Dette er min dag med min datter, hvordan er barna deres?

[Anonym bruker]

Jeg mistenker sterkt at den 3 årige datteren min har adhd og slik er hun:

 

Hun begynner morgenene hylende og skrikende, nekter å ta på seg klær med mindre hun blir distrahert, vi setter da på tv-en.

 

Hun vil ikke alltid spise frokosten sin og hvis hun faktisk setter seg og spiser blir hun sittende 1-2 min før hun begynner å gå i ring når hun spiser (Ja, hun går rundt i ring når hun spiser stående.)

 

Etter maten så er det å få på henne yttertøyet og vi må da fange henne for hun syns det er morsont,å løpe fra oss samme hvor strenge og dårlig tid vi har, barnehagen har samme problem.

 

Når vi skal gå til bilen er det ofte syting og grining om at vi kan bære henne og hun legger seg flat og HYYYLER hvis vi ikke finner på en unnskyldning for at hun må reise seg og ta bena fatt.

 

Neste gang er i bilen, hun vil ikke ha bilbeltet på eller hun hopper fram i framsetet på bilen, hun kan også finne på å ta av bilbeltet og nekte å t det på igjen.

 

Leveranse til barnehage går greit og hun sier greit hadet.

 

I barnehagen slet hun når hun var 2 år, med at hun ikke sosialiserte seg med de andre og vandret rundt alene. Senere så har hun hatt balanseproblemer pga av hun har kiss/kidd som baby.

 

Barnehagen har kun 2 problemer visstnok for tiden og det er at hun rømmer og stikker av når kler skal tas på og hun tar av absolutt alle klærne når hun skal på do uansett hvor mye eller lite hun har på seg fra før.

 

Anyway...Når vi skal hente henne i barnehagen er hun helt hyper som sikker mange barn er etter timers fravær fra foreldre, men hun er helt spesiell og brøler til alle at nå skal hun hjem, skravler som en foss, hopper uten stans, kan begynne å slå lillebroren uten forvarsel, klore oss og le hvis det begynner å blø, hvis vi da kjefter på henne reagerer hun ikke i det hele tatt og fortsetter, eller syns det er morsomt og løper vekk.

 

Hjemover så er det samme stresset med bilbeltet, syting når vi forlater bilen til vi er innenfor husets fire vegger.

 

Når vi kommer hjem begynner klengingen hennes på min samboer og hun henger og griner på ham med jevne mellomrom mens han ferdiggjør middagen vi skal ha. Lekene kaster hun veggimellom og hun er sint som en okse, lillebroren er veldig redd henne for hun kan plutselig komme bort og dytte eller slå hvis vi ser vekk.

 

Time out er hun en ekspert på, men det nytter ikke å prate med henne og fortelle at slåing ikke kal forekomme, for hun ser ikke mennesker i øyne med mindre hun vil noe, og ikke virker det som hun hører etter heller. Hun kan også begynne å le når vi irettesetter henne.

 

Hun ler også hvis broren har vondt eller slått seg og den ene gangen når han splitta overleppa i to holdt hun på å le seg ihjel.

 

Når maten er kommet på bordet så rører hun litt rundt i den og så er det avgårde ned på gulvet igjen ()uten å spise) og løpe rundt, hyle, skrike eller kaste eller dunke på ting.

 

Leggerutinene er godt innarbeidet og alt går greit med unntak av at hun bruker vallergan for å sove+ allergi siden hun har problemer med å sove og hun går i søvne uten tabletter.

 

Utenom dette så har hun i perioder angst for alt føler jeg, hun sliter med å vente på tur og kan bli hysterisk, hører ikke etter, ser oss ikke i øynene, lite kjærlig og empatisk, hun lager rare lyder med munnen, ruller og myser mye med øynene når hun ser tv, sengevæter, liker å dunke på ting, skru lys fort av og på, sitte å trykke lydleker samtidig som hun ser tv, skifter fort mening på hva hun vil gjøre f.eks: vil ha på kjole, spille musikk, bade, tegne, male i løpet av 2 min, glemmer hvor hun legger fra seg ting.

