Uløselig dilemma? Er redd for å bl for gammel før henvisningen kommer inn :(

[Frk Marge]

Har for kort tid siden fått beskjed om at vi trenger IVF for å bli gravide mest sannsynlig:(

Men så har vi problemet da...:

Vi begynnte egentlig utredningen i August, men så klaffet det før sædprøven ble tatt Vi var jo i ekstase såklart etter å ha prøvd nesten et år

Men så mistet jeg i MA i November

Så trengte vi litt tid for å komme oss etter MA'en og jul kom og gikk før vi tok opp tråden med utredningen...

Sædprøven ble tatt og var ikke oppløftende desverre og vi får beskjed om at vi skal henvises videre til IVF-forsøk, men blodprøvene mine er blitt for gamle så jeg må ta nye på dag 3-5, 7-9 og11 :S i NESTE syklus....

 

Men så da... HVA om jeg faktisk blir gravid DENNE syklusen?

Muligheten er jo alltid derf for at vi klarer det selv, ikke sant?

 

Hadde jo vært perfekt om vi klarte dette selv..., men da kan jeg vel ikke få tatt blodprøvene og hennvisningen kan vel ikke sendes???

 

Og om ikke henvsningen blir sendt nå og jeg går gravid i 9 mnd har jeg rukket å bli for gammel til å bli godtatt til IVF senere om vi vil prøve på nr 2 eller vi mister igjen

 

Hvordan forholder man seg i en sånn situasjon?

Jeg fyller 37 i August, så om jeg blir gravid nå er jeg garantert fyllt 38 før vi kan vurdere å bl henvst tl IVF igjen og må vel da igjennom hele mølla igjen først også vel????

 

Er det noen som har vært borti en lignende situasjon???

Vi har ikke råd til privatforsøk i løpet av de nærmeste årene heller pga jobb/studiesituasjon.

 

Så kommer "problem" nr 2..... vi er ikke gift, og kommer sannsynligvis ikke til å bli det heller (han vil bare ikke gifte seg... i allefall ikke FØR vi får barn :S). vi har hatt et stbabilt forhold i nesten halvannet år, men har bare delt adresse i 7 mnd pga at vi kommer fra hver vår side av landet og det måtte en masse planlegging og venting til fordi jeg har barn som har flyttet med meg (ville ikke flytte midt i bhg-året, men ventet til sommerferien).

Etter boka må vi altså egentlig gifte oss eller vente til jeg har blitt forgammel til å bli godkjennt... :S

 

Hva gjør man????

[snøfilla - mamma til 2]

Hvem er det som utreder dere?

 

Hvis du allerede er "inne i" systemet på et offentlig sykehus, vil jeg ikke tro det er noe krise om du runder 38 år før første forsøk (tror regelen er at du må være under 38 når søknaden blir sendt). Når det gjelder dette med søskeforsøk synes jeg ikke du skal stresse med dette, men ta et forsøk og et barn av gangen :-)

[Frk Marge]

Nei er ikke "inne i systemet" enda jobber for å komme inn.

Utredningen er gjort hos Volvat i Bergen og henvisningen skal sendes til Haukeland.

 

Men ifølge Haukeland godkjenner de bare par som enten er gift eller har vært samboere i minst 2 år OG der damen er under 38 år....

 

Hvis vi ikke får sendt henvisningen NÅ vil jeg bli for gammel.

Hvis v får sendt henvisningen nå, har vi ikke vært samboere lenge nok

 

Sjekker de folkeregisteret for å se om vi faktisk har hatt felles adresse i 2 år???

 

Skal ikke være greitt når man møter hverandre sent i livet

[Katten74]

Hei Frk Marge

 

Vi gjennomgikk samme problemet med adresse for et lite år siden. Vi hadde bodd sammen ett år, men forskjellige adresser fordi jeg eide en egen leilighet, og måtte skatte for den hvis man leide den ut.

 

Vi ble utredet privat, og de brydde seg ikke om dette. De hadde blitt kjent med oss, og så at dette var noe vi ønsket sterkt.

Men siden dette kostet en liten formue, valgte vi å prøve offentlig først. Alle papirene ble sendt over til St Olavs hospital i Trondheim, og vi fikk tilbakemelding på at de ville ha en tilleggsutredning. Ble satt på en kur, og startet med blodprøver. Da disse prøvene var ferdige og alt såg bra ut, kom plutselig brevet om at de hadde oppdaget at vi ikke hadde hatt felles adresse lenge nok.

