Flere enn meg her som tar lappen i voksen alder? :P Evt andre som har tatt den og brukt litt tid...

[Anonym bruker]

Jeg driver nå og tar lappen, er ganske engstelig av meg og syns det er småskummelt å kjøre bil ! Jeg er snart på siste trinn, har heller ikke tatt teoriprøven, og jeg er overbevist om at jeg kommer til å måtte ta oppkjøringa minst 5 ganger før jeg klarer det.. Nervene ødelegger mye for meg

 

Andre som tar lappen og syns det går litt trått?

Fins det noen der ute som ikke har klart oppkjøringa på første forsøk, og hva var grunnen?

[Anonym bruker]

Jeg var 29 år da jeg tok lappen. Var dritredd, og valgt derfor å ta alt intensivt, fordi jeg ikke orker å bruke tid på det, følte at det ville gjøre meg enda mer nervøs. Brukte bare tre uker. Var redd hele veien, men hadde ikke problem verken på teori eller oppkjøring. Tror det er lurt å ta det intesivt, for da er eneste fokuset ditt de få ukene bilkjøring.

 

[Anonym bruker]

Jeg strøk to ganger før jeg omsider fikk lappen. Grunnen var at jeg ble alt for nervøs under oppkjøring, og klarte ikke å konsentrere meg om annet enn blokka til sensor.

Jeg slet også en stund etter at jeg fikk lappen, for jeg hadde ikke bil selv, og det gikk veldig lang tid mellom hver gang jeg kjørte, så jeg fikk aldri roen.

 

Nå derimot er jeg en bedre sjåfør enn de fleste.

[Anonym bruker]

Jeg tok lappen da jeg var 32 år. Brukte ca 10 mnd og over 40 timer. Sluttet å telle etterhvert, ble for deprimerende. Det gikk veldig bra i begynnelsen, men så trengte jeg lang tid for å bli trygg i trafikken. Teorien gikk fint på første forsøk, den tok jeg 6 mnd før oppkjøring. Jeg klarte oppkjøringen på første forsøk, men jeg var utrolig nervøs. Det som reddet meg var at jeg tok så mange kjøretimer at det føltes naturlig å kjøre bil. Mange tar oppkjøringen altfor tidlig, stryker og må vente lenge på neste oppkjøring. Jeg syntes det gikk veldig trått til tider, men gud så deilig det var å endelig ha leppen!

[Anonym bruker]

Jeg tok ikke lappen i voksen alder, eller var 22, så jeg syns ikke jeg var så gammel.. Brukte et år, og det var surt når man hører om alle som tar lappen på 3-4mnd.. :s Men hadde ingen å øvekjøre med. Samboeren min var under 25, og familien min ville ikke.. Så hadde kun kjøretimer.. :s Men de siste 3mnd så var det en kamerat av han som syns det var litt ille, så øvekjørte 2 ganger i uka med han.. Hadde det ikke vært for han, så hadde jeg vel fortsatt tatt kjøretimer..

 

Selv om det er vanskelig, så slapp av.. Når kjørelærer mener at du er klar for å kjøre opp, så er du klar.. Mitt tips er å ta teorien nå.. For den kan du ha i 2år før oppkjøring uten å måtte ta den om igjen. Så har du den ferdig til du skal ha oppkjøring. For er kjipt å stryke på teorien, og måtte vente 2uker før man kan ta den om igjen.

 

Jeg strøyk første gangen.. Blanding av nerver, kvalme, nervøs, og en skummel sensor.. Jeg hadde jo selvsagt fått beskjed om hvem som var strykejern, og jeg fikk selvsagt han.. Bare flaks at jeg ikke kastet opp på skoene hans, og besvimte av nerver.. Det ødela totalt, og jeg har aldri kjørt så dårlig.. :s Så glem at det er noen som kalles strykejern, uansett hvor du bor, så er det alltid en som kalles det, og h*n er mest sannsynlig ikke det.. Husk å pust. Prøv avslappingsøvelser osv.. Er heller ikke verdens undergang om du stryker. Men dette klarer du...

[Anonym bruker]

jeg er 26, brutke 1 1/2 år. Var hele tiden litt småredd for å kjøre så somlet masse. Utrolig dumt av meg. Brukte jævlig mange timer, har ikke giddet og telt, da blir jeg bare lei meg;)

Fokuserte altfor mye på min nervøsistet, og altfor lite på at dette er en bra ting. PÅ oppkjøringen var jeg ett nervevrak, ukonsentrert og sensor var en DRITT!!!!! Har aldri kjørt så dårlig før, så seff strøk jeg.

 

Men kjørelæreren min meldte meg opp med en eneste gang, fordi han mente at jeg var mer en kjøre dyktig nok. Nøyaktig 4 uker etterpå (det er 4 uker karantene) kjørte jeg opp igjen., Mye roligere, en veldig vennlig sensor, i ett forrykende snøvær. Og jeg besto:-)

 

Det viktige er at du prøver å slappe av, ikke kav deg opp. Og få ut fingern og ta teoriprøven slik at du kan melde deg opp. Da har du plutselig en dato å se frem til og mer motivasjon.

Herregud, nå som jeg har lappen så er livet så mye enklere. Handling, barnehagen, besøke syke besteforeldre osv...... Aner ikke hvorfor jeg greide å somle så lenge som jeg gjorde.

 

dette greier du kjempebra, bare ha litt tillit til deg selv, ikke la nervene ta overhånd og slapp av;)