 

Håper noen av dere kan kjenne barna deres igjen for er ikke dette adhd så vet ikke jeg....

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Tourette's?

 

HAr du tenkt på det?

 

ADHD og 'Tourette's er ikke unormalt å ha sammen. Jeg har et barn med begge deler...

[Anonym bruker]

vil ikke sette diagnose på jenta de altså, med adhd og autisme??

 

uansett ingen her kan hjelpe deg. kontakt ppt!)

[Anonym bruker]

Og poenget med å kontakte ppt er.... ?

 

Hvis du mistenker at barnet har ADHD, som er en medisinsk diagnose, så bør du gå via fastlegen for å henvise til bup.

 

ppt er ikke et helseforetak og kan ikke sette medisinske diagnoser.

 

 

[Anonym bruker]

Ville heller tenkt på aspergers/ autisme enn adhd, det eneste du beskriver her som er typisk adhd er uro. Men uro samt følger av den, kan skapes av andre ting enn adhd også. Og noen har jo tilleggsdiagnoser i tillegg til adhd. Jeg synes absolutt ikke din datter høres ut som noen TYPISK adhd'er, det er for mange detaljer som stemmer bedre med andre ting; det er for mange detaljer som slett ikke har noe direkte med adhd å gjøre. Men jeg er ingen lege, jeg er en voksen med adhd, og som har hatt mange med adhd rundt meg igjennom livet. Alle er forskjellige, og har forskjellige måter å døyve uroen på.

[Mandalas]

Det höres absolutt mer ut som autisme. Autisme höres veldig avskrekkende ut, men det finnes grader av autisme også. Min sönn har autisme, man kan kanskje betegne det som mild autisme. Han er på mange punkter lik din datter. Vi visste veldig lite om autisme för han fikk diagnosen, og trodde derfor også at det måtte väre adhd. Dere burde nok ta det opp med bup eller liknende.

[Anonym bruker]

Min gutt var helt lik din jente. Kjenner meg så godt igjen. Alt maset, all energien, lite kontakt med barnet, ingen kosing- bare mas, mas, mas.

Og den dårlige samvittigheten man har etterpå. Min gutt bare løp og løp de første 3årene av sitt liv. Når han ikke løp så havnet falt han inn i en lek hvor han bare linjerte opp biler. Dette kunne han gjøre leeenge om gangen. Fikk ingen øyekontakt med barnet og han var svært voldsom. Slo og lo. Og kunne ikke sitte i ro med f.eks.tegning.

 

Min gutt er nå 5år og jeg vil si at han har vokst fra seg det meste. Vil si han har vel 10% igjen av denne "energien" - ellers er han en normal gutt. Vi holdt ham unna sukker i flere år uten noen effekt. Men har nå begynt å kutte ut all "vanilin". Vi har fått en ny gutt:) Helt utrolig forskjell.

Ikke alltid slike symptomer som du beskriver er AD/HD. Tenk mat!

[Hilde_86]

 

Hei.

 

du nevner at barnet ditt går i barnehagen, jeg lurer på har de sett det samme om deg? har dere hatt samtale og snakket om hva dere kan gjøre for å forbedre barnets adferd?

 

Jeg skriver selv en fordypningsoppgave om utagrende barn i barnehagen og hvordan vi skal forholde oss til barnet, foreldrene og hvordan vi kan skape en best mulig hverdag for barnet hjemme og i bhg hverdagen mens en utredning pågår som desverre kan ta lang tid.

 

Nå hvet jeg ikke om du har snakket med bhg og kontaktet hjelpeinstanser sammen med dem,men Barnehagen har et særskilt ansvar for å forebygge vansker og å oppdage barn med spesielle behov. For disse barna kan det være aktuelt å gi et spesielt tilrettelagt tilbud! tatt fra ramme planen! De kan veilede deg i en slik situasjon.

 

visst ikke dette er gjort ville jeg anbefale deg og gjøre dette slik at en kan sette i gang tilrettelegging for bedre hverdag som feks. timeplan, med bilder som visualiserer hva som skal skje i løpet av dagen, faste rutiner, hvordan mn kommuniserer til barn som ikke har konsentrasjon etc...

