Mine tanker om barnevernet i norge.. Må bare få skrevet det ned..

[Anonym bruker]

Jeg fikk en svært alvorlig melding på meg, som gikk til barnevernet. Meldingen var oppdiktet fra begynnelse til slutt, men den ble sendt av min forsmådde eksmann, som en del av hans plan i barnefordelingsaken vår.

 

Det startet med at jeg måtte møte opp på kontoret til BV. De snakket til meg som om at de allerede trodde på meldingen, de sa rett ut at dette vr svært alvorlig og at de ikke trodde jeg var skikket til å være mor. De sa også at barnet mitt mest sannsynlig kom til å bli tatt fra meg og at de vurderte å sette i gang et hastetiltak. De kom til konklusjonen at vi trengte en sakskyndig.

 

Den sakskydnige kom, så, var hos oss i 20 timer til sammen. I mellomtiden kom barnevernet innom oss hver dag, hun ene ringte meg to ganger om dagen. De snakket svært nedlatende til meg og i en tone som ikke skjulte hva de syntes om meg.

 

Konklusjonen til den sakskyndige var soleklar. Det stod bl.a. dette: "Mor er svært godt egnet som mor. Hun legger til rette en god og stabil hverdag. Samspillet er flott. Mor setter grenser på en svært god måte. Barnet viser en god og naturlig tilknytning til mor. Barnet viser ingen tegn på sviktende omsorg."

 

 

Saken er henlagt, men jeg har ikke fått så mye som en unnskyldning. 6 måneder tok dette helvete meg.

 

Er det rart jeg er bitter på barnvernet??

 

Hilsen skuffet mor, men som er glad det endte godt.

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg skjønner godt at du er bitter. Samtidig tenker jeg at bv aldri kan vite om en bekymringsmelding er reell eller ikke og at de derfor må handle etter sine forskrifter, altså sjekke forholdene da barnets beste går foran.

 

Bv burde absolutt ikke snakke til folk i en nedlatende tone, det er uprofesjonelt.

 

Istedet for å bruke tid på å være bitter, ville jeg heller brukt energien på å glede deg over at du er renvasket. Det sier du jo også i siste setning; at du er glad det endte godt.

 

Lykke til videre:)

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor du er bitter, nei.

Barnevernet gjorde jobben sin, tok en melding på alvor, heldigvis for barnet ditt, og konkluderte med at du er en veldig god mor. Ikke alle som har papirer på det. Bare vær takknemlig for at systemet fungerer, du!

[Anonym bruker]

Som mamma og medmenneske vil jeg gi deg en klem! For en skremmende og ubehagelig opplevelse!

 

Som sosionom med 10 år i barnevernet vil jeg si; husk at barnevernet er til for å beskytte utsatte barn. Når det kommer inn en melding vet man ikke hvor mye sannhet som finnes i den og dette MÅ undersökes, dette for å nå de barna som virkelig er utsatt for omsorgssvikt. Jeg pröver alltid å forklare dette for foreldrene. Jeg forstår at du kjenner deg krenket, men konklusjonen ble jo (og du har fått det svart på hvitt) at du er en flott mamma!

[Anonym bruker]

Har all mulig forsåelse for at du syntes det var slitsomme og belastende måneder. Er også enig med deg i at de kunne spart seg en nedlatende holdning, de skal ikke være forutinntatte.

 

Men tenk om det hadde vært sant da, tenk om barnet virkelig var utsatt for omsorgssvikt og hadde det så fælt som bekymringsmeldingen tilsa? Tro det eller ei, det er mange barn i dette landet som har det så fælt. Tenk om vi ikke hadde hatt et barnevern som grep inn når noen melder fra om sånt..

 

Din historie er jo en solskinnshistorie som forteller at barnevernet gjør jobben sin. Du ble renvasket fordi bekymringsmeldingen var løgn. Neste dag kommer det inn en bekymringsmelding som overhodet ikke er oppdiktet, og da er heldigvis barnevernet der for å redde det barnet.

[Anonym bruker]

HI her,

 

Vet dere noe, jeg er overhode ikke sur på barnevernet fordi de tok saken alvorlig og undersøkte den, slik det seg hør og bør. Det jeg reagerer på er måten de behandlet meg på. De hadde en forutinntatt holdning om at dette var sant, at jeg var en dårlig mor og at jeg ikke burde ha barnet mitt. De var 1 mm fra å ta fra meg mitt da 8 mnd barn for å sette det i krisehjem, fordi de mente jeg var så forferdelig. De hadde fra før ingen kjennskap til meg, jeg er hverken kriminell eller rusmisbruker.

 

Det jeg reagerer på er at de var så nærme på å ta fra meg barnet mitt, om så bare for en kort tid. Dette var for en sak som var totalt oppdiktet!

