jeg er mamma til en guttebaby...som ikke er frisk.

[Anonym bruker]

Jente er best..(virker det som om)

 

gutt..vel greit nok så lenge han er frisk..(kommentaren til mange som får gutt)

 

vel gutten min er ikke det engang..men jeg ville ikke vært foruten. Jeg er uendelig glad i han..

(begynner å lure .. er det enda mindre "verdt" ute blant folk??)

 

hilsen mor til fire.. hvorav kun ei jente.. 2 friske gutter og nå tilslutt en gutt som ikke er frisk... og folk ikke får frem noe annet enn lykke til, det er leit å høre...og å... eh ja... hm ... lykke til...

 

[Anonym bruker]

jeg blir så utrolig provosert jeg når jeg hører slike komentarer!!

 

jeg ønsket meg et friskt barn jeg og kjønn betydde ingenting. Nå har det seg slik at jeg venter en jente, men hadde blitt like glad for en gutt!

 

Synes det er helt grufult gutter liksom skal være mindre verdt og man synes "synd" på dem som bare får gutter for da går de på en måte glipp av noe!!

 

Trist å høre at gutten din ikke er frisk, det er alle foreldres mareritt. Å skulle få slike komentarer på toppen av det hele da er så utrolig unødvendig!

 

Klemmer fra meg...

[Anonym bruker]

Barn er en fantastisk gave og glede, uansett kjønn og på tross sykdom. De gir oss foreldre så mye som ikke kan sammenlignes med noe annet. Å være "kresen" på hvilken barn man gleder seg over er kvalmt! Hilsen mamman til en gutt og en jente som ikke er frisk.

[LillaGorilla♥♥]

Så heldig du er som har fire flotte barn!

 

Selvsagt er gutten din aldeles ikke mindre verdt enn andre barn, og selvsagt elsker normale mennesker de barna de får, uavhengig av kjønn eller evt diagnoser. Heldigvis.

 

Men samtidig er det vel ingen som ØNSKER seg syke barn? Det gjorde nok ikke du heller før du fikk vite at sønnen din ikke var helt frisk?

 

Jeg bryr meg ikke om kjønn, men jeg skal gladelig innrømme at jeg håper at de barna jeg får er- og holder seg- friske. Mest av alt for deres del, for jeg ønsker jo ikke at barna mine skal ha det vondt, ha smerter eller havne utenfor på noen måte.

 

Men får jeg et barn som ikke er som alle andre, vil jeg selvsagt elske dette barnet like høyt som jenta jeg allerede har, og det vil jo ikke på noen måte være mindre verdt! Noe annet er jo utenkelig.

[Anonym bruker]

Vær evig takknemlig for de barna dere får og ta det som en ekstra bonus om de er friske.

 

Vi har bare jenter men begge har minst to diagnoser hver. Dvs at de har flere. Det er ikke synd i oss men dagene er tunge. Man kan ikke se det på dem og alt virker perfekt, men det er det altså IKKE.

 

Så slutt å fokuser på kjønn for det er nemlig ikke det som er viktig her i livet.

 

Klem til alle som også har barn som krever litt ekstra, fordi jeg vet dere trenger det..

[Hellobaby]

Jeg visste ikke engang at jenter var å "foretrekke". Fikk først en gutt, så ei jente, og har vært like glad for begge deler!

Jeg har tenkt tanken på at det er mulighet for å få et barn som ikke er friskt. Og vet du hva - jeg vet langt inni hjertet mitt at jeg hadde blitt minst like glad i det! Jeg jobber som vernepleier, og har en lillebror som ikke er frisk. De er annerledes enn andre barn, men de er da like deilige og skjønne som andre, og selvsagt like mye verdt!

 

Jeg kan ikke fatte at folk faktisk foretrekker et kjønn foran et annet.... Hvorfor er det slik? Hva er "best" med å få en jente anyway?

 

Hvert barn er unikt, uansett om det er gutt, jente, friskt eller ikke friskt.

[Anonym bruker]

Hm.. jeg synes i grunnen kommentarer som "bare han/hun er frisk så"...også er litt teite...

 

Hva om babyen ikke er det da? Man blir jo , som HI her sier, ikke mindre glad i dem:)

 

Blir så lei meg på foreldrene og babyenes vegne når noe liksom ikke er "bra nok"...

 

Hilsen mamma som blir like glad for det ene som det andre:)

[Anonym bruker]

er det virkelig noen som synes at det ikke er bra nok med å få en gutt??

jeg har liksom aldri hørt det engang før jeg kom inn hit

 

Jeg er nå iallefall mamma til en nydelig gutt, og vil ikke bytte ham ut for alt i verden!

[Anonym bruker]

TAKK for alle flotte kommentarere=) dere setter ord på alle tanker jeg har hatt rundt dette her.

 

klemmer fra hi..

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt med alvorlig handicap. Og jeg har jente, også.....

