jeg er mamma til en guttebaby...som ikke er frisk.

[Anonym bruker]

=)

 

takk niceless...

 

og ja... jeg er i nederland og det er fabelaktig der=) morsomt at du skrev nettop den historien, da jeg faktisk er født i nederland.. thi hi... men en flott vinkling på det å ha syke barn!! Tusen tusen takk=)

 

klemmer fra HI..

[Anonym bruker]

Niceless her.

 

Hehe det passet jo bra.

Syntes det er så fint forklart på hvordan det er å få et barn som ikke er friskt.

 

 

 

[Anonym bruker]

Å, jeg føler så med deg. Er ikke hyggelig å føle det sånn.

Selvfølgelig har du de 4 herligste barna i verden for deg, alle mødre har jo de herligste barna i verden

 

Jeg husker jeg reagerte veldig sterkt på slike kommentarer da jeg var gravid. Var sikkert en del hormoner ute å fløy. Men ofte når vi sa at vi ventet gutt var svaret: "jaja, så hyggelig, det viktigste er jo at han er frisk." Det kokte i meg hver gang, og mange ganger svarte jeg også: "vi kommer til å bli like glad i ham selv om det viser seg at han ikke er frisk!". Folk ble litt lange i maska da.

 

Vi har fått verdens nydeligste sønn (selvfølgelig) og han er helt frisk Men det er jo ingen selvfølge, og ingen forutsetning for at vi elsker han.

[nicless]

19:04 innlegget har ikke jeg skrevet..

[Anonym bruker]

jeg har også en gutt som ikke er "frisk". Heldigvis er det bare en liten feil, men det er fortsatt en hard hverdag å være mamma'n hans. For min del, så elsket jeg tanken på å få en gutt først:) Har 2 eldre søstre, så jeg har alltid ønsket meg en storebror, som kan knuffe litt på de slemme guttene osv;) Så når jeg fikk vite at min førstefødte var en gutt, så ble jeg kjempeglad, for tenk så trygt det kan bli for lillesøter/lillebror:)

 

Men hadde det blitt ei jente ville jeg sikkert blitt like glad:) For da ville jef tenkt på hvor koselig det hadde vært å kjøpe enn sånne søte babykjoler med matchende tøffelsko og hårbånd;)

 

Så unasett kjønn, velkommen skal de små være, Jeg synes virkelig ikke synd på meg selv;) Og sykdommen hadde nok kommet uansett åssen kjønn jeg hadde fått, for sånn er flaksen min;) Mine søstre har tre barn tilsammen, og ingen av dem har fått denne lidelsen, men jeg måtte selvsagt være den som arvet det dårlige genet:p

 

Det blir hva du gjør det til:) Noen vil selvsagt synes det er litt kjett å få alle barn med samme kjønn, de vil sikkert føle at de går glipp av noe, men jeg kan aldri i min villeste fantasi tro at noen blir skuffet over å få "feil" kjønn. Barna er jo deres dyrebare skatter uansett om de har tut eller trakt:)

[Anonym bruker]

Da vi skulle ha første, så skal jeg ikke underslå at jeg ønsket ei jente. Men det var som en over her sa, jeg følte meg tryggere på det, siden jeg hadde vært liten jente selv.

Da vi ventet nr 2 må jeg innrømme at jeg kjente litt panikk, jeg kunne jo ikke noe om små gutter....

Men han er den aller herligste lille gutten på jord. Og det var ikke noe særlig anderledes å ha en liten gutt i forhold til ei lita jente, det var ihvertfall ikke vanskeligere.

Så ble vi gravide igjen, og hadde bestillt en privat UL for å se om alt var ok i uke 12 ca. Vi følte oss så velsignet med de to friske barna, og ville forsikre oss om at den neste var frisk.

På UL den gangen ble det oppdaget at det ikke var liv....en MA. Det hadde ikke vært liv på lenge lenge da det ble oppdaget.

Vi var knuste.

 

Nå er vi gravide igjen, og både jeg og mannen har snakket om det. Vi ønsker ikke en UL i uke 12 for å se om alt er ok, fordi vi ønsker ikke å få muligheten til å ta et valg.

Vi føler at vi er velsignet med ett nytt barn, og er det friskt så er det en bonus.

Vi vil ta ting som det kommer. Og barnet blir elsket uansett i vårt hjem, det er vi enige om.