For å gjøre en lang historie kort, endte vi med å bruke feriepenger og skattepengene på private forsøk, da de var svært lite imøtekommende.

 

Jeg er nå 36 år og skal om noen måneder igang med mitt 3 forsøk. Vi ble gravide siste forsøk, men mistet desverre den lille (MA) i uke 12:-(

Derfor har jeg full forståelse med dilemmaet ditt. Men i følge lovdata.no er det nok å være samboere. Står ingenting om hvor lang tid:

 

§ 2-2. Krav til samlivsform

Assistert befruktning kan bare utføres på kvinne som er gift eller som er samboer i ekteskapsliknende forhold.

Endret ved lov 27 juni 2008 nr. 53 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 745).

 

Så jeg tror ikke dere trenger å stresse med å gifte dere:-)

 

Uff dette ble langt:-) Men jeg ville bare satt igang prosessen uansett, blir dere gravid på egen hånd er jo bare dette en flott bonus:-)

 

Lykke til!!

[Frk Marge]

Takk for §

Vi kommer jo til å sette igang... håper bare ikke de kommer og påpeker noe sånnt til oss også...

Vi har jo ikke vært samboere "lenge nok".

Jeg var i kontakt med haukeland for å høre hvor lang venteliste det var på å komme i gang og det første damen spør om er om vi er gift eller har vært samboere i minst 2 år :S

 

Er redd de ikke lar oss få lov jeg

 

Jeg studerer og samboeren min har studert inntil for 2 mnd siden, så vi har ikke økonomi til åå engang tenke på hverken bryllup eller private ivf forsøk de nermeste par årene tipper jeg

sambo har fått seg vikarjobb, men vi vet ikke stort mer om hans jobbsituasjon før til høsten... uff, håper bare dette ordner seg...

 

Hvordan finner de ut sånnt da? Sjekker de folkeregisteret???

Og hva med de som har menn i offshorejobb da? Klassifiserer de som samboere? De deler nok adresse, men ser hverandre ofte mindre enn jeg og sambo gjorde før vi flyttet offisiellt sammen... :S

[vindenn1]

Det med felles adresse ville jeg ikke brydd meg om.. aldri noen som spurte oss, og vi hadde bodd sammen i ett år da vi ble utredet.. jeg tror de ser an alderen, hadde jeg vært 20 år tror jeg nok de ville fokusert litt mer på å finne ut av om forholdet er stabilt..Mens en 35 åring i utgangspunktet er "antatt" å leve i stabile forhold?

Spør du meg, så sier jeg; gå for henvisningen og ivf forsøket du, det hjelper ikke å tenke hvis og dersom og omatte... Straks du er inne i systemet så vil jeg tro du er "inne"..

[Frk Marge]

Håper det

Men hva gjør jeg om jeg nå skulle være så heldig å bl gravid i denne syklusen? Jeg har netopp hatt EL og vi prøver jo såklart.. kan jo ikke la vær

Kan de fortsatt sende inn henvisningen med påvente av om jeg skulle være så uheldig å miste igjen eller til nestemann??? Vil jo gjerne prøve på fler enn et barn da :S

[lille du:)*gravid*]

 

Ja, prøv nå:) , og hvis mens kommer tar du blodprøver:). Jeg er ikke i samme sit, er 23 år, men jeg å kjæresten måtte vente 7md på at vi var folkeregistrert på samme adr i ett år. På grunn av skole har vi begge vært registrert hos foreldrene våre, selv om vi har bodd sammen i 5 år..

 

Det de går utifra er kopi av vigselsattest eller kopi fra fokeregisteret om samme folkeregistrerte adr. Men ring litt rundt. Det er vell fritt sykehusvalg og kanskje er det noen klinikker som ikke er så opptatt av dette. De som er i nordsjøen etc er registrert hjemme, så har ikke noe å si om en arbeider borte halve året..Men dere er jo tross alt voksne mennesker, som må komme inn i karusellen nå, før aldersgrensen nås..Tror nå at man ser litt ann paret, og ikke bare etter fødselsdatoen..!

 

Lykke til!