 

Jeg kan etter dette virkelig tro at det kanskje er noen der ute, som har mistet barna sine, uten at det hadde vært nødvendig. Jeg tror mange foreldre der ute kunne få ha beholdt barna sine, om de bare fikk nødvendig veiledning feks. Jeg synes det er hårreisende at barnevernet fungerer akkurat slik det gjør i dag.

 

JA! til at det skal finnes et barnevern, JA til at barn skal ha alle rettigheter. Men de rettighetene innebærer også en rett til å vokse opp hos sine foreldre, så lenge foreldrene er gode omsorgspersoner.

 

Jeg synes mange barnevernsansatte skal forandre holdningene sine og fungere litt mer som det fungerer i rettspraksis i dag. Alle er uskyldige inntil det motsatte er bevist!

 

Jeg sitter fremdeles, snart 1 år etter at saken ble henlagt, med frysninger. Jeg kan fremdeles begynne å gråte når jeg tenker på hvor fæle de 6 månedene var. Jeg trodde oppriktig jeg skulle miste barnet mitt. Ikke fordi jeg gjorde noe galt med han, men fordi barnevernet sa til meg, såpass mange ganger at jeg var en dårlig mor! Jeg begynte nesten å tro på det selv. Jeg begynte med en alvorlig selvransakelse for å se om jeg gjorde noe galt mot barnet mitt, som jeg ikke kunne se selv. Ja, jeg var på kanten til å bli psykisk syk.

 

Hadde jeg ikke hatt en svært dyktig advokat og en anerkjent sakskyndig, så kunne jeg faktisk ha mistet barnet mitt, for noe som var løgn.

 

Så konklusjonen er: Ja, barnevern er flott, men man burde behandle foreldrene med respekt, inntil man finner ut den hele og fulle sannheten, og den sannheten kommer ikke alltid frem i bekymringsmeldingen. Man skulle faktisk hatt et vern mot barnevernet noenganger.

 

 

[Anonym bruker]

Skjønner deg så inderlig godt HI.

Føler med deg i den saken du har gjennomgått.

Vi var igjennom en lignende sak, der bv allerede hadde bestemt seg for at melder var mer pålitelig enn oss, fordi de hadde hatt tett og godt samarbeid med melder i 11 år. og derfor ikke hadde grunn til å tvile på henne. Vi var tilflyttere, og de kjente oss ikke, derfor trodde de ikke på oss.

Og jeg mener det, den type oppførsel fra offentlig ansatte hører ikke hjemme noe sted.

De truet og kalte meg naiv, og når det ikke virket så truet de igjen.

Saken ble også avsluttet med ingen tiltak nødvendige. Men det var en stor belastning.

Og alt det de klarte å si til meg når jeg var i møte med dem.

Jeg var gravid, men jeg aborterte, og vår akspert og sakkyndige mener at det er en direkte sammenheng mellom den psykiske belastningen jeg ble påført og aborten. Jeg kunne skrevet mye mer om saken, for her ble det gjort mye feil....men i grove trekk gjorde de ikke en rett ting i hht deres egne rutiner og lover.

 

 

De har feil fokus i bv, de tenker at de skal ut og ta alle de forferdelige foreldrene.

I stedet for å tenke at nå skal vi ut og hjelpe de barna som ikke har det bra.

 

Ja til et bv som fungerer, et bv som tenker på barna.

[Anonym bruker]

Ja,det er merkelig at du er bitter på barnevernet. De fikk en alvorlig melding,den måtte de undersøke. De skylder deg ingen unnskyldning for det. Denne nedlatende tonen du mener deg utsatt for trenger ikke være reell. Når man er i en så sårbar situasjon som du var det blir man gjerne utrolig sensitiv og nærtagende.

 

Den du bør være bitter på er din eks. Det er han som skylder deg en unnskyldning. Du bør jo være lykkelig for at barnevernet gjorde jobben sin.

[Anonym bruker]

Annie 15:35 - leste du det andre innlegget mitt i denne tråden?

 

Og nei, jeg tok ikke feil. De sa bl.a. dette:

 

"Vi tror ikke du er skikket til å være mor".

 

"Det er en svært alvorlig melding og vi har ingen grunn til å tro at dette ikke er sant".

 

"Vi vurderer at barnet skal bli plassert i krisehjem mens undersøkelsen pågår, da vi tror at omsorgen hos deg ikke er god nok".

 

Så du mener at de ikke skylder meg unnskyldning for å ha sagt ting som dette? det er helt ok å si, selv om man har NULL grunnlag for at det faktisk er sant?

 

Er det da ok for deg om jeg, som helt vilt fremmed, kaller deg en dårlig mor, for så å ikke si unnskyld etterpå visst jeg tok feil?

