Noen som sliter med angst som har gjennomgått ivf?

[Goodbye Kitty]

Vi kan begynne med ivf når vi ønsker, men jeg utsetter fordi jeg sliter mye med angst. Da spesielt helse og dødsangst, men også generell uro.

Har mye fysiske symptomer som kvalme, svimmelhet, osv.

 

vi ønsker sterkt et barn til. Men er så redd for å hoppe inn i dette.

Er redd jeg skal bli dårlig psykisk og fysisk av alt, man hører jo så mye.

 

Så spørsmålet er om noen har erfaring med prøverørsforsøk og som sliter psykisk? Hvordan var det?

 

Vet det er forskjellig fra person til person hvordan de reagerer.

[Lady-alice]

hei=)

 

Jeg har sendt deg en postmelding.

[leon&frikk]

Hei, jeg har slitt med angst siden en spontanabort for 2.5 år siden. Har fysiske symptomer som uro, smerter i bryst, hjerte og underliv, spenninger i kjeven og søvnløshet. Kjenner en av disse hver eneste dag. Har allikevel ikke gitt opp og er nå i gang med 1. ivf. Hos meg tror jeg det er slik at en graviditet og et barn vil lette på symptomene, fordi det er pga av mangel på dette at jeg fikk angst..... Så det blir jo litt annerledes med deg.... Samtidig skal man jo være klar over at det er en på kjenning å gå igjennom et slikt forsøk og i tillegg gå gravid etterpå. Jeg tror at så lenge man er åpen om det til leger og de rundt deg, vil du få så mye støtte og oppbacking at dette vil du klare! Jeg har valgtå være åpen til arbeidsgiver i tillegg, slik at alle forstår hvorfor jeg er 50% sykemeldt, og innimellom 100% (under de verste behandlingsperiodene)

 

Har som sagt ikke erfaring med å gå igjennom det enda, men jeg satser på at så lenge man gjør godt forarbeid og er åpen om det til de rundt deg, så vil dette gå bra:) Lykke til!

[Eskimo-07,eskimo mai-10]

Hei!

 

Har selv opplevd en kraftig depresjon med angst som "følgesvenn" etter at jeg mistet en bror i trafikken for snart to år siden. Er nå helt "frisk", men kan kjenne uroen kommer kraftigere nå enn før dersom jeg blir redd, stressa og sliten.......

 

Men jeg sitter også her med voksende og livlig mage etter 5 fryseforsøk i 2009.

 

Jeg gikk til samtaler hos psykiater under og etter depresjonen min, og hun ba meg vente til jeg var gjennom det verste av depresjon og angst før vi begynte med søskenforsøka. Under forsøkene gikk jeg til samtale før vi begynte, en under ventinga frem til innsetting og en rett etter test. Syntes selv dette var veldig befriende, da jeg kunne lufte alle tanker hos henne.

 

Dersom du sliter med angst og uro ville jeg anbefalt deg å finne noen som du kan snakke fortrolig med før dere går igang med nytt ivf. For så å få oppfølging der under forsøk. Det kan være hos fastlege, psykriatrisk sykepleier, psykolog, psykiater eller andre som driver med samtaler. Jeg hadde i alle fall stooooooooort utbytte av dette.

 

Og jeg går enda til samtaler, og har krevd ekstra oppfølging av lege og jm nå under svangerskapet for å unngå en ny smell, og økt angst. Og det funker for meg.

 

Lykke til i alle fall! Håper både at angsten kan gi seg og at du kan få oppleve å bli gravid