For og imot 3 barn?

[Anonym bruker]

Dere som har 3 barn eller flere. Hvorfor valgte dere å få flere enn 2 barn?

[Kokkeli nyter våren:)]

For en fantastisk glede det er med barn. Jeg hadde sagt hele veien at jeg ville ha tre barn så for meg var det mer NÅR skulle vi få nr tre? Og også etter barn nr to så bare kjente jeg på kroppen at dette var ikke siste gang. Men nå etter barn nr tre så kjenner jeg at nå er jeg er ferdig med å gå gravid og gleder meg til neste fase i livet.. Så jeg tror det bare er noe en kjenner på kroppen jeg..

[yasmina]

Enig med Kokkeli her, man bare vet det, kjenner det paa kroppen naar en har faatt det antallet man skal ha.

Fikk ogsaa den foelelse da vi fikk nr 3 og droememr aldri om nr 4, mens da vi "bare" hadde to saa kunne jeg nesten ikke vente med aa faa nr 3.

[lillebror er " forsinket"]

Jeg ville alltid ha barn. Naa har vi 5 som vi er veldig glad i. Maa legge til at de alle har kommet selv om jeg har brukt prevensjon......

 

Derfor tenker jeg at det er en mening med alt :-)

 

 

[blond]

Selv om man har en ide/følelse med at man ønsker seg et bestemt antall barn, mener jeg det er viktig å realitetsorientere seg og kjenne etter om man har kapasitet til et barn til. Man må orke/ha ressurser til mer enn akkurat en til, må tenke på at nestemann kan ha spesielle behov. Forholdet til mannen bør være sterkt og økonomien være romslig nok til et barn til. Jeg tror noen glemmer at barnas behov endrer seg ettersom de blir eldre og ikke klarer forestille seg hvordan utfordringene i hverdagen påvirkes av det.

 

Lykke til i avgjørelsen om flere barn eller ei!

[Anonym bruker]

Takk for svar og innspill på dette! Jeg har lyst på 3 barn, men vet ikke helt om jeg skal våge meg utpå nå eller vente. Så jeg får tenke litt til sammen med min kjære mann!

[*tornerose*]

Jeg tror at når du er i tvil om dere skal ha 3 barn eller ikke kommer du til å angre hvis du ikke velger å gå for 3. Hvis du går for nr. 3 er i alle fall en ting sikkert, du kommer uansett ikke til å angre :-) Når barnet er kommet til verden vil du elske ham/ henne og kunne ikke tenkt deg en dag uten ham/ henne :-)

 

Snakker av erfaring, jeg var veldig i tvil, fram og tilbake hele tiden om vi skulle gå for nr. 3. Vi hoppet i det og vi fikk en liten guttebasse :-) Har 2 jenter fra før, så vi var i "heaven" for å si det sånn :-) Ikke det at kjønnet har noe å bety sånt sett, men utrolig stas å ha en av hver :-)

 

Kjenner flere på jobben som har angret i ettertid på at de kun fikk 2 barn. De sa om de fikk tatt valget opp igjen ville de hatt flere barn... Nå er de så pass opp i årene at et barn til er ikke et alternativ.....

 

3 barn er travelt, men det er 2 også :-) Og mine har i alle fall utrolig glede av hverandre, nå er minstemann 15 mnd. og de leker sammen alle 3 :-) :-) Også så kjekt å ha flere søsken, blir lite lite med kun 1 synes jeg :-)

 

Men uansett, et stort valg å ta, lykke til ;-)

[Fru HottenTott♥♥]

Hadde vi bodd litt nærmere familien så hadde vi nok fått nr tre også. Men vi har bestemt oss for å kun ha de to vi har fått. Dem krever sin oppfølging når dem blir større. Og ettersom vi er to foreldre, fant vi ut at det er lettere å følge to stk.. )

 

Vi har ingen familie her vi bor, så da har det blitt slik for oss..