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg synes den første kommentaren er tvilsom. De to siste kan jeg ikke se at de skylder deg noen unnskyldning for. Alle meldinger skal tas ALVORLIG. I tillegg er det sånn at det man sier ikke er så viktig, det er hva den andre hører som blir stående igjen tilslutt. At disse utsagnene var det DU hørte betyr ikke at det var det som ble sagt.

 

Du hadde virket litt smågal hvis du gjorde det. Det er en sammenligning som ikke fungerer.

 

Jeg synes du virker rar som mener du har krav på en unnskyldning fra barnevernet.

[Anonym bruker]

Om man kommer med slike utsagn og har tatt feil, så skal man selvfølgelig beklage seg etterpå. Det virker veldig uproft av de ansatte i barnevernet. Slikt skal ikke forekomme. Det var leit at du opplevde noe slikt. Du anonyme over meg eier visst svært lite empati, mangel på empati er noe barnevernet ser hardt på.

[Anonym bruker]

Ser hardt på? Hva betyr det utsagnet?

 

Forøvrig er ikke du istand til å bedømme hvordan det står til med mine empatiske evner utfra to innlegg på dette forumet. Å påstå noe annet virker så stupid at det er vnskelig å beskrive det.

[Anonym bruker]

Jeg fikk også en kommentar om "Du er ikke skikket til å være mor", men det var da fra Bup, ikke BV. Det såret veldig, og har satt sitt preg, da jeg fortsatt går og undrer om jeg er bra nok eller ikke - og det har gått mange år.

 

Jeg fikk heller ikke noe beklagelse, men de snakket med min mann noen år senere (og helt tilfeldig, da den ene traff ham på gaten) og sa at de hadde kanskje tatt feil siden alt fungerte så bra likevel. Om man kan ta det som en beklagelse.

 

HI, jeg skjønner deg så godt, så godt. Dessverre. Synes også de burde beklaget det de sa til deg, særlig når det visste seg etterpå at du var faktisk en god og omsorgsfull mor og at det hele ikke var sant.

 

Og til deg som virker så lite empatisk, og synes at ikke HI fortjener noe: Dette er noe som kan diskuteres hele dagen lang, men det går faktisk an å innrømme at man har tatt feil. Greit nok at de måtte undersøke meldingen, men å komme med kommentarene de kom med, var svært unødvendig. Selv "profesjonelle" kan komme etterpå og si unnskyld når det viser seg at de har gjort en feil. Dét går an.

[Anonym bruker]

Av og til...hvis man er litt paranoid, kan man føle at folk er negativ uten at de er det .....kanskje den nedlatende tonen og ordene du hørte ble til i hodet ditt. Ikke for å provosere men det hender jo, selv den beste

[Anonym bruker]

Hvorfor føler jeg at denne saken har minst en side til: Barnevernets.

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg er glad for at alt ordnet seg etter denne vurderingen fra bv! og GRATULERER for at du fikk en slik god morsattest!

MEN jeg syntes likevel at bv skal behandle alle mennesker med respekt inntil det motsatte er bevist,jeg tror dete r mange i en slik presset situasjon kan gå litt fra vettet pga den behandlingen de får. kanskje ikke enkelt å være naturlig og seg selv når man blir iakttatt og vurdert på en diskriminerende måte,for det er jo dette det handler om-at man har blitt diskriminert. Jeg syntes kanskje du skulle tatt en telefon,bare for å høre om det er dems vanlige prosedyre å behandle mennesker slik?

Lykke til,jeg håper du får den unnskyldningen du forjener!

Og ja,jeg er selvsagt glad for at de tok bekymringsmeldingen alvorlig,men det er jo heller ikke det du er misfornøyd med her:)

[Anonym bruker]

Jeg har skriftlige rapporter hvor barnevernet skriver disse utsagnene, så jeg har nok ikke tatt feil eller vært paranoid. Selvfølgelig har barnevernet en side i denne saken også, men jeg kritiserer ikke HVORFOR barnevernet engasjerte seg i denne saken, som sagt så er jeg glad for at det er et barnevern i dette landet, men jeg kritiserer måten de behandlet meg på.

 

Jeg kritiserer at de kunne dømme meg nord og ned bare etter denne ene meldingen de har fått. De hadde aldri engang pratet med meg før, men alikevel mente de at jeg var en dårlig mor i det jeg gikk inn døra dems. DET synes jeg er galt.

 

FLOTT at de tar meldingene de får på alvor, FLOTT at barnevernet ønsker å beskytte barn som trenger det og det er FLOTT at de er på barnet sin side. MEN vi som foreldre burde også få lov til å bli sett og hørt og ikke minst få en sjanse til å eventuelt bevise det motsatte.

 

Jeg er ikke en mor som hater barnevernet eller en som er livredd dem, for nei, jeg kom meg faktisk gjennom det med barnet ved min side. Det er ingen som har tatt fra meg barnet. Jeg beskylder dem ikke for å gjøre en DÅRLIG jobb, men jeg beskylder dem for dårlig BEHANDLING av meg som menneske. Så jeg vet ikke helt hvilken annen side du sikter til, annie 17:32 ....?

