er det virkelig sånn det skal være????

[Anonym bruker]

hvis man jobber fra 08.00 til 16.00 (helt vanlig arbeidstid)

så henter man barnet i barnehagen kl 16.30...

barnet legger seg kl 19.00...

 

er det vanlig at man kun møter barnet sitt 2 1/2 time om dagen + i helgene???

 

jeg synes dette er aaalt for lite.. men jeg må jo jobbe også.

er det bare jeg som reagerer på dette???

[Anonym bruker]

Reagerer på hva da?

 

At du må jobbe? At ungen går i barnehage? At du ikke har planlagt og spart opp ekstra penger til å kunne ta ulønnet permisjon?

 

Eneste jeg reagerer på er at det kommer som en overraskelse på deg at man faktisk jobber og at ungene går i barnehage.

Og om du synes det er så ille så får du velge annerledes da

[Anonym bruker]

Ja det er ille, tenker mye på det selv og. og ulønnet permisjon? hvem har annledning til å spare opp til ulønnet permisjon alle barneåra? tåpelig kommentar.

[Anonym bruker]

Ja, sånn er det.. Jeg ser min datter enda mindre i ukedagene, da jeg jobber til kl 17 hver dag..

Og folk skjønner ikke at jeg ikke vil ha barnevakt flere ganger i mnd.. Da vi endelig har tid sammen, sender jeg naturligvis ikke ungen min bort.

[Anonym bruker]

Enig med deg HI.

Samfunnet er nå lagt opp til at vi skal kun ha 2,5 timer med barna våre på hverdager. Inni der skal vi skvise inn en næringsrik middag, fritidsaktiviteter og barnetv.

Helt sykt, men sånn er det:(

[Anonym bruker]

Uff, jeg gruer meg virkelig til å begynne å jobbe igjen.

jeg savner jo å være på jobb såklart.

men nå som jeg har en liten en så tenker jeg på hvor lite jeg kommer til å se han.

det er jo barnehagen som ser han mest!

 

jeg har lyst å begynne å jobbe hjemmenifra og la ungen ha 50 % i barnehafen..

men hvilken jobb kan det være??

takker for mange svar =)

 

HI

[Anonym bruker]

Helt enig, er alt for lite!!

Derfor jeg jobber redusert, er veldig glad for at jeg har muligheten til det!

Og enig med hun over, da velger man jo også bort barnevakten, vil jo være med ungene selv så ofte man kan!

[Ranveig R]

Eg veit. Og det verste er at mellom 1 og 3 år må du betale rundt 2500 i bhg samt at du mister 3300 i kontantstøtte, så då hjelper det heller ikkje så mykje å jobbe f.eks. 50 % og ha ungen i bhg.

 

Eg har vore heime utan løn sidan eldste blei fødd for 4,5 år sidan. Mannen har normal jobb med middels lav løn, men pga huslån betalar han nesten ikkje skatt. Og så har vi kontantstøtta og inntekter frå utleigeleilighet. Det går rundt, men det er ikkje fett.

 

No har eg begynt å jobbe annankvar søndag, og får då kome meg litt ut blant folk samtidig som vi får eit par tusen ekstra i kassen pr mnd. Har lyst til å jobbe litt meir, men ikkje på dagtid, då eg VIL sjå ungane mine meir enn 2,5 t for dagen.

 

Pappaen har greie arbeidstider, når han jobbar seint får han sjå ungane ca 3 timar før og 1-2 timar etter jobb og jobbar han tidleg får han sjå dei 3-4 t etter jobb.

[Anonym bruker]

Mange får jo også sett ungene en times tid om morgenen (og for vår del også litt for ofte om natten).

Det er klart dette ikke er så veldig mye, men husk at slik har det "bestandig" vært å være far.

Det trenger selvfølgelig ikke være slik, men da må du også belage deg på å gå ned vesentlig i levestandard. På 50 tallet var det for eksempel vanlig ikke å ha bil eller TV. Man bodde gjerne trangt og utenlandsreiser var for eksempel veldig sjeldent forekommende, for ikke snakk om hvordan kostholdet har utvikklet seg. Jeg tror ikke så mange av oss ønsker å bytte, selv om mødrene den gangen ofte så mer til barna sine.

