Hjelp!! Jeg har valgt feil utdanning og brukt masse tid og penger på noe jeg ikke vil. Er det noen av dere som har begynt å studere på nytt i en alder av 27+ og med småbarn i hus?

[Gjest]

Jeg syns dette er så vanskelig. Har kasta bort 3 år med markedsføring på BI, masse studielån og ikke bachelorgrad engang. Prøvde i høst å ta opp fag, men mangler helt motivasjon så det gikk ikke så bra. Ser stillinger jeg kan være kvalifisert til, men det intresserer meg ikke lenger..Det er ganske frustrerende og jeg blir deprimert:(

 

Vurdere å ta førskolelærer eller kanskje sykepleier til høsten, men det er jo ikke helt optimalt økonomisk da. 3 år til som student?? Vennene mine er ferdig med utdanning og i fast jobb, og så skal jeg studere igjen til jeg er over 30?? Har en sønn på 15 mnd og har jo lyst på flere barn også uten alt for stor aldersforskjell. Liggi våken siden 4 i natt og rivd meg i håret pga det her.

Noen som kan dele sine erfaringer med å begynne på nytt?

[Espoir]

Jeg har ikke det, men synes du skal gjøre det.

Tre år er lite i et helt liv, og hvis du ikke gjør det, bli du sittende fast i et yrke du ikke vil trives i.

[melkekua™]

Vet om flere mødre som har tatt førskolelærerstudiet over 4 år - deltid. Det kan jo være en mulighet for deg. Da har du muligheten for å jobbe litt ved siden av også. Vet også om de som har klart det på 3 år ;o) Er du innstilt på at du skal klare det så gjør du det ;o) Det er et flott yrke med mange muligheter videre.

[Gjest]

Finnes det noen master du kan ta som kan gjoere at du kan drive med noe du trives med kanskje? Ellers finnes det jo deltidsutdanning baade for foerskolelaerere og sykepleiere ... det kan jo gjoere okonomien i det litt bedre.

[Sånn kan det gå]

Jeg tok den første utdanninga mi fra jeg var 23 til jeg var 27. Begynte da eldstemann var litt over 1 år og fikk to barn til i løpet av det fireårige studiet. Jeg tok ikke pause etter fødslene slik at jeg ikke ble forsinket i utdanningen.

 

Og så da jeg var 29 og hadde 4 barn begynte jeg på ny utdanning og tok da 3 år og fikk enda et barn i løpet av den utdanningen. Tok da deler av utdanningen fulltid på nett mens jeg hadde fødselspermisjon/jobbet fulltid, men også et av årene fulltid med oppmøte på høgskolen.

 

Om man er motivert så får man til det man vil. Det krever bare litt planlegging og at man kan putte inn litt lesing/jobbing med studier innimellom andre ting når man får litt tid til overs.

 

I forhold til det økonomisk så får man jo studielån, men du kan jo også vurdere å jobbe deltid i tillegg f.eks.

[petite fleur]

Da jeg tok lærerutdanningen for noen år siden var aldersspennet i klassen fra 19 til 52 år, og flere hadde barn i alle aldre). Jeg var 30 da jeg ble ferdig. Flere av mine medstudenter fikk barn i løpet av utdannelsen, og de fleste tok seg noen uker fri og stilte opp på forelesning de dagene de kunne og leste mye hjemme.

 

Lykke til!

[meg & to små vampyrer]

Ikke helt, men har delvis tatt nye ting. Får ikke så mye mer studielån, så en helt ny utdannelse kan jeg dessverre ikke ta så lenge jeg ikke har jobb.

 

Men jeg syns du skal gjøre det jeg. 27 år er vel ingen alder vel? Jeg har ei venninne som er 33 og vurderer det samme. Har man null trivsel og motivasjon for yrket sitt så er det jo egentlog dumt å bli der resten av livet... tenk på hvor lenge du skal jobbe da... 30 år med mistrivsel er ikke noe sjakktrekk...

[Swana]

Nå har ikke jeg orket å lese de andre svarene du har fått, men ville bare si at da jeg gikk på sykepleien, var jeg av de yngste på 19 år, og eldste var 54! :-) Var mange småbarnsmødre på kullet, som var i 30-40 årene, og allikevel tok de sykepleien som heltidsstudie... De jobbet i helger, ettermiddager, evt. på dagtid hvis vi hadde forelesninger på kvelden. Endel av forelesningene kan man jo også kutte ut, og heller lese stoffet selv, og da kan man jo jobbe en god del ved siden av studiene. :-) Hvis du virkelig mistrives med utdannelsen du har tatt, så burde du satse på ny utdanning innen noe du har lyst til å jobbe som. Velger du spl., er det jo et hav av retninger man kan gå i senere, dersom du ikke vil være bare vanlig spl.

