Er jeg storforlangen eller urimelig??

[VåreSøteSmå]

1uke til termin, en liten fra før, opp med han hver dag,i tilegg til omtrent hver eneste helg(heldig om jeg får ligge 5min i sengen etter at han er våknet).bekkenløsning,sliten,trøtt,slitt med svimmelbyer i det siste,og formen er ikke helt bra.Har i tilegg vært syk,men har ikke hatt sjangs til å få verken sove eller bli bedre,måtte styrt med mini alene hver dag i tilegg til alt av husarbeid.Allikevel,er det lite hjelp å få.Lager mat,tar meg av oppvasken,rydder,vasker klær,handler,bader mini hver gang(kanskje han har badet han 1 gang siste 3mnd),leker og styrer med han dagen lang,tar meg av bosset,må rydde opp etter han som ikke kalrer det selv alt bare ligger å slenger over alt og det flytter seg ikke uansett hvor lenge jeg prøver å la det liggge,osv osv i det uendelige. Har prøvd å la oppvaskemaskinen stå i 2-3dager etter den var ferdig,latt det samle seg opp i vasken for at han skal ta ett hint,har spurt og mast om han kan hjelpe til (feks tømme maskinen,tungt og ondt og bøye seg),bytte bossposen(det må flyte over uten at han i det hele tatt merker noe),uansett hvor full kleskorgen erblir den aldri tømt,kan aldri smøre en skive,ligge mini,bade han,leke med han eller noe.Kan aldri stå opp med han og la meg sove ut.. Han styrer på for seg selv hele tiden.Om kvelden når mini har lagt seg sitter han seg ned og ser tv/data. Og finner fram snop og drikke til seg selv,aldri ett glass drikke til meg,kan aldri lage en skive eller noe til meg,ikke kan han masere bekkenet mitt i 2min engang,nei da har han ondt i armene,trøtt og orker ikke,eller så svarer han ikke.Frokost på sengen?lunsj eller lage middag?Nei det skjer ikke.Bade mini en dag,lage noe mat til han?nei det skjer ikke.Og når jeg prøver å si noe når jeg er lei,så bare kjefter han og det er mitt ansvar.. mitt ansvar alt sammen,for jeg er hjemme med mini no..Drit i at jeg er gravid,herregud spiller vel ingen rolle at jeg bare har en uke igjen til termin og så vidt kalrer å stå på bena til tider.. Er vi i besøk så må jeg ta meg av mini,løpe etter,underholde,bytte bleier,mate osv..tenk å få en blomst eller ett kort,ett kyss,litt kos,nærhet eller noe..Tenk om han hadde tid til meg litt,bare littegranne..Har vurdert mange ganger å gå fra han.Hadde hatt mye mindre å rydde opp (siden han er en stor del av rotet over alt hele tiden)..Og kanskje jeg tilogmed kunne truffet en venninne helt alene og shoppet eller tatt en kaffe??Helt alene??For da deler vi jo på ansvaret og han må jo ta seg sammen og gjøre noe..Men på en merkelig måte så elsker jeg han og klarer ike ta det store steget med å dra fra han,men nok er nok og jeg klarer bare ikke mer snart! Når neste mann kommer blir det vel opp hundre ganger om natten og amme,og visst gutten vår våkner i tilegg så er det mitt ansvar,han skal jo å jobb...Og dessuten så er han helt i koma når han sover.Må omtrent hoppe på han i 10min for at han skal reagere.. Og den ene gangen vi fikk barnepass, så skulle vi ut og kose oss og finne på noe.Ja hva gjorde vi da??KINO,satt og stirret på en skjerm i 2timer.. jippi.What a beautiful lovely romantic day!Hadde vært deilig å tatt en tur ut og spise og snakke sammen og kose oss.Neida..han ville jo på kino(ja liker veldig godt kino,men når du once in a lifetime får muligheten til å gå på date så må det jo være koselig å gå ut og spise??Slippe og lage mat for engang skyld??)

Kunne skrevet så mye.Men er bare så mye rot no at alt blir ett stort virrvarr(som dere ser i teksten her ja)..Ville bare lufte litt tanker..Og høre om dere syns jjeg var urimelig visst jeg mente jeg kunne få litt hjelp eneten med mini eller av husarbeid no de siste dagene før neste kommer..

