hvorfor skal folk bli så sure fordi man vil fortelle/skryte litt av at ungen er tidlig ute?

[❤lille stjerne❤]

Det er klart man er stolt og gjerne vil skryte litt av ungen sin når den kan mer enn forventet? Hvorfor er det så ille egentlig? Dette er et forum som er til for slikt og til og med her inne blir jo folk så provoserte at de dåner om man er "frekk" nok til å spørre om man har et begavet barn. Jeg skrev et innlegg her for en tid tilbake og fikk svar i bøtter og spann som forklarte opp og ned at ungen min faktisk ikke var det grann begavet, snarere under gjennomsnittet.

Jeg må bare le av det hele og tenker at kanskje de er sjalu eller noe de som svarte. Barnet mitt vokser og gror og utviklingen går stadig like fort, ungen er rett og slett tidlig ute med det meste. Og enten dere liker det eller ei dere som svarte meg sist så sier både førskolelærere og helsestasjonen at denne jenta er en av de skarpeste de har vært borti. På 2 års ktr sa helsesøster at ungen kan alt hun skal sjekke på 4 års ktr og mye annet. Hun er utrolig kunnskapsrik, har en fantastisk kroppsbeherskelse og hukommelse som en elefant.

[lille sprelle]

Jeg tenker at dette forumet er for folk som vet eller som lurer på om barnet er av typen "begavet". All forskning viser at de barna ofte får spesielle utfordringer i livet som er vanskelig å forstå for omverden og forumet her bør vel være for å drøfte slikt.

 

Selv er jeg i "lurer på"-fasen og er spent på 2-årskontrollen. Tror egentlig hun bare er tidlig ute, men blir litt skremt av og til.

[Gjest Mylian med twins]

Det jeg syns er fælt er at når folk her inne spør om "Er dette tidlig" får de 80 svar hvor andre f.eks sier "Hø? Ungen din på 1 år kan telle til 100, det kunne min da den var 2 uker" .. Litt ala det.. Dette er nok ikke stedet for å diskuter begavete eller tidlige barn tror jeg.

[Nonsense]

Folk som skriver innlegg her inne er ikke så opptatt av å dele erfaringer og diskutere utfordringer, men heller prøve å overbevise alle andre om at deres barn er bare så unike. Mange barn er flinke på ulike områder og synes jeg hører om barn i øst og vest som er svært tidlig ute. Men sjeldent jeg føler jeg har opplevd et bagavet barn. Etter min definasjon iallfall.

 

Men for all del, det er flott å være stolte av barna sine, men er nok lurt å kontrollere det litt. Finnes ikke noe verre en små prinser og prinsesser som er overbevist om at de har all verdens rett til alt og at de er guds gave til menneskeheten, siden foreldra har passet på at de alltid har fått høre hvor enormt begavede, unike, pene, flotte og fantastiske de er. Det er jo så populært å skryte med tanke på oppdragelse, men jeg synes man bør finne tilbake til litt kritisk sans også når det kommer til sine egene barn. Så kan man tenke de overdrevne og hormon/kjærlighetsstyrte tankene sine litt i fred og ro.

Det er uansett en mye deiligere følelse å få skryt av ungen sin enn å skryte rundt selv til folk og fe som kanskje ikke er enige engang