 

ville ikke vært noen av dem foruten;)

 

Hør ikke på de som ikke vet hva dette er. Det virker som om de ser på barn som ting en viser frem, slik et vakkert og dyrt maleri... Verdier på feil nivå...

[Anonym bruker]

Vet du, jeg tror dette er en eller annen slags trend, det at det skal være så stas med jente, plutselig.

Tidligere har det vært nødvendig å produsere en gutt, både i forhold til odel på gård, videreføring av slektsnavn, og som tronarving.

 

Nå, som kvinner er likestilt menn på de fleste områder, svinger pendelen motsatt vei. Jeg vil allikevel påstå at de kvinner som snakker høyest om hvor gjevt det er emed datter, har et eller annet å forsvare. Antagelig står det en skuffet mann bak som aller helst hadde villet ha en sønn. Mannen skjønner antagelig at det er lurt å holde kjeft om akkurat det.

 

Oppegående mennesker vet at man blir like glade i barnet uansett kjønn. Vi har en tendens til å slenge på kommentaren "bare barnet er friskt", uten egentlig å tenke på hva dette betyr for den som opplever å få et barn som er sykt.

Allikevel kan man vel si at det er ønskelig å få et friskt barn. Men det er ikke dermed sagt at man blir mindre glad i barnet om det er sykt....

 

Lykke til med gutten din - jeg tipper han er kjempeflott!

[Anonym bruker]

SELVFØLGELIG ønsker man seg friske barn! Ikke minst for barnets egen skyld. Men hvis man får et barn som ikke er friskt, er ikke kjærligheten mindre.

[Anonym bruker]

takk... nå sitter jeg her da med tårer i øynene.. ja han er kjempeflott.. og så godt å lese deres kommentarer. kjenner jeg blir helt rørt=) man kan selvsagt si at ingen sitter å håper på å få ett barn som er syk. noe annet ville være rart da.

 

takk igjen hilsen hi..

[Anonym bruker]

Jeg er anonym som først skrev at kommentarer om friske barn er teit.

 

Jeg mente ikke st folk ikke skal ønske at barna er friske;) det gjør man selvfølgelig!

Jeg mente det typiske: "Hva håper du? Gutt eller jente?"

"Vel, det er det samme om det er gutt eller jente."

"Ja, bare h*n er frisk så..."

 

hva skjer da om h*n ikke er frisk da? Er det liksom ikke bra nok?

 

Mener vel bare man skal passe seg litt for hva en sier...

 

 

[Anonym bruker]

Herlighet så opphengte dere er i at "alle" synes det er så stas med jenter... de er jo bare fordi det er stort sett bare jenter på dette forumet. Gutta sier stor sett (ikke alltid) det motsatte. Så da er jo gutter like populært som jenter da...

 

 

[Anonym bruker]

De innlegga om hva som er best av jenter og gutter dukker opp med jevne mellomrom her inne, de er kun for å provosere, akkurat på samme måte som keisersnitt vs vaginal fødsel osv.

 

For noen år siden fikk jeg jente og da var det gutt som var det "beste" å få her inne, i tillegg hadde jeg visstnok ikke født jenta mi siden jeg måtte ha keisernitt

 

Alle her inne som er foreldre vet jo at uansett om man får jente eller gutt så er man like glad i de, på akkurat samme måte som man er like glad i et sykt barn som et friskt barn.

 

Man kan jo ønske seg hva man vil, men når det kommer til barn så er det ikke mye man kan bestemme på forhånd, heldigvis i mange tilfeller.

 

 

 

[Anonym bruker]

23.29....

 

leste innlegget ditt... men det var ikke det som utløste mine tanker som jeg skrev om alstå... det er bare at alle sa da jeg fikk jente.. å så stas.. da jeg fikk gutt... ja ja, bare han er frisk.. og nå som jeg ikke fikk det engang..altså ett frisk barn..da har de liksom ikke noe å si..

 

klem hi

[Anonym bruker]

ikke sant... som om det å ta keisersnitt ikke er en fødsel!! Jeg kjenner jeg blir litt provosert der ja, men som du sier at det kanskje er meningen..alstå å provosere. Men når det gjelder keisersnittbarn så sies det da virkelig.. "Ett keiserbarn er født" det sa de til meg i hvertfall.

 

Du har så rett så rett i det du sier.

 

hilsen hi.

[Anonym bruker]

Under keisersnittet mitt sa den ene som var med inn, "tid for fødelen er: kl--:--" , så ja det var nok en fødsel ja, hehe!

Om JEG har født er en annen ting, men det føltes da virkelig som om jeg hadde født for det var ekstremt vondt etterpå og babyen var ute av magen

 

Samme for meg egentlig hva andre mener om kjønnet på mitt barn og hvordan hun kom ut, hun gir meg lykke og mening med livet og forhåpentligvis kan jeg gi henne det også, hadde vi ikke fått hjelp med fødselen hadde ingen av oss vært her i dag.

