Trenger hjelp her!!

[6Ymamma]

Gubben min er 34år

Å han vil ikke snakke med meg om diverse ting.

Han mener det er mange som har det sånn, å det overhodet ikke unormalt at han ikke vil være med på sånt.

 

Så nå spørr jeg dere!

 

Synes dere det er normalt eller unormalt og sette seg ned å snakke med sin samboer om ting som gjelder barneoppdragelse, følelser man måtte sitte med, gode ting og onde ting etc.

 

Da mener jeg snakke for å komme til en enighet der begge to er fornøyde uansett hva saken måtte gjelde.

 

Sef. noen ganger kommer man ikke til enighet, men poenget mitt er

 

Er det NORMALT å sette seg ned å snakke sammen

Eller er det UNORMALT å sette seg ned å sakke sammen

 

 

[Gjest]

Aner ikke. Men her har kompromisset blitt til at vi har en fast kveld i uka hvor mannen maa snakke om saanne "kjedelige damegreier" som foelelser og barneoppdragelser, og saa har vi en kveld hvor vi snakker om "datamaskiner, minnebrikker og kretskort" ...

[petite fleur]

Normalt.

 

Har hatt kjærester som ikke klarer å snakke om følelser osv., det varte ikke lenge.

[*Bluberrypai*og 3 prinsesser=)]

Det er FRYKTELIG UNORMALT å IKKE skulle sette seg ned å snakke sammen om ting som berører familielivet... hvor gammel er han egentlig 10?(så at du skrev han var 34, men du skjønner)

 

Jeg hadde sagt til han at endere snakket dere sammen hjemme om ting som trenger å snakkes om. Eller så bestiller du time til familievernkontoret(eller hva det heter) og så får dere snakke sammen med en tredjepart... spørs hva han er mest lysten på da. Snakke sammen MÅ dere i hvert fall

 

for en idiot av umodent gubbeskrell hvis jeg får si det selv

[6Ymamma]

JA jeg er heeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeelt 200000000000% enig med deg bluberrypai!!

Akkurat sånn sitter jeg nå, å jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få han til å snakke om ting! Han blir og forbanna hver gange jeg prøver.

Jeg er sliten og lei nå....

Jeg får prøve det du skriver nå, det er vel det eneste jeg ikke har prøvd enda.

 

Takk for svarene til dere andre også

Jeg vil kanskje vise han dette innlegget til han i kveld, for å vise han hva andre folk mener.

 

Så håper det blir mange som svarer på denne tråden her!!

 

[Rampongi]

aner ikke jeg hva som er normalt, men vi har en sånn type prat kanskje en gang i mnd (tar opp litt større ting), er det behov i hverdagen så tar vi det der og da, evn gir hverandre en tenkedag/kveld og snakker videre.

 

Jeg tror kanskje de fleste forhold bør ha sånne snakkestunder jeg.

[6Ymamma]

Det som er normalt er at man kan kunne prate sammen uansett hva det måtte være uten at den andre parten blir sint og nekter å prate om alt annet enn "vind og vær"

[6Ymamma]

Nå må jeg ut en tur, håper at det er mange som har svart på tråden min når jeg er tilbake igjen =)

Takk skal dere ALLE sammen ha!!!

[Ugl@]

Skal ikke rosemale forholdet jeg er, vi har had våre dårlige perioder, men nøkkelen til at forholdet fungerer fortsatt og at vi kommer oss over kriser er at vi snakker ut om ting, og at vi begge kan gå til hverandre med alt vi måtte ha på hjertet, både av bekymringer og frustrasjon.

Så jeg vil si at det er normalt å snakke sammen. Mannen min er jo ikke bare ektemannen min, men også min aller beste og mest betrodde venn.

Synes ikke du er urimelig som vil snakke med han du lever med, men han er urimelig hvis han ikke vil lytte til deg, eller snakke med deg, det er jo ikke sunt for forholdet at man som par knapt snakker sammen om viktige ting.

[mamma søker barn-har fått 2]

Her er det helt normalt å snakke sammen, we`re in this for life:-)

[Gjest sug lut]

Normalt eller ei, ønskelig og nødvendig er det i hvert fall.

[lengter daler ned i skjul...]

normalt

[Rampongi]

Svarer en gang til jeg; kan jo bli innmari snålt om man bare skal snakke om vær og vind også da og aldri virkelig ta tempen på de alvorlige ting.

 

Vi har hatt maaaange sånne prater og siden vi har hatt det i hele forholdet vet vi sånn cirka hvor vi har den andre og vi har kommet frem til at vi skal kunne snakke om alt og vi skal kunne ta opp alt.

 

Han har også sagt til meg (han er ikke en følelsens mann) at han aldri har vært sammen med noen han kan snakke med om alt, sånn som vi gjør.