 

Takk for at dere orket å lese,ligger det ut her ,gidd ikke mye drit på anonymforumet,alltid noen som klarer å dra deg lenger ned i driten enn du allerede er der..

[VåreSøteSmå]

kan legge til at det omtrent alltid er størkent,rent og fint her,for jeg liker og ha det ryddig rundt meg.Men har prøvd flere ganger og la ting samle seg litt for å se om det hjelper,har mast og spurt om hjelp..ender alltid med at jeg må gjøre alt selv!

 

og visst jeg kjøper noe har han alltid noe han skulle ha sagt,om det er en pølse , sminke,en topp, handle mat eller noe(kjøper omtrent ALDRI noe til meg selv), selv om jeg får egne penger (vi har alt felles på felles konto,men han mener jeg skal drite i å kjøpe ting og tang hele tiden om jeg da kjøper en liten ting til 15kr og dagen etter kjøper noe annet til 50kr..så shopper jeg da hele tiden...)

[Mamma til gutt06+jente mai-10]

Huff dette hørtes utrolig slitsomt ut.. Syns virkelig synd på deg!

 

En ting jeg tenkte på når jeg leste det du hadde skrevet, og det er hvorfor i alle dager du orker og få et nytt barn med denne mannen? Jeg hadde aldri funnet meg i denne behandlingen. En familie skal støtte hverandre, dele på oppgavene og vise omsorg. Det er like mye hans ansvar og ta seg av barna! Og holde huser i orden! Jeg reagerer også på at der virker som om han er veldig egoistisk ovenfor deg... da tenker jeg på det som skal være naturlig omsorg i hverdagen, som feks. spørre om du vil ha en skive/glass vann/godis når han selv tar seg dette. Det er for oss en selvfølge og gjøre dette i alle fall. Høres ut som han tar deg for gitt, og det kan umulig være godt for deg. Spesielt nå som du er gravid, sliten og trenger han som mest.

 

Jeg råder deg til å be han om å sette seg ned sammen med deg en kveld, slik at du får ta opp alt du føler med han på en orntlig måte. Dere har jo tross alt et barn sammen og en til på vei... Dersom han absolutt ikke forstår eller ønsker og gjøre noe med seg selv, så kan ikke jeg skjønne at du skal kunne finne deg i dette.

 

Sender deg en stooor trøste-klem

[VåreSøteSmå]

Tusen takk for svar

Har prøvd å snakke med han men han mener jeg er urimelig.Dette barnet var ikke planlagt selv om vi beskyttet oss så ble jeg gravid.

Får prøve å snakke med han igjen og se om han har tenkt å hjelpe til eller forandre seg litt.For jeg trenger han jo,spesielt no.Men på en annen måte så er det kanskje bedre og gå.Men for barna sin skyld vil jeg prøve å ordne opp

 

[Ladybug~N&E]

uff... det høres ekstremt slitsomt ut. han er jo ikke tilstede i det hele tatt. lyset er på men det er ingen hjemme lissom.

 

du må ta en prat til med han og få han til å forstå at du kan ikke dra hele lasset alene. du er jo egentlig alenemor du. han er jo ikke tilstede i hverken forholdet deres eller sammen med barnet deres. greit at ikke hele livet består av praktiske ting men man er to i et forhold og enten så er man sammen om alt eller så er man alene.

 

dersom han ikke viser intresse for å ta mer del i deres liv som samboere/kjærester og foreldre med alt det praktiske og følelsesmessige dere i mellom så har dere absolutt igenting sammen å gjøre. beklager. men slik kan ingen leve.

 

så nei.. du er hverken storforlangende eller urimelig. elsker han deg så må han være villig til å dra lasset sammen med deg. har ingenting med urimelighet å gjøre. den mannen din er blottet for omtanke for andre enn seg selv og en stor egoist. jeg hadde hivd han på dør!!!!!! kjenner jeg blir skikkelig irritert på dine vegne her.. gubben min kunne ha prøvd seg!"!!!slike ting du mangler er jo selve grunnlaget i et forhold synes jeg da. omtanke, samhørighet(også utenfor soverommet) ha øynene åpne for hverandres behov og det å være to om alt. det er hard jobbing å være i et forhold. men man kan ikke melde seg ut. drittgubbe!!!! (sorry..hehe)

 

 

[ellen-propellen]

Neida, du er ikke hverken storforlangen eller urimelig.