[trollmamma]

Vil svare som dei andre -du kjenner det på deg når du har fått dei du skal ha )

 

Sjølv ville eg alltid ha 3. Men når eg hadde fått 3 så stemte det alikevell ikkje. Så me bestemte oss for å få nr 4. Og no kjenner eg at me har fått dei barna me skal ha, deilig følelse )

 

Einaste eg angrer på er at me brukte så lang tid på å bestemme oss mellom kvart barn, så det er 11 år mellom den eldste og den yngste. Og det er litt tøfft innimellom å skulle følge opp to stk på skulen og alt som store barn medfører seg og ein i barnehagen med sine ting også da ein baby på slep.

 

Så mitt einaste råd må være -bestem dekan fort ;o)

[Gjest Filifjonka]

Jeg har tre barn.

 

Hvorfor-spørsmål er særdeles vanskelige å svare på, men jeg vil nå prøve ;-). Jeg var slett ikke "ferdig" etter nr to. Jeg kjente at jeg ønsket meg velidg et barn til. Heldigvis var mannen min enig.

 

Når du vurderer å få flere barn enn to, så bør du tenke litt gjennom praktiske ting også. Her er noen innspill:

 

Tenk godt gjennom desember og juni, og legg til enda flere barnehage-/klasseavslutninger, frokoster, aktiviteter som alle skal ha sin egen markering av jul eller sommerferie.

 

Mange biler er registrert for fem, men laget for fire. Har dere plass til tre unger i baksetet, og vogn i bagasjerommet, og får dere da med dere noe annet? (Les: Mulig dere må bytte bil.)

 

Har dere plass i huset, slik at alle barna etter hvert kan få egne rom? Eller har dere tenkt i gjennom hvordan det vil bli hvis to eller alle tre må dele?

 

Hvis dere pleier å bo på hotell en del, eller reise på ferdige ferieturer, så vær obs på at verden stort sett er innrettet etter malen "to barn, to voksne er en familie"".

 

Hvordan er muligheten for barnevakt? Å få barnevakt til et barn er lett, til to går greit, til tre kan være vanskelig.

 

Nå høres jeg veldig negativ ut, ser jeg, men det er slett ikke min mening. Jeg håper bare at du tenker på dette, for det er også en del av virkeligheten. I desember og juni løper vi fra den ene avslutningen til den andre. Vi måtte bytte bil. Vi måtte gjøre litt om i huset, slik at vi ikke lenger har et kontor/hobbyrom. Vi har vært på hotell hvor mor og far må sove på hver sine rom, fordi rom til fem er nesten umulig å oppdrive. Vi har sjelden barnevakt, i hvert fall ikke til alle tre samtidig.

 

Når det er sagt: Jeg ville ikke vært noen av mine barn foruten. Slett ikke. Jeg elsker dem, alle tre.

 

Jeg ser at noen over her skriver at sett i gang, man angrer aldri på de barna man får. Men det er slett ikke sant. Jeg kjenner folk som faktisk angrer. Ikke at de ikke elsker barna, for det gjør de, men de angrer. Noen fordi de fikk barn for tidlig, andre fordi de fikk barn med feil mann og må forholde seg til en sær og vanskelig eks hele resten av livet. Noen fordi de har for mange barn til at de greier å følge dem opp skikkelig.

 

Det blir ikke mindre arbeid med barn etter som de blir eldre. Det blir annerledes, men ikke mindre. Lekser og skole krever stadig mer, og de fleste barn vil jo gjerne være med på en eller annen fritidsaktivitet også. Dette innebærer både kjøring og dugnader, som regel.

 

Hvis du og din mann ønsker dere nr tre, så sett i gang. Men tenk gjerne gjennom de tingene jeg har nevnt her først.

 

Lykke til med avgjørelsen! :-)

[Anonym bruker]

Godt at noen "hjelper" en med å tenke Filifjonka!

Har tenkt endel på det med hotell og reising da jeg har sett at dette kan være vanskelig.

Vi ønsker os nr tre begge to, men det er som du skriver ganske mye ting en bør tenke igjennom og derfor var det godt å få luftet det litt her.

 

[Anonym bruker]

Når en har tenkt godt igjennom hva det medfører å få tre barn er det vel bare å hoppe i det som du sier, men det er litt skummelt likevel å "hoppe" i det. Jeg ønsker å bestemme meg fort pga aldersforskjell så vi får se hva den neste måneden bringer av avgjørelse....