[Anonym bruker]

Planlagt dårlig? Skjerp dere dere som sier dette. Det er ikke alle som har anledning øknomiske, og ikke alle jobber som egner seg for å gå i redusert stilling.

 

Det er veldig trist å gå ut i jobb igjen og oppdage at man nesten ikke ser barnet sitt. Jeg fikk et lite sjokk selv, og satt ofte på jobb og lengtet hjem til den søte lille.

 

Trøst deg med at det blir en vane for både deg og barnet. Husk at det kan være en time eller to om morgenen, så gjør det beste ut av den tiden også, og prøv å stresse så lite som mulig!

 

Gled deg til helger og ferier, og planleggingsdager, og nyt den tida dere får sammen.

 

 

[Anonym bruker]

Det går greit så lenge foreldrene ikke jobber samme lange tidene begge to.

 

Jeg jobber 100% turnus, får vært mye sammen med barnet før kveldsvakt, og pappaen tar over når jeg må på jobb. Når jeg har dagvakt leverer pappa kl 7.45 og jeg henter kl 15.15. I tillegg har jeg fridager i ukene som erstatning for at jeg jobber hver 3dje helg. Barnet har full plass i barnehagen, men er der ca 22,5 timer i uka.

 

En grei løsning for oss.

[Anonym bruker]

Det er nok sånn ja. Du kan selvfølgelig se om du har råd til å redusere stillingen, å f.eks ha fri en dag i uken, eller 1 dag annenhver uke, å da prioritere barnet. Nå er jeg heldigere stilt, eller heldigere på en måte...

Jobber turnus, og har minste hjemme de formiddagene jeg har fri. Men jeg ser jo da mindre til eldste da han er på skolen på formiddagen, og hjemme på ettermiddagen når jeg er på jobb.

Heldigvis er jeg ferdig på jobb senest 15.30 når jeg jobber dag, og jeg har kort vei til barnehage og hjem, så jeg bruker ca 15 min fra jeg er ferdig på jobb, til jeg står hjemme i full middagslaging. Ungene legger seg heller ikke før 20.00 og 21.00, så jeg får jo 4-6 timer med barna når jeg har ettermiddagsfri.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det dårlig planlegging. Dette er ting som burde være tenkt før en evnt. planlagt graviditet, eller de 9 mnd man går gravid med uplanlagte barn. Da burde man begynne å sette av penger, og om noen lever på grensen til at det akkurat ikke går, så lever de over evne.

[Anonym bruker]

Så da skal man ikke få lov til å få barn da, om man ikke har greid å spare 100 000-200 000 kr for å være ett til 2 år ekstra hjemme med barnet?

 

Som noen her sier, så er det ikke alle jobber som er egnet til å jobbe deltid. Hva med de som blir uplanlagt gravid og sliter med å få jobbet nok til å tjene opp nok til å i det hele tatt få permisjonspenger, ikke bare engangsstøtten... Hva med de som er for syke til å jobbe mer enn det de "må".

 

Herlighet, få hodet opp av jorda og se litt lengre enn din egen nesetipp. Men man må vel bare ta abort da?

[Anonym bruker]

09:42: mener du på ramme alvor at alle har råd til å spare slik at de kan være hjemme 2-5 år i ulønnet permisjon? Da eier du ikke begrep om virkeligheten for folk flest.

Hvis du modererer deg litt og sier at mange kan ha råd til å kutte ned i f. eks. 80 % stilling en periode, så er jeg langt på vei enig med deg.

[Anonym bruker]

Skrev jeg at de ikke burde få barn? Føler du deg truffet? Er du også kanskje en av dem som kun ser barna 2-3 timer om dagen?

 

Synd for barna deres at dere ikke planlegger og tilrettelegger bedre. Om dere synes det er trist at dere ikke får se barna mer enn 2,5 timer om dagen. Tenk hva det føles for de små ungene!

 

Stabil økonomi burde være en forutsetning for å få barn!

[Anonym bruker]

Typis slike som deg 10:01, som føler seg så truffet og må begynne å legge ord i munnen på de som mener noe som ikke passer deg.

