morgenen er også er hyggelig rutine, det er godt å se hvordan ungen min trives, og jeg liker å ha nær kontakt med personalet og de andre barna på avdelingen. Hvorfor vil han gå glipp av dette?

 

Som far er han også ellers meget passiv, tar aldri initiativ til å lage måltider til barnet, eller bleieskift. Jeg har gjort 99% av alt med barnet vårt fra dag 1.

 

Forholdet henger i en tynn tråd av flere grunner, og når vi snakker om brudd, skal han plutselig dra meg for retten for å få 50% omsorg for barnet. Hvorfor skal han DA plutselig ta halvparten av ansvaret, når han ikke gjør det nå? Han har truet mange ganger med dette.

Men det orker jeg ikke tanken på, barnet vårt kjenner jo nesten ikke faren sin..

 

Hva tenker dere?

[Anonym bruker]

Ingen rett idømmer 50-50, og særlig ikke når du kan føre vitner (bhg-personell) på at han ikke tar del i det daglige.

[Anonym bruker]

Men de kan dømme 60/40 og det er i grunnen like ille..

Jeg mener det beste er å starte i det små med hyppige dagsamvær sånn at barnet mitt blir vant til å være mer med far, og så begynne med et par overnattinger i mnd, før det blir fast annenhver helg. Så kan barnet få være med å bestemme selv når det blir eldre, f.eks 7-8 år..

Barnet er vant til å være med meg, jeg kjenner alle behov og rutiner.

Alt av utstyr og klær osv har jeg skaffet. Far tar tilnærmet ingen del i noe som helst.

 

Jeg har helsestasjon, familievernkontor, barnehage, egen familie OG hans familie i ryggen i en evt rettsak, men likevel tør jeg ikke å gå.

 

Nå endret temaet i denne tråden seg litt, men følte for å få noen tanker om dette også

 

HI

[Anonym bruker]

dytt

[Gjest]

Jeg tenker at det er veldig rart at en pappa ikke har hentet eller levert noe i barnehagen og ikke tar del i det daglige stellet.. Han har kanksje ikke hatt pappaperm? Hvis dere går fra hverandre er nok ikke 50/50 en lur fordeling så lenge faren faktisk ikke er i stand til å involvere seg selv i barnets liv. Stell og mating er jo viktig, det samme er barnehagen hvor barnet tilbringer såpass mye tid. Når han har samvær alene (annenhver helg og en kveld i uka er "standard samvær") vil han jo lære seg hvilke ting som må gjøres og sikkert bli flinkere på det. DA kan dere sikkert øke samværet, men var jeg i din situasjon ville jeg kjempet med nebb og klør mot at en som forholder seg passiv på så mange måter skulle hatt halvparten av omsorgen for barnet mitt..

[Anonym bruker]

Takk for svar. Ja det blir å kjempe med nebb og klør.

Men har en viss følelse av at han kommer til å gi opp før det går så langt som rettsak. Han har i en tidligere konfrontasjon sagt at jeg bør ha hovedomsorgen, at barnet har det best hos meg, men at han vil ha 50% på papiret for å ikke miste "makta" og slippe bidrag...

Utrolig trist at han tenker på denne måten. Men bidraget kan han bare beholde selv hvis det er det det skal stå på...

 

HI

[Anonym bruker]

Han har ikke harr pappaperm, men vært hjemme nesten hele tiden fordi han har vært arbeidsledig. Han sitter på dataen stort sett hele dagen, mens jeg er rundt omkring med barnet, på besøk, ute og leker, og foretar alt stell og omsorg og kosestunder. Noe jeg aldri adri ville vært foruten, elsker hvert sekund med ungen min.

[Gjest]

Det kan jo vaere pengene i det som bekymrer ham. Eller bare at han vet at du ikke ville like aa maatte dele 50-50.

 

Det jeg tenker er at han maa vaere deprimert eller noe. Normale pappaer pleier i hvert fall aa synes det er stas aa henge i bhg selv om de kanskje synes mating og lignende er kjedlig.

[Gjest]

Bra for deg. Men det er jo viktig aa la faren slippe til. Hvis han sitter paa dataen hele dagen og ikke gjoer noe som helst har han det ikke bra. For deres alle skyld burde du proeve aa hjelpe ham i gang med livet igjen.

 

Hvor kult er det aa ha en pappa som bor hjemme hos mammas sin og surfer dagen lang liksom?