Tenker på de som er barnløse...

[Anonym bruker]

Jobber i helse og ser at det er endel eldre som faktisk er barnløse. Lurer da på om det er vanlig at barnløse aldri har vært gravide eller har vært gravide og mistet flerfoldige ganger. Noen som vet?

[Anonym bruker]

Vet ikke hva som er vanligst, men før var det vel kanskje litt annerledes enn idag.. Du kunne ikke bare dra på et utested å bli gravid, du måtte faktisk være gift. Så er jo mange som ikke har fått barn av den grunn kanskje, og er nok en del som hadde vansker med å bli gravid, (Og kanskje mistet noen ganger) og ikke fikk hjelp i form av medisiner, slik som man kan idag.

[Anonym bruker]

Ja, dette har jeg også tenkt på ofte. Er selv ufrivillig barnløs, men gravid etter prøverørsbehandling.

 

Det er veldig klart for meg at det finnes to typer; de som aldri ville ha barn og de som aldri klarte å få barn. Hvem som tilhører hvor er vanskeligere å si... Men veldig trist med de som aldri klarte det

[Gjest ->>-]

Begge deler er vel ganske normale tilstander.

 

Å ikke bli gravid er antagelig vanligere enn habituell abort.

[Anonym bruker]

I våre dager blir det nok mer betraktet som en rettighet å få et barn og dulle med. Før var det slik at hvis man ikke ble gift, så ble man ikke gift. Men så var det også vanlig å ha mengdevis av tantebarn.

 

Jeg synes ikke det skal være slik at barnløse eldre på noen måte skal stå til rette for at de er barnløse. Om den enkelte har ønsket å gifte seg og få barn, eller om vedkommende faktisk var gift uten å få det, er ikke noe du bør grave i.

[Anonym bruker]

Ja, det vil jeg nok tro pila, i og med at habituell abort rammer 0,1% av kvinner.

 

Mine besteforeldre kunne ikke få barn, de har norsk-adoptert to barn

Litt vanligere på 60-tallet det.

[☆☆☆]

Før i tiden var det mange flere enslige. Ca 20% av kvinnene stifta aldri familie. Dette har sammenheng med at langt flere menn enn kvinner utvandret, og det ble kvinneoverskudd, samt at det var økonomisk harde tider og mange hadde ikke mulighet til å forsørge familie.

 

En annen ting var at en i stor grad måtte velge mellom utdanning/karriere eller familie. Kjenner eldre sykepleiere som sier de valgte sykepleien og søsteren valgte familie.

 

Mange ble gift først i 40-åra og ble naturlig nok barnløse.

 

Andre igjen gifta seg unge og forble barnløse likevel, enten fordi de mista barn eller fordi de aldri ble gravide.

 

En ting en skal huske på at er at en ikke kunne forhindre rhesus-immunisering før i tiden, var kvinnen Rhesus neg og mannen Rhesus pos var det svært vanlig at en fikk bare ett barn, da mor ville støte fra seg alle senere rhes pos fostere. Om den første graviditeten endte i spontanabort ble det ofte ikke flere graviditeter, og derfor forble man barnløs.

[Gjest eelis+kian]

Det har jeg også tenkt på. Jeg møtte en eldre dame på legesenteret mitt, og hun fortalte at hun ikke hadde noen barn selv, men hun hadde alltid vært glad i barn. Så det var tydelig at det var et savn for henne.

 

Hva som er den vanligste årsaken er jeg ikke sikker på, det kan jo være så mye.

[Anonym bruker]

Kjenner to eldre mennesker som er barnløse, den ene er min mormors bestevenninne. Hun var forlovet i en mann som falt under krigen, hun fant seg aldri noen ny mann å gifte seg med så hun forble enslig hele livet.

Den andre damen var gift med en voldelig mann, men klarte faktisk bli skilt fra han. Hun giftet seg aldri på nytt og fikk ingen barn.

 

Ufrivillig barnløshet fantes vel i "gamle dager" også, og da var vel løpet kjørt. Ingen som fikk prøverørsbarn for 70 år siden..

[Anonym bruker]

Det var mer system på tingene før i tida. Var utenkelig for mange å få barn som alenemødre, det å bli alenemor ble betraktet som et gigantisk uhell.

[Anonym bruker]

Mange av de enslige gamle har faktisk aldri hatt sex en gang. Livet var ikke slik det er nå. Sex hadde man ikke før man var gift, i stor grad fordi risikoen for å bli gravid utenfor ekteskap var for stor til at man kunne risikere det. Og prevensjon var ikke akkurat tilgjengelig.

[Anonym bruker]

er vel også mange som ikke vil/ville ha barn..

 

men som naboen vår, hun tror jeg ikke kan få barn.. når hun var innom med gave etter at lillegull var født så måtte hun bare gå siden hun var på gråten.. synes det er litt synd på de som vil ha barn men ikke kan få det, mens at noen ikke prøver å bli gravide engang men blir det..

[Anonym bruker]

I tillegg var det ingen slike stønader som OS, svangerskapspermisjon, og heller ikke barnehage! De som ble alenemødre måtte vel i stor grad leve i fattigdom, eller overlevere barnet til nær familie dersom de fikk arbeid på en fabrikk. Og både mor og barn ble jo mobbet for å ha havnet i uløkka og være lausunge.