Fullstendig demotivert!!!

[Sillia]

Jeg er SÅÅÅ lite motivert for å jobbe!

Gleder meg som en liten unge til permisjonen starter i juli... Skal jobbe til ca StHans og så er det nesten ett år til neste gang! Dette er lenge til -jeg vet det. Men jeg finner ingen inspirasjon, ingen motivasjon... Er i topp form og regner med å være det ut svangerskapet. Men jeg MAKTER ikke tanken på å jobbe så lenge. Fatter ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom resten av svangerskapet med jobb jobb jobb... :-(

[Verruca]

Huff da.. Hva jobber du med?

[Sillia]

Jeg er lærer :-( Det gjør det ekstra ille. Føler jeg må gi 100% på jobb, og elevene mine fortjener kun det beste. Jeg gjør forsåvidt en god jobb, men jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer å være den læreren jeg VIL være og BØR være... Plages av dårlig samvittighet hele tiden.

[Verruca]

Jeg skjønner du får dårlig samvittighet da! Jeg ser heller ikke helt for meg at jeg kan være i jobb helt ut - selv om formen er fin og motivasjonen på topp! Er sykepleier i hjemmesykepleien, og tilrettelegging er ikke særlig lett!

[RISMOR]

Du er flink - året rundt. Men husk - alle kvinner - og lærere blir gravide. Du kan ikke være mer enn det beste du er. Sett en strek der den burde gå - det er faktisk å respektere dine egne grenser. Skoleledelsen har ansvaret for å sette inn ekstra ressurser hvis du trenger det. Å bære frem barn er et samfunnsansvar og et privilegium. Du skal ikke ha dobbel byrde. Hva med å være åpen om at du trenger litt ekstra ressurser for å yte? Denne tiden kommer ikke tilbake. Ta vare på deg selv. Lykke til!

[Sillia]

Takk for svar... Jo, arbeidsgiver har ansvar for å tilrettelegge. Men i virkelighetens verden blir det likevel ikke slik. Det holder ikke, i en skole med presset økonomi og høye krav til prestasjoner, å be om spesialbehandling kun fordi man er lite motivert. Det er ikke sikkert det blir satt inn vikar om man er sykmeldt engang... Er man lærer så får man være det fullt og helt. Ledelse. kolleger og foreldre forventer at man skal stille opp, yte 140% og alltid ha barna og deres behov i fokus. Hvem ønsker vel en lite motivert lærer for sine barn?

[minion]

Da jeg jobbet som lærer i fjor gikk en av mine kolleger ut allerede etter 4 mnd. Hun hadde da bekkenløsning pga stor belastning i arbeidet. Du får bare prøve å tenke positivt frem til sommerferien. Det er jo deilig med både vinter og påskeferie, slik at du får tid til å slappe av og nyte svangerskapet. Men som sagt kan læreryrket fort bli en psykisk og fysisk belastning for gravide. Det er sjeldent man får ''pause'' i skolehverdagen.

 

Men tror faktisk ikke du er den eneste som er umotivert, er selv kjempe trøtt og lei av studier. Har ikke åpnet en bok enda, og har minst 4000 sider ventende på meg. Sitter heller i sofakroken og leser bøker om graviditet og fødsel :-)

 

Lykke til :-)

[mammaløve]

Jeg skjønner deg godt. Kjenner at man ikke har så mye energi som vanlig nå i begynnelsen av svangerskapet, og det kan nok helt sikkert biddra til at man møter på en sånn "vegg" av demotivasjon. Du må bare prøve å ikke presse deg, husk at det er lov å sykemelde seg fordi man er søkkende sliten også! Det skal ikke du gå rundt å ha dårlig samvittighet for. Også kan det hende det blir bedre utover i 2.trimester. Det trøster min jordmor-mamma meg med når jeg ringer og griner fordi jeg synes alt er så inderlig tungt for tiden...

[Sillia]

Takk for alle svar og støtte.

Ja, jeg er fryktelig demotivert. Er vel fordi jeg er sliten og trøtt, har mange bekymringer ift jobb... Men muligens mest fordi jeg ser en ende på jobben? Vanligvis har man jo som lærer et langtidsperspektiv på det man driver med, men jeg vet jo at jeg uansett ikke skal følge "mine" elever videre neste år, skal ikke følge opp med foreldresamtaler, ikke legge nye planer... Det er til å grine av. Minner meg om min mor da hun snart skulle bli pensjonist i fjor... Ja ja. Kanskje jeg finner ny motivasjon snart. Håper det!!

[Anonym bruker]

Jeg er også veeldig demotivert nå, går på skole og er drittlei.

Er i tillegg så trøtt om dagene, og sliter veldig med å komme meg opp om morgenen, selv hvor tidlig jeg legger meg. Var så dum idag at jeg skippet de tre skoletimene jeg hadde og sov helt til klokken var 3, og har jo ikke sjangs til å få sove nå, selv om jeg skal opp igjen kl 7 imorgen.

Er i uke 14, og hadde egentlig ett lite håp om at energien skulle være tilbake nå, men det er den absolutt ikke.

 

Får også veldig dårlig samvittighet når jeg ikke orker, stryker jeg i noen fag i år så må jeg ta desse opp igjen, og da må alle planer utsettes enda ett år.

 

Blir hvertfall ikke bedre av at ute er det bikkjekaldt, snø og mørkt. Tenk til sommeren når det er ferie og vi kan sprade rundt i lite klær med struttende mager, og så på slutten av sommeren har vi en hærlig liten baby å kose med Nei, som jeg har sagt sikkert hundre ganger allerede idag, sommeren kan ikke komme fortere!