Ja, da var jeg her igjen etter en SA.....

[Gjest]

Gleden tok brått slutt på fredag da jeg etter blødning på torsdag fikk konstatert på ultralyd at fosteret hadd sluttet å utvikle seg for flere uker siden... var egentlig 9+5 og så nære den "magiske grensen".. men akk nei, jeg kom aldri så langt..

Dagene etter har vært vonde og tunge og formen er enda veldig dårlig..

 

Men håper på å kunne bli gravid igjen ganske så snart og at spiren vil klamre seg fast neste gang...!

[engel81 - g08, g10]

Så trist å høre at du har mistet! Det er veldig lov å være lei seg nå... Mistet selv i oktober, og lover deg at det blir lettere etterhvert! Selvom vi sikkert alltid kommer til å huske på de små vi aldri fikk.

 

Masse lykke til videre, flott å høre at du er klar for å sette igang igjen:)

[lykkelig79mod]

Du har min dypeste medfølelse, håper du slipper å oppleve noe lignende igjen.. Jeg hadde en SA for 7 år siden, pyton vondt og trist.. Har en flott gutt på snart 6 år, hadde ingen mens før jeg ble gravid igjen,så det kan gå fort Lykke lykke til!

[Gjest]

Tusen takk for forståelse og gode ord: )

Ja, det er uten tvil både vondt og pyton og ja.. U name it..

 

Da jeg først fant ut jeg var gravid var jeg usikker på om jeg ville beholde pga at forholdet til min sambo var virkelig dårlig.. og var redd for at det ville være et svært dårlig tidspunkt å bringe et barn til verden på.. men ettersom ukene gikk ble jeg mer og mer sikker på hva jeg ville.. og innerst i hjertet visste jeg nok hele tiden at jeg ville beholde den lille.

 

Men det er faktisk først nå, etter spontanaborten at jeg innser hvor mye jeg faktisk ønsket meg den lille.. nå føler jeg meg så tom.. det som ga livet mitt så mye mening ble brått revet vekk fra meg..

jeg hadde til og med kjøpt en liten jakke med bamser på som jeg gledet meg så til å kunne putte på min lille jente/gutt, og jeg hadde til og med bestemt meg for navn.. kansje tidlig å tenke på slikt, men jeg syntes det var sånn stas:)

 

Så nå føles alt så tomt.. dagene gir ingen mening.. jeg makter ikke å gå ut enda.. kan nok ikke besøke svigers på en god stund (dem står meg veldig nærme), for svigerinna mi fødte nå i desember og bor hjemme med verdens nydeligste lille gutt.. og det vil nok bare gjøre forferdelig vondt å se han nå føler jeg.."/

 

Nei, det var virkelig ikke slik jeg hadde tenkt det skulle bli. Vet veldig mange har opplevd det samme, otil flere ganger, og til og med langt verre ting som f.eks å miste babyen sin seinere i svangerskapet, så hvis en ser slik på det har jeg ikke så mye å "klage over" egentlig, men sorgen er meg nær allikevel. Er nå så redd for at det samme vil skje flere ganger ettersom jeg mistenker en veldig tidlig SA i juli i fjor også..:s Men igjen så vil jeg prøve igjen, for jeg vil så inderlig ha et lite gull snart.. er bare så redd for å måtte oppleve det samme nok en gang:s

 

Huff, beklager den lange avhandlingen.. men følte bare for å få det ut, for har ikke snakket slik med noen om det enda...

 

klem =)