 

[Anonym bruker]

Vi har to, men jeg ville ha tre. Jeg tviler på at det blir en til, 2 føles nok nå. Og jeg er blitt kronisk syk så jeg vet ikk om jeg orker/overlever et barn til. Men som sagt jeg har altid ønsket meg tre. Men vis man skal lete etter argumenter så er det jo mange selv om de kanskje ikke er gode. Alt er beregnet på 4. På bussen kan man sitte med hvert sitt barn. Man trenger ikke større bil selv om man har to barn, i en pose med boller er det 8 boller og det blir 2 til hver. Kvikklunsj f.eks, en stang til hver. Du kan leie begge barna dine samtidig

 

Som sagt ikke gode argumenter....men dårlige argumenter er bedre enn ingen. Vil du ha et argument for å få tre barn? Kinderegg selges i 3 pk, en til hver

 

Akkurat nå frister det mer å bli tidlig bestemor, så kan jeg stille støttende opp som bleieskiftarbeider/koseminister

[blond]

Herlig innlegg!

[Anonym bruker]

Haha, festlige (og gode) argumenter for 2 barn :-)

[Anonym bruker]

Ja, det var deilig å lese tobarns-argumentene.

Er så mange som vil ha tre barn av folk jeg kjenner, og jeg er sånn i tvil. Har det så bra med de to barna jeg har, men jeg tenker allikevel at det alltids er plass til et barn til. Hmm, vanskelig dette.

Jeg liker litt tanken om at det er en voksen til hvert barn i familien. Da er det alltid noen som kan hjelpe. Samtidig blir jeg rørt av å se en kaotisk storfamilie på bytur, med delegering av is og servietter og alle hjelper seg selv.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har alltid sagt jeg skal ha 3 barn. Har 2 nå, og har tenkt tanken å få et barn til. Nå er vår sak også slik at samboern har et barn fra før, vi har jo da 3 barn tilsammen, men jeg har sett at når vi har hatt alle 3 hos oss, så er det trangt i bilen, valgte å kjøre 2 biler på byturer fordi det krevde for stor plass med 3 barneseter. Selvfølgelig har de glede av hverandre, ingen tvil omdet.

Jeg har selv vokst opp med 2 yngre søsken, har hatt det helt topp, men husker ferieturer da jeg måtte sitte i midten bak, skviset mellom 2 barneseter, det var trangt. Jeg sluttet å være med på ferie så fort jeg var stor nok til det.(14-15 års alder)

Men om dere har muligheten å kjøpe større bil, så er jo ikke det noe problem.

Nå kan jeg bare uttale meg om det å ha 2 fastboende barn, og må si at nå når minste også begynner å bli større, og få seg egne interesser og fritidsaktiviteter som skal følges opp, vil jeg tro det kan bli et kjør. Greit så lenge de har samme interesser, men det lar seg vel ikke gjøre så lenge med en gutt på 10 år og ei jente på 5 år.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ei lita jente som blir helt borte i mengden. Hun er nr 3, og alle tre er jenter. Hu er ei herlig lita jente, desverre synes foreldrene hennes at hun er så vanskelig. Hun gråter mye, og er nok mye vrang. Etter hva jeg har sett i div situasjoner er at hun får jo aldri nok oppmerksomhet. Hun er en i mengden, hun er nok ikke helt skapt for å være det. Og jeg tror faktisk hun hadde hatt det mye bedre vis hun var enebarn. Ingen tvil om at hun er krevende, men hadde de hatt mer tid til henne tror jeg hun hadde vært mye mer harmonisk.Og mulig jeg tar feil, men jeg tror ikke alle barn er skapt for å være søsken. Har ikke møtt så mange av disse unga, men noen har det jo blitt. Og jeg tror ikke alle kan lære seg å bli et søsken.

 

Selv har jeg to, kunne tenkt meg tre. Men er ikke så sikker på at ungene ville trives med å være en til

[musketingen]

Jeg tror man bare skal følge magefølelsen. Vi har tre barn og føler nok at vi er ferdige nå ( men kan aldri si aldri)

Jeg synes det var stor forskjell med tre barn. Ble liksom litt mer kaos med tre barn i hus i forhold til to... MEN, er veldig glad for at vi valgte tre, jeg hadde følt at vi mangla en om vi stoppet etter to.