 

Jeg skrev ikke noe om at de burde være hjemme i 2-5 år i ulønnet permisjon. Da er tross alt barnet 6 og skal på skolen. Derimot så burde være mulig å legge av slik at man i 6 mnd.- 1 år kan jobbe i redusert stilling (80%), og faktisk ta seg av det barnet man absolutt skulle ha!

[Anonym bruker]

Jeg føler meg overhodet ikke truffet. Leser du ikke det jeg skriver? Jeg sier jo at mange kan ha mulighet til å være hjemme i litt redusert stilling. Det er jeg, og mitt barn har aldri vært lenger i bhg enn til 14.30.

 

Derimot kan jeg ikke se at du har skrevet at det var redusert stilling du mente før nå? Kanskje du skulle bli litt flinkere til å spesifisere det du mener? Og så kanskje du skulle prøve å framstå som litt mer sympatisk i samme slengen? Det blir vel muligens vanskelig...

 

10.01

[Anonym bruker]

Derimot så bare antar du at siden jeg ikke skriver redusert stilling, at jeg mener mor eller far burde ta 5 år ulønnet permisjon?

 

Ja, for da virker du smart!

[Anonym bruker]

Jeg skrev det jeg skrev for at du skulle reflektere litt over din egen ordbruk.

Bortkastet tid - ikke overraskende!

[Anonym bruker]

Det man kan gjøre om sjefen tilater det (og det gjør min!), er å begynne på jobb feks 6.00, da henter jeg i 14.30 tiden... Mannen begynner når ungene finner det for gpdt å stå opp og får rota seg ut døra, så han har litt ekstra tid på morningen.

På den måten får vi kortet inn bhg dagene noe.

 

 

[Anonym bruker]

Det er en konsekvens av at vi nå kan likestilles med menn. Selv om man i dag er glad for likestilling tror jeg ikke du, HI, er alene om å synes det er leit å ikke se barnet/barna sine mer enn 2-3 timer hver dag + helgene, men for å få ting til å gå rundt økonomisk har man ikke noe særlig valg.

[Gjest]

De som ikke ønsker at det er "sånn det skal være", prøver gjerne å ordne det annerledes ved at en av foreldrene reduserer stillingen sin for en periode, eller finner andre kreative løsninger. Kan man ikke, eller vil man ikke prioritere dette, ja så er det sånn det er... Kom det som et sjokk for deg?

[Anonym bruker]

Det er når jeg ser at par er totalt avhengig av 2 inntekter jeg blir utrolig glad for at jeg har en mann som mener mor burde være hjemme med barn(a) hvertfall de 2 første leveåra.

Jeg går ut i mammaperm i mai i år for første gang,da planlegger vi å prøve å spare alle permisjonspengene mine (for å se om vi kan leve på han sin lønn bare)

Han er håndtverker av yrke med eget firma så han har mulighet til å ta et par svarte jobber i løpet av måneden,så tror det kommer til å gå heelt fint.

For som det blir sagt i denne tråden her så synes jeg også at 2,5 timer med barn etter jobb er alt for lite. For meg i hvertfall.

Og dette var noe vi snakket om før vi bestemte oss for å få barn.

Og iogmed at mannen har eget firma så kan jeg jobbe litt for han,fakturere,hente deler osv..

Så må si jeg gleeeder meg til mai:)

[magica fra tryll]

Det handler om valg og prioritering, som alt annet i livet. Det er mye du kan gjøre for å leve billig, og få den tiden hjemme du ønsker. Jeg er hjemme, og har ikke spart opp en krone. Mannen tjener heller ikke all verden. Når du legger sammen kontantstøtte + det du ikke betaler i barnehageutgifter, og kniper inn her og der, kommer du et godt stykke på vei! Ikke tro på samfunnets løgn om at 2 MÅ jobbe for å ha et liv, det er bare så sant som du velger at det skal være! Lykke til!!

PS Har høyskoleutdanning, men er strålende fornøyd med mitt valg....hva er det egentlig som er det viktigste her i livet akkurat i dette øyeblikket...