[Anonym bruker]

Jeg har alltid hatt godt inntrykk av barnevernet, og alltid vært den som tenker at barnevernet har god grunn for hva de gjør, og at de ikke kaster vekk tid og resursser unødvendig.

Jeg kjenner til en familie der barnevernet er involvert. Det vil si jeg kjenner bestemor til barnet og hennes sønn som er far. Mor til barnet er sagt uskikka til å være mor, og barnet havnet i beredskapshjem, i stedet for å bli sendt til sin far, som bor sammen med sine foreldre.

Som sagt jeg kjenner både besteforeldrene og faren, han er riktignok veldig ung, men han har et godt nettverk rundt seg, og han er en skikkelig ung mann. Han har fagbrev, jobb, ikke driver han med rus, ikke har han psykiske problemer og ikke har han rot i økonomien.

Jeg forstår ikke hvorfor barnevernet står hardnakket på at barnet ikke skal være i familien, og at far ikke er i stand til å ta seg av barnet.

Jeg har sett skaspapirene og snakker daglig med bestemor om hvordan saken skrider frem.

Jeg mener fremdeles at vi trenger et barnevern, og at barnevernet sannsynligvis gjør en strålende jobb i de aller fleste tilfeller. Men dette forstår jeg meg ikke på. Kan jo være at det finne lugubre hemmeligheter i denne guttens (farens) liv, som jeg ikke kjenner til, men tviler på det. Tror det har noe med å gjøre hvem som opprinnelig hadde omsorgen, men må ærligtalt si at jeg forstå meg ikke på det.

[Anonym bruker]

Hvorfor bitter?

Det høres mer ut som om du er fornærmet. Det har jo ikke sjedd noe værre enn at noen har vært uhøfflige. Jeg forstår godt at du eventuelt er sint på far, men barnevernet gjorde da bare det de skulle, og konkluderte med at alt var i orden. Jeg synes ikke de skal beklage at de i utgangspunket trodde på meldingen. De kunne jo kansje sakt de var lei for at du måtte gjennom dette, men jeg synes det høres ut som om de har gjort det de skulle.

Hadde du mistet ungene eller blitt økonomisk ruinert hadde jeg forstått deg, men dette er rett og slett ikke noe å være bitter for.

[Anonym bruker]

Vel, jeg har ikke rett på fri rettshjelp og denne saken kostet meg faktisk over 30.000 kr. det er dyrt med advokat! Nei, det ruinerte meg ikke, men sparekontoen min ble slankere. Men det er nå ikke det som er poenget her. Poenget er heller ikke at jeg absolutt vil ha en unnskyldning, poenget er at barnevernet ikke burde ha lov til å opptre slik mot mennesker.

 

HI

[Anonym bruker]

Hvorfor i himmelens navn skaffet du deg advokat for en undersøkelsessak i regi av barnevernet?

[Anonym bruker]

fordi de ville ta fra meg barnet umiddelbart og sette det i beredskapshjem? HI

[Anonym bruker]

Hvilket de ikke gjør på bakgrunn av en eks sin bekymringsmelding uten å undersøke først.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg synes det er dårlig gjort av dem å si at "du er en dårlig mor" uten å ha undersøkt det selv, særlig siden meldinga kom fra en eks.

 

Hvis du orker det, bør du skrive et brev og sende til noen på toppen av systemet, da har du gjort ditt for at slike holdninger kan endres. Og du burde ha fått ei unnskyldning.

 

Men jeg skjønner ikke hvorfor du er bitter. Du fikk jo oppreisning: sakkyndig fant ingenting galt, og du har det svart på hvitt at du er egnet til å være mor.

 

Bitterhet slår bare tilbake på deg selv, det skader ingen andre enn deg selv.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Det er jo nettopp det jeg mener, annie 19:30! Slikt burde ikke finne sted. De burde ikke vurdere slike tiltak før de selv har undersøkt saken! Skjønner du ikke poenget mitt her?

 

De mottok bekymringsmelding. De kalte meg inn til møte. FØRSTE gangen jeg var der, uten at de noen gang hadde sett barnet mitt, så sa de, bokstavlig talt: "Vi vurderer sterkt å sette barnet i beredskapshjem, inntil vi har funnet ut av denne saken, for vi tror ikke at omsorgen hos deg er god nok".

 

DERFOR reagerer jeg!! Fordi de var slik mot meg, UTEN at de visste NOE som helst om meg og hvordan min omsorg var. De hadde KUN denne meldingen fra min eksmann. Så ja, jeg ble redd og tok kontakt med advokat. Ville ikke du også gjort det?

 

HI