Lykke til! :-)

[Surfinia]

Hei!

Jeg har gjort akkurat det du vurderer! Gikk 3 år på BI (markedsføring), jobba 5 år innen bank og forsikring og ble drittlei! Bare mas om salg.

Sa opp jobben min og begynte på sykepleien da jeg var 28 år. Har aldri angret et sekund på dette valget. Fikk yngste sønnen min halvveis i studiet. Selvsagt var det mer stritt å studere med en liten unge hjemme, enn uten, men med en snill, hjelpsom og forståelsesfull mann gikk dette veldig bra. Jeg fikk også god hjelp på skolen til å stokke om på et par praksisperioder for at det skulle være enklere for meg å gjennomføre.

 

En slitsom periode, men absolutt verdt det!! Ta sats og ta en sjans!! Det kommer helt sikkert til å gå bra! Lykke til! Og send meg gjerne en pm om du lurer på noe!

 

Og et arrgument for å begynne på noe nytt er jo at den utdannelsen du har ikke er bortkastet likevel. I allefall som sykepleier er det jo ikke akkurat en ulempe å ha litt utdanning innen økonomi og ledelse :-)

[WorkingMom - m/jente og gutt:)]

Det er som om jeg skulle skrevet overskriften selv:)

 

Jeg har også valgt "feil" utdanning.

Angrer ikke, det var det jeg ville da og jeg er utdannet Mac operatør.

1 år med grafisk design, og ett år med Mac.

Ville ta 2.året med Grafisk design også, men det var ikke nok plasser i klassen, så da ble jeg flyttet over på Mac.

Søkte og søkte på stillinger i ett år, men det vsr umulig å finne noe... var ikke så gira på å flytte til Oslo elelr en annen storby heller da jeg nettopp hadde funnet kjærligheten her i denne byen....

 

Var ferdig i 2004 på skolen, og har jobbet i matbutikk etter det og 3 år i bhg.

 

Til høsten begynner jeg mest sannsynlig på føskolelærer studiet, og jeg gleder meg utolig masse!!:)

 

Håper jeg kommer inn og at jeg får redusert stillingen jeg har nå til 60 %.

Skal studere deltid over 4 år, og jeg er nesten 33 når jeg er ferdig.

( Litt rart å si det, høres så lenge ut til:) he he.

Jeg er 28, blir 29 senere i år.

[trippeltopp]

Som mange andre her har poengtert - livet er langt, 3-4 år til med utdannelse er ingen ting hvis du ser på helheten. Og om alternativet er å jobbe med noe du ikke interesserer deg for resten av livet, så ville jeg ikke nølt. Min onkel utdannet seg til sivilingeniør han, og da han var ferdig med det fant han ut at han egentlig ville bli tannlege. Så dermed begynte han på det i voksen alder, og har aldri angret et sekund!

 

Jeg er selv 27 år, har en liten gutt og planlegger nr 2. Går på første året på førskolelærer deltid, og stortrives. Jobber da 50% ved siden av, i barnehage. I klassen vår er yngstemann 22, og eldste er rundt 50. Jeg vil så absolutt anbefale det! Lykke til med valget

[Gjest]

Åh..dere har svart akkurat det jeg trengte å høre:) Er så godt å vite at man ikke er helt alene:)

 

Det er førskolelærer deltid jeg vurderer, og jobbe 50% i bhg ved siden av. Har masse studielån, så vil prøve først å se om jeg klarer meg uten. Hvis ikke trenger jeg jo ikke ta opp fullt lån.

 

Det er helt sant det dere skriver...3-4 år til på skole er jo ingenting i det lange løp, det virker bare så uendelig lenge nå..Hehe, men jeg veit jeg ikke kommer til å angre.

Takk til alle som har svart. Det letta litt og jeg kommer til å sove mye bedre i natt:)

[1mor3barn&1000ideer]

Ingen problem det!

 

Jeg er 34 og tar min andre utdanning nå.

 

Jeg er attpåtil alene med tre barn. Det går veldig fint, en må bare være flink til å strukturere tiden sin når en studerer, og passe på at en får helt fri om helgene så en kan slappe ordentlig av.