Men sånne menn er vanskelige:( (har en jeg og).

Jeg fortalte min (i store bokstaver)at jeg må sette barn og meg selv føre han. Det betyr at det er slutt på ekstraservice om ikke jeg får noe i bytte for det.

Eneste han (min) har lært er at tøy som ikke ligger i skittentøyet blir ikke vasket. Det tok tid, men virket;-)

Jeg rydder mine ting og barnets ting, men ikke hans sine. Når da han klager over rot, må han takke seg selv.

 

Om du ønsker å fortsette å leve sammen med han er det bare du som kan svare på.Det kan bli lettere med årene, men det trenger ikke. Kanskje familierådgivning kan hjelpe?

Men en ting, her hos oss skuffer ikke jeg snø, jeg hverken hugger eller bærer ved, bytter ikke lyspærer eller skrur i en eneste skrue, maler ikke en vegg osv osv. Jeg slipper altså mannejobbene, for jeg tar damejobbene:-D

[Morgonfuglen]

Veit du kva? Dette innlegget kunne like gjerne vore skrive av meg, fordi typen min er dessverre akkurat lik din. Løysinga for oss vart å skaffe oss au pair til kr. 4.000 i mnd. Ho jobbar 30 timar i veka, og jammne får ho gjort mykje på den tida. Heldigvis er vi i ein slik økonomisk situasjon at vi har råd til det, men dette er noko eg har trassa gjennom. Eg har også bekkenløsning, og slit hardt med svangerskapet, utan at han sjølv løftar ein finger for å hjelpe til.

 

Min type går det heller ikkje an å prate til, han blir pottesur på dagasvis. Eg har derfor innsett at han ikkje kjem til å endre seg, og at slik er det berre. Og sjølv om eg ofte er misfornøgd, synest eg fordelane med å bu her er større enn ulempene. Derfor prøver eg å lukke øyro og auge for han, og heller konsentrere meg om ting i livet mitt som er gledeleg. Det er faktisk betre det, enn å sjå seg blind på alt som ikkje fungerer, fordi du blir ete opp innanfrå viss du heile tida skal gå og ergre deg.

 

Mitt råd er derfor: la han berre surre på, og tenk på at du sjølv er betre enn det han er. Og derfor, ikkje synk ned på hans nivå, men prøv å tenke konstruktivt på kvardagen din.

 

Lykke til, ønsker deg alt godt!

:-)

[Frk Marge]

Jeg fatter faktisk ikke hvorfor du er sammen med fyren jeg :S

Flytt, eller kast ham ut!!!!

 

Bestill time på familivernkontoret til mekling om dere er gift.

Han kan ikke få lov å slippe unna med å behandle deg sånn.

 

Greitt nok at DU er hjemme på permisjon (forstod det sånn av innlegget ditt), men det betyr ikke at du skal være hushjelp!!!

 

Sånn du beskrier det er du jo annsatt som vaskehjelp, kokke, amme for barna hans og skulle ikke forundre meg om han får sex av deg også?

 

Du kan ikke finne deg i å bli behandlet sånn. Du kommer til å miste all selvrespekt.

 

I et forhold skal man gi og ta like mye og begge må bidra for at den andre skal ha det bra. og ikke minst man skal ha det bra SAMMEN! Og dele ting SAMMEN, og gjøre ting SAMMEN...

[VåreSøteSmå]

Takk for svar alle sammen

Har snakket sammen igår kveld,og han innser at det var han som var urimelig.Og at han vil forsøke og hjelpe mer til.Jeg vet han elsker meg og vi har det egentlig fint,men dette ble mye når jeg stod med alt alene no siden jeg er høygravid med termin rett om hjørnet,og sliter en del med kraftig bekkenløsning osv.

Så vi får bare prøve og se.Forholdet fortjener en sjangse,både for ungene og våres egen del.For vi har følelser for hverandre og føler vi er ment for hverandre ellers.Var godt å snakke ut litt og godt at han endelig forstod det.(virket sånn ihvertfall).

 

[Elefanten Skrukkeskinn]

Fortell hvordan det går da? Håper han skjerper seg kraftig!

[*Nøtta*]

*tvi-tvi*