 

 

lykke lykke til videre !!

 

[Anonym bruker]

Den pedagokiske lederen har ikke lagt merke til noe sier hun, men hun legger ikke merke til om barna smeller i bakken engang så legger ikke så mye vekt på hennes svar.

 

Har fått beskjed av de andre i barnehagen at hun er utagerende men nå har hun akkurat sluttet på sovemedisinen sin så vi får se hvordan det utvikler seg igjen.

 

Har merket at hun er på vei til å bli veldig stresset igjen, går nå i søvne hver natt og nekter å ligge alene.

 

Søvnterapauten har også gitt henne opp foreløpig, men hun skal prøve et nytt program om et par uker.

 

Vi skal inn til Oslo i mars/april for utredning der hun skal være med på et prosjekt der de prøver å finne årsakene til ad/hd så hun vil få diagnosen bekreftet eller avkreftet noen år før de vanligvis får diagnose og dermed også få hjelp tidligere hvis det skulle bli nødvendig.

 

Har også startet utredning av meg selv der jeg skal ta flere tester men foreløpig er jeg under lupen for Add.

 

HI

 

 

Ps.Jeg har søskenbarn med aspergers og et annet som er autist og syns ikke hun minner meg om dem btw.

 

 

[missfixit]

Hei, ville bare ønske deg lykke til.

Jeg vet at noen ganger er det en lang vei å gå, det har vi selv erfart.

Min sønn begynte med spesialpedagog i BHG, uten å få stilt noen diagnose.

Etterhvert som han begynte på skolen var det tydelig at han trengte litt mer hjelp og tilrettelegging i klassen.

Nå flere år etter har han fått diagnosene Asperger/ADHD/Tourettes.

Vår teraput sier at det dog er litt tidlig å stille en autisme -type diagnose, men på den andre siden er det fint å kunne få hjelp tidlig.

Kjempe bra for disse barna å ikke måtte gå igjennom barneårene å føle seg missforstått og annerledes.

Fint at dere finner ut av det.

Lykke til

 

[Anonym bruker]

Min datter har vært så å si presis lik som din datter - og er det til dels fortsatt. Jeg trodde også at det dreide seg om ADHD når hun var tre år. Min datter har imidlertid nylig fått aspergerdiagnose, og når dere har asperger/autisme i familien, ville jeg nok tenkt i de baner, i og med at asperger i stor grad er arvelig. Min datter ble diagnostisert som seksåring, og det er ekstremt sjelden at jenter får diagnosen så tidlig, fordi det er vanskeligere å diagnostisere på jenter enn gutter, så det er nok ikke sikkert dere får noen diagnose enda. Jeg anbefaler deg å kontakte fastlegen og be om henvisning til de i deres kommune/fylke som utreder autisme og adhd. Hos oss utreder bup adhd og barnehabiliteringen autisme. Vi var dessverre i bup-systemet i fire år, istedenfor innenfor barnehabiliteringen, slik at det tok lang tid å få utredet henne innenfor autismespekteret. Mye av det du beskriver er typisk autistisk, så jeg ville bedt om henvisning til de som utreder autismespekterdiagnoser først, hvis jeg var deg, for dette tar lang tid... (Gikk over to år fra jeg første gang sa til fastlegen at jeg var nesten 100% sikker på at datteren min hadde asperger, før hun fikk diagnosen - vi har det også i familien, så jeg vet en del om det...)

 

Selv om du kjenner barn/voksne med asperger/autisme og datteren din er annerledes, kan det utmerket godt være det, for de er like forskjellige (eller antakelig til og med mer forskjellige) enn andre mennesker. Min datter likner overhodet ikke på slektningen som også har aspergers... Han er rolig, sjelden sint og har særinteresser, min datter er ekstremt urolig og aktiv, alltid rasende og særinteressen hennes er ikke så "sær"...

 

Bare spør hvis du lurer på noe i forhold til utredening eller liknende, jeg titter innom her innimellom...