Jeg er så sliten og... lei for tiden.. :(

[Vålerenga12 m/ 3 små]

MEN: Jeg gjør ingenting!

Jeg ligger på sofaen om dagen og i senga om natten. Jeg står opp for å gå på do, eller prøve å hjelpe samboeren med noe.. Jeg er oppe for å pine meg selv ut til butikken eller lege.

 

Å stå gir meg en kynner, å sitte gir meg kynner, å ligge gir meg kynnere. De presser både opp og ned. Å puste blir vondt og jeg merker at det begynner å presse litt nedover. Så jeg tar det med ro jeg...

 

Igår ville jeg derimot være med samboeren til Oslo.

Ekeberg hallen, siden det er døvemesterskap i fotball. Jeg satt der og holdt igjen både tårer og hyl. Det var så helvetes vondt å sitte der. Og jeg skjønte da hvorfor jeg lå på sofaen om dagene. Når vi gikk ut fra hallen og mot bilen måtte jeg bare slippe tårer og lettelse - endelig kunne jeg komme til sofaen igjen..

 

Men jeg fatter ikke at jeg skal ligge her i 70dager +/- til! Hele livet mitt består av å ligge og jeg får så helvetes vondt av å ligge pga bekkenløsningen.

Jeg tror jeg går på veggen snart!

 

Jeg vil mer enn gjerne ha ungen i magen til han er klar for å møte verden og ++ men hjelp...

Jeg skal ha bort proteiner i urinen, og har hatt UVI i godt over 1.5mnd nå. Jeg har fått ødemer og har et litt høyere blodtrykk. Men enda helt greit.

 

Jeg blir passet på av leger og alt slikt - men det er bare dette at jeg må slutte å være meg selv, slutte å være den mammaen jeg vil og slutte å være den samboeren jeg vil være - bare fordi jeg er gravid.

Jeg er bare gravid og det er jo ikke en sykdom engang!

 

Helvete altså.

Sorry språket )

Jeg er bare så lei og nesten deprimert.

 

Det er vanskelig for samboeren også, for han gjør så godt han kan - men han kan ikke fjerne smerter eller ta over graviditeten.

Jeg har bare 2mnd igjen å være KUN mamma for Daniel, men ikke det klarer jeg alene.

 

Samvittigheten er vel på bånn for tiden - for familie og det som er.

Jeg gleder meg til å bli ferdig og endelig møte den lille skapningen min

 

Det er jo flott at selv om ikke jeg får brukt energien min, så får lille Jonas brukt den for meg. Makan til liv der inne...

 

Måtte bare blåse ut ett sted - samboeren har vel hørt nok av denne sytinga og klaginga min.....

[Abracadabra]

stakkars deg! skjønner godt at du er lei, det er nok ikke lett...jeg skal ikke være overstrømmende positiv her altså, for som du sa - du ville bare blåse det ut (og jeg vet ikke hvordan du er, da, men jeg blir i hvert fall ikke blidere av at folk skal "trøste" meg, hehe!) jeg syns også det var kjipt å være gravid sist! men trøstepremien på slutten er jo selvsagt uvurderlig bra, da.

 

det er nå bra at du har en fin samboer som hjelper deg, da. håper tiden flyr for deg nå fremover!!! trøsteklem fra meg

[De to sjarmtrolla og guttspira]

Gud, når jeg leser innlegget ditt kjenner jeg hvor utrolig heldig jeg har vært i begge mine graviditeter. Det høres ikke noe gøy ut, men heldigvis kommer det noe godt ut av det snart. Heldigvis har du en mann som kan hjelpe deg Kanskje det får bli litt mer pappa/sønn tid, før neste kommer nå da vet du. Så kan du slappe av. For det er faktisk lov, om kroppen ikke strekker til

[Expat]

Dette at graviditet ikke er en sykdom er det teiteste jeg hører fra helsepersonell... Det er som å si at HIV ikke er en sykdom - det bare FØRER til en helsikes mye skjit! Minus den søte babyen på slutten da

 

Det er så mye som man kan få i graviditeten og nå er du syk med bekkenløsning. Pluss pluss. Håper du er fullt sykemeldt iallefall! Graviditet er no dritt spør du meg, jeg blir ALDRI gravid igjen, skal jeg ha flere barn så blir det adopsjon! Du har min fulle sympati.

 

Var forøvrig på Eagleskonsert (kun ståplasser) da jeg var 6mnd gravid og jeg angret som en HUND. Sambo sto til slutt bak meg og holdt magen oppe

 

Lykke til med ruginga, det går an å være "bare Danielmamma" etter fødselen også! Vi tok størsten med på tur (mini med barnevakt hos mormor) en stund etter fødselen og det var så koselig atte.

 

Hilsen ei som gikk i en døs siste halvdel av svsk, med latent diabetes. Pluss pluss med bekken og dritt.

 

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Må smile inni meg, godt å få litt andre tilbakemeldinger. Jeg klager sjelden, klager jeg er det til samboeren. Godt å få litt sympati iallefall, fra andre. Og bare snakke med andre

 

Jeg vil ha 4barn. Men, tro meg - Expat... Jeg har tenkt tanken på å aldri ha flere. Da skal jeg iallefall ha en surrogatmor eller adoptere. Jeg vil ikke oppleve dette igjen.

Kanskje forandrer jeg mening om 7-8år. Hvem vet?!

Da skal jeg iallefall ha barn som klarer seg selv, jeg skal ikke jobbe, ikke gå på skole, jeg skal ikke ha ansvar for en hund som må ha trening og veiliedning og jeg skal IKKE flytte inn i et hus!

Å jobbe var umulig etter uke 6. Var kvalm fra uke 5 til uke 16.

Har gått på nettskole etter det, og trives med det. Men merker jo litt stress for det om. Men jeg har noe å gjøre i det minste.

 

Dette var ett etterlengtet svangerskap, som har snudd all gleden over på hodet. Det er bare ett drittsvangerskap!

 

Hehe, før jeg dro av gårde igår - hadde jeg i tankene om å finne ett eller annet som kunne holde magen oppe. Bandasje eller noe *lol* Jeg fant ingenting.

Men hadde nok trengt det, hehe

 

Åååå, som jeg gleder meg til å løpe opp til postkassen med hunden (har ikke vært i postkassa siden vi flyttet inn, samboeren har bare kjørt opp når vi er på vei til butikk og lign...).

Også skal det bli såå gøy å være ute med Daniel igjen!

 

 

Så en nyfødt igår, og fikk... Ååå, følelser fra en annen verden

Gleder meg stort!

Bare synd at sv.skapet skal være et så jævla herk og så innmarri lenge. Kunne klart meg med 15uker jeg.