Jeg liker nesten ingen

[Anonym bruker]

Hmmm, jeg trives egentlig godt fordi jeg har en fantastisk jobb her. Og familien til samboer i nærheten. Det er bare vennekretsen det har vært vanskelig å få orden på. Men vet du hva, jeg finner SÅ mye glede i jobben og familien, at jeg sier som ei anna ei i denne tråden; jeg har slått meg til ro med at jeg ikke kommer til å ha kjempemange venner. Jeg har blitt flink til å være takknemlig for det som er bra i livet.

 

Hilsen hun laaaangt ut på bygda.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest alle svarene her, men jeg har det litt som deg HI, og har alltid hatt det sånn. Ikke fordi jeg føler meg penere og smartere, langt derifra, men jeg føler meg mye mer hjemme blant gutta. Var guttejente som drev med fotball og bandy da jeg var liten, og har aldri hatt mange venninner eller jenter som fortrolige, men kommer godt overens med jenter altså. Bare ikke den følelsen av "bonding" med jenter, på en måte. Som godt voksen har jeg fortsatt mange trekk som ikke er så typisk kvinnelige, kan f.eks. ikke multitaske, tar ikke hint, hater husarbeid som ikke er matlaging, kan fint leve i rotete hus, glemmer at jeg må ringe folk bare for å holde kontakten, har liksom ikke noe begrep om det er 3 dager eller 3 uker siden jeg pratet med noen, har ikke vett på å pynte i huset med blomster, lys, pyntegjenstander. Er ikke spesielt opptatt av barn og ønsket meg gutt fordi jeg ikke ante hvordan man behandler jenter (men fikk jente og hun er verdens herligste).

[Anonym bruker]

så fint da, jeg føler meg litt som deg i beskrivelsen, og ser liksom ikke for meg at jeg er på no folkefest i samfunnshuset, he he...

 

[Anonym bruker]

Takk til alle dere som ga meg noen "smarte" svar Kanskje dere som kjente dere igjen og jeg burde lage en egen vi som synes andre er uinteressante-klubb da hehe

Jeg har "tapt" meg litt utseendemessig etter jeg fikk barn, for jeg gidder ikke ordne så mye med utseende lenger. Kommer i joggebukse på barselgruppetreffet

Ja, gutter er mer interessante å snakke med. De GRINER av skravle og anonym- DIB-forumet. For fy f så mye UINTERESSANT kvinnfolk er opptatt av. Bare bla dere neddover her og på skravle. Den dagen jeg kom over en som søkte etter oppskrift på avokado-stein-dyrking, da ga jeg opp hehe. Jeg liker å prate med gutta, det er rett fram, ikke noe mikk makk. Trenger ikke late som om jeg er noe jeg ikke er. Ja, jeg er kanskje sær. Kanskje er det til og med meg det er noe gæærnt med, siden jeg ikke gidder å være en av saueflokken. Jeg blir også nesten kvalm av å prate om den nyeste lipglossen, slanking, husarbeid og you name it. Jeg er kanske blitt litt kvinnefiendtlig fordi jeg bare er oppvokst med mor og en haug med søstre, ikke vet jeg. Ble litt i overkant mye østrogen. Nå sier jeg ikke at jeg er kjempepen, heller. Bare at jeg ikke ser ut som en kjerring selv om jeg har passert 30 ( ergo falt det i fisk at jeg skulle være Kristine Mossing) hehe

 

Hilsen HI

[Hellobaby]

Jeg temmelig sikker på at det er det du utstråler som gjør at andre ikke føler seg komfortabel med deg. Du må nesten prøve å finne noen venner som du faktisk kommer overens med.

Jeg har faktisk gått i gjennom en slik prosses selv da jeg var i begynnelsen av 20-årene. Jeg syntes alle var så enkle og lite intellektuelle, og følte nesten avsky for disse folka som var så ulike meg (slik jeg oppfatta megselv). Tingen er at jeg kommer fra et lite sted hvor folk er folkelige, og da jeg flyttet hjem igjen hit,etter å ha studert i en storby, måtte jeg lære meg å godta de folka og. I ettertid ser jeg at jeg var svært arrogant. Jeg var nesten som han der Rasmus Berg, som begynte å kalle segselv Erasmus Montanus.

Man må prøve å være åpen for alle folk, for ikke alle er så lite smarte som du tror, og det er ikke du er så smart selv som du tror... De folka du ikke klarer å like, kan du bare heller holde deg unna.

 

Jeg tror ikke problemet er at du er så pen og smart, men egentlig bare det at du sier at du tror det kan være derfor, gjør at din arroganse skinner ganske bra gjennom. Nei, vær deg selv du, og skift venner heller. Falskhet er det verste som finnes, og slike vibber merkes raskt.

[.Ann.]

for meg så virker det som du egentlig har ganske klart for deg at du er den du er, og at preferansene dine er som de er.

 

Hvorfor problematisere det? Ingen får i pose og sekk.

 

Det er godt mulig, siden du ikke føler du har noe til felles med andre jenter, at de heller ikke føler de har noe til felles med deg.

 

Jeg forstår ikke helt hvorfor du ønsker deg jentevenner når du ikke får noe utav det.

 

Jeg hat to tips: godta deg selv akkurat som du er.

godta andre akkurat som de er.

 

om du ikke blir direkte venner med jentene i lokalmiljøet og på jobb, kan du jo likevel delta i lokalmiljøet og ha et greit samarbeid med andre kvinner både på jobb og privat uten å måtte ha et veninneforhold til dem.