[Astra71 - tvillingmor]

Hei! Har stor forståelse for dilemmaet deres - vi var i en lignende situasjon da vi vurderte adopsjon i sommer. Da var det krav til at man skulle ha vært gift i minst fem år, samboere i minst tre osv osv. samt krav om at begge måtte være under en viss alder. Kabalen gikk rett og slett ikke helt opp. Men i motsetning til oss så kan jo dere faktisk velge å 'redde' situasjonen ved å gifte dere...;-) Da er dere helt sikre på å bli akseptert for ivf ved alle norske behandlingsinstitusjoner. Så det blir vel en avveining av prinsippet om ikke å gifte seg opp mot ønsket om å få de barna man vil ha. Og når det gjelder bryllup og kostnad: Da min mann og jeg giftet oss, brukte han den dressen han hadde i skapet, mens jeg kjøpte en vanlig, pen kjole som ikke var brudekjole. Bryllupsmiddagen tok vi hos min bror, med min far som kokk. Vi hadde 14 gjester, så det hele kostet oss ikke mer enn en tur på byen en lørdagskveld. Og i følge min mormor var det det koseligste bryllupet hun hadde vært i :-) Så et bryllup behøver slett ikke være uoppnåelig, og det er jo ikke de ytre staffasjene som gjør bryllupet til en minneverdig opplevelse. Lykke til med valgene og prøvingen framover!

[Frk Marge]

Astra: Jeg kunne godt tenkt meg noe sånnt jeg og...

 

Men det med bryllup er det eneste vi har hatt en STOR disputt om her

hjemme....

Han er i utgangspunktet IMOT å gifte seg, jeg er veldig gammeldags og ville helst at han skulle fridd i neste setnng når han sa han elsket meg...

 

Jeg vil gifte meg fordi det er "MEG han vil ha", han vil kanskje vurdere å gifte seg når "alt ligger til rette for det" dvs, om vi får barn, har fått faste jobber, kjøpt hus/leilighet sammen osv... dvs om 5-10 år eller noe???

Jeg vil ikke gifte meg av praktisk grunner for jeg er veldig romantisk...

Jeg kunne godt gjort det enkelt, hadde ikke behøvd hvit prinsessekjole, stort selskap osv, men så har jeg allerede gjort det en gang før...

Han VIL ha STORT bryllup med hvitkledt prinsesse, kirkebryllup, stor fest med alle familie og kjennte representert....

 

Jeg ser heller ikke helt vitsen med å "leke prinsesse" når jeg er over 40... tror rett og slett ikke jeg kommer til å føle meg vel med det! Ikke for at man skal ha på seg mørkeblå drakt heller, men hvit krinoline???? ikke helt hva jeg ser for meg meg sel ha på meg nå...:S

 

Blir helt tussete bare av å prøve å gruble på dette jeg

 

Siden jeg studerer og han er nyutdannet med bare halv vikarstillling, kan vi IKKE klare å få til et sånnt bryllup på flere år uansett

 

Ang fritt sykehusvalg er det vel ikke så enkelt når man bor i Hordaland og ikke har råd til privat behandling...? Er det noen å velge mellom da?

 

Dette: http://www.helse-bergen.no/avd/assistertbefruktning/soknadskriterier/kriterier.htm er det v har å forholde oss til

[MK73]

Jeg skjønner at dette ikke er så enkelt, men dere må rett og slett prioritere. Finne ut hva er som er viktigst for dere og vurdere alternativene for hvordan dere kan oppnå det. Så enkelt og så vanskelig er det.

 

Så skjønner jeg at dere har noen punkter dere er uenige på, og da er det enda litt vanskeligere, men sånn er det jo i forhold av og til... Forskjellen er at dere har et tidsperspektiv som presser dere til å finne ut av dette ganske fort - så igjen, dere må finne ut hva som er viktigst, og blir dere enige om det så finner dere ut av det andre hvis dere prater dere gjennom det.

 

...man kan ikke alltid få ting man vil i livet, og i alle fall ikke alltid på akkurat det måten man skulle ønske seg (det vet alle vi som er her inne) - og da må man tilpasse seg. Kanskje det for dere betyr at dere ordner et raskt og enkelt bryllup?

 

Hvis dere begge er enige om at det er barn som er viktigst for dere, så finner dere ut av dette, tror jeg.

 

..ellers så har dere fått gode innspill lengre oppe også.

 

Lykke til!

[Frk Marge]

Må si at jeg setter umåtelig pris på alle synspunktene og rådene jeg har ftt her

Ser ut til at det er en skkkelig likandes gjeng her inne

 

MK73: Ja jeg vet jo at det er helt rett det du sier

Jeg hadde vel bare hpet på at det ikke skulle rokke sånn ved prinsippene våre dette her...

har i utgangspunktet vært innstillt på å vente til "han er klar" tl å fri..., men dette ser jo noe vanskelig ut