Sånne ting setter det i et annet lys for meg, derfor tar jeg meg ikke nær av sånne innlegg!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg vil påstå at DU har født.. siden ett barn kom ut av din kropp, joda med litt hjelp, men man får da hjelp ved vaginale fødsler også gjør man vel?? Vi med keisersnitt har bare fått litt anderledes hjelp enn ved en vaginalfødsel.

 

nei vi må nok bare la være å bli provosert.

 

hilsen hi

[nicless]

Blir jeg spurt om "hva vi håper på".Så er jeg en av dem som svarer :håper bare ungen blir frisk.

Og det er LOV å ønske seg et friskt barn.Det er litt anderledes å ønske seg kjønn.

Vi vil jo barna våre bare godt,hele livet.

 

Til HI,synes folk er så steika dumme jeg at en blir helt matt!

Det virker som gutten din har den beste mammaen han han ha iværtfall <3 klem

[Anonym bruker]

Jeg blir så trist når jeg hører sånt.

Jeg har en sønn som jeg elsker over alt på jord. Før jeg ble gravid ønsket jeg meg faktisk gutt. Da jeg ble gravid ønsket jeg meg et friskt barn. Hvorfor er det så mye bedre med jenter enn gutter?? SKjønner ikke det der jeg.

Håper gutten din kan bli frisk.!

[Anonym bruker]

"Velkommen til Nederland.

 

Jeg blir ofte spurt om å forklare hvordan det er å ha et handikappet barn, for å prøve å hjelpe de som ikke har delt denne unike opplevelsen til å forstå hvordan det er, slik at de kan forestille seg hvordan det føles.

 

Slik er det: Når du venter barn, er det som å planlegge en fantastisk ferietur - til Italia. Du kjøper en stabel med guidebøker og legger store planer. Colosseum, Mechelangelos David, Gondolene i Venezia, kanskje du lærer noen nyttige fraser på italiensk, alt er spennende.

 

Etter måneder med ivrig forventning kommer endelig dagen, du pakker kofferten og drar avsted. Flere timer senere lander flyet, flyvertinnen tar mikrofonen og sier: "velkommen til Nederland". "Nederland", sier du, "hva er det du sier ... Nederland ? Jeg hadde bestilt tur til Italia ! Jeg skulle vært i Italia nå, hele livet har jeg drømt om å få reise til Italia !!"

 

Men det er en endring i flyets rute, de har landet i Nederland, og der må du bli. Det viktige er at de ikke har tatt deg med til et forferdelig, skittent sted, fult av nød og sykdom. Det er bare et annet sted. Så du må ut å kjøpe nye guidebøker, og du må lære et helt nytt språk, og du vil bli nødt til å møte en hel mengde nye mennesker som du ellers aldri ville ha møtt.

 

Det er bare et annerledes sted, det er roligere enn i Italia, ikke så flott som Italia, men når du har vært der en stund og får pusten igjen, ser du deg rundt .. du begynner å legge merke til at Nederland har vindmøller, Nederland har tulipaner, Nederland har til og med Rembrandt.

 

Men alle du kjenner er travelt opptatt med å reise til og fra Italia ... de skryter av hvor fabelaktig fint de har hatt det der. Og for resten av livet kommer du til å si: "ja det var dit jeg også hadde tenkt meg, det var det jeg hadde planlagt." Smerten ved det vil aldri aldri helt bli borte, fordi tapet av en drøm er et veldig veldig tap.

 

MEN hvis du tilbringer livet med å sørger over at du ikke kom deg til Italia, vil du aldri føle deg fri til å nyte de helt spesielle og skjønne sidene ... ved Nederland. "

[nicless]

Gidda faktisk å lese hele greia denne gangen.Den var fin den 01.28

[Anonym bruker]

Jeg er også mor til en gutt som ikke er frisk (alvorlig syk).

Har en frisk jente fra før. Må ærlig si at første gang ønsket jeg meg en jente første gang - men kun fordi jeg da følte jeg ville være bedre egnet foreldre, ettersom jeg selv har vært jente.

Dessverre er gutter "det svake kjønn" i den forstand at det fødes flere, men har større dødelighet og også større sjanse for ikke å være friske - i alle fall i forhold til en del diagnoser og for tidlig født.

Jeg kjenner på at det begynner å bli tungt å ta han med ut på ting av og til nå. Men jeg elsker han så høyt og er utrolig stolt av han. Føler det er provoserende at mange folk ikke "ser" han, også på sykehus ol. Jeg føler også at visse folk "holder avstand" nå - uten at jeg med sikkerhet vet hvorfor. Men det er tungt. Livet blir ikke slik vi forventet nei.

Vil bare tipse deg om at det finnes flere gode nettforum, eks. Foreldrehjelpen.com.