 

Lenge leve praten sier jeg!

 

[*dreamteam*]

Normalt. Tror nok det kan være litt vanskeligere eller uinterresant for mannen, men man må jo snakke sammen for å få hverdagen til å fungere.

[Ugl@]

Med tanke på at mange parforhold ender i brudd så tror jeg ikke det er unormalt, men som luten skriver, det er vel nødvendig hvis forhold skal kunne vare i lengda og fungere godt over tid. Jeg vet med sikkerhet at forholdet vårt hadde vært over hvis vi ikke hadde snakka sammen. Og vi snakker faktisk hver dag, frivillig. Synes det er litt sjokkerende at endel må ha avtale der de må sette av fast tid for å snakke? Som om at det er et slags møte.

 

 

 

 

 

[su-su-susa-i-hodet m/rampegutt]

Vi har ingen faste dager der vi tar opp ting, som jeg ser mange andre har, men er det noe en av oss føler for å ta opp, så gjør vi det der og da, evnt når det passer.

Uansett om det gjelder barneoppdragelse, følelser, pengebruk til større ting..Uansett hva det gjelder, så mener jeg man må kunne ta det opp med den man bor sammen med. Hvordan skal ellers samlivet fungere??

Og du som har behovet for å få pratet om ting blir èn dag å eksplodere med alt som du har måttet holde for deg selv, og det fører sjeldent noe godt med seg, desverre.

 

Heldigvis for oss er vi stortsett enige om ting, men skulle ting bli litt heftig, er det viktig å bli enige om en tenkepause, for så å ta opp problemet dagen etter elle noe. Finne en løsning må man uansett

 

Lykke til 6Ymamma

[Gjest]

Normalt og NØDVENDIG vil jeg si, hvordan skal man ellers kommunisere??

[moe_]

I et forhold er det helt normalt å prate om følelser, samliv, barneoppdragelse, penger inn og penger ut, hvem gjør hva når ('går ut en tur, kjære'), hjelper hverandre når det trengs - det være seg å dytte barnevogna opp den bratte bakken, bære inn tunge handleposer, hente medisin til den som er sjuk etc.

 

Noen ganger setter man også av tid til å sette seg ned å prate om det som ikke er så hyggelig, og er det noe som behøver endres på, ja da endrer man på det. Det går begge veier.

 

I den aktverdige alderen av 34 år bør mannen ha fått dette med seg, så hvorfor han mener det motsatte er for meg (og deg, åpenbart) en gåte.

 

Dere må ha lykke til, dere som trenger det!

 

Klem

[melkekua™]

Normalt ) Gubben her kan være litt vanskelig å få til å snakke om følelser, men han kommer seg. Gubben min er forresten 36.

[Guttemamma75]

Selvsagt må man snakke om slike ting som du nevner - hvordan skal dere ellers bli enige om ting??? Det er jo ikke selvsagt at dere mener det samme! Samboeren din har isåfall liten grunn til å klage om du gjør noe han mener er feil - dere har jo ikke snakket om det så hvordan skal du kunne vite at han er uenig da?????? Han graver sin egen grav med dette og mister på mange måter retten til å mene eller bestemme noe som helst så lenge han ikke er villig til å ha en dialog om det. Du får si til ham at "javel, om du ikke vil snakke med meg så gjør jeg slik jeg mener er best - og da har du ingen rett til å kritisere i ettertid om du mener noe er gjort feil" Du får jo på mange måter all makt, men det er en ensom posisjon å være i, og det er jo IKKE slik et forhold skal fungere...

Jeg har vært utrolig heldig og fått meg en spesiell og sjelden mann - tidligere kjærester har ikke vært noe særlig snakksalige og det har vært vanskelig å få dem i tale om viktige ting.. Men min nåværende samboer og kommende mann er akkurat like pratesyk som meg - det kan faktisk bli for mye av det gode i blant.. Vi snakker om ALT - også det som det kan være vanskelig å snakke om.. Vi bruker å legge oss tidlig og så ligger vi gjerne i en time eller to og snakker om dagens hendelser, planer fremover, opplevelser vi har hatt, utviklinga til småtten, hvordan det vil bli når nestemann en dag kommer, finnes det liv på andre planeter osv osv.... Som oftest er det faktisk JEG som sier at nei nå er det nok - nå må vi sove..

Faktum er - jeg har aldri hatt det bedre! Jeg vet hvor jeg har ham i omentrent alle saker og jeg stoler 110% på han!! Han kan jeg si ALT til - også det som er vanskelig og flaut og som jeg ikke ville sagt til andre..... Vi er hverandres beste venn og det tror jeg er det aller beste grunnlaget for et godt og livslangt forhold...

[*Bluberrypai*og 3 prinsesser=)]

Dytter litt på denne for deg hi